Skyfysikk

Skyfysikk er studiet av de fysiske prosessene bak dannelsen og veksten av skyer i tillegg til dannelsen av nedbør.

Skyer er bygd opp av mikroskopiske vanndråper (i såkalte varme skyer) eller ørsmå iskrystaller (kalde skyer) eller en blanding av begge. Disse kondenserer fra vanndamp i luften. Dette kan bare skje om forholdene ligger til rette for det. Når en sky er dannet, kan den løse seg opp eller tømme ut vannet som nedbør (regn, snø, hagl osv). Det er derimot flere faktorer som avgjør hva som faktisk skjer. Skyfysikk prøver å forklare de fysiske prosessene som ligger bak dette.

Skyer klassifisieres etter høyden de oppstår i, og utseende og egenskaper. De fleste skyene er enten stratiforme (lagdelte) eller cumuliforme (vertikalt utviklet). Så vi har stratus- og cumulusskyer som oppstår i lavee høyder (opp til 2 km). Skyer som oppstår i de høyeste områdene av troposfæren har forstavelsen cirro i navnet, og her finner vi cirrostratus og cirrocumulus. Skyer i midlere høyder har forstavelsen alto i navnet. I tillegg har en cumulonimbus som strekker seg gjennom hele troposfæren, fra et par hundre meter over bakken og helt opp til tropopausen. Cumulonimbusskyer kalles også tordenskyer, og er skyene som skaper tordenvær.