Slaget ved Praha i 1757

I Slaget ved Praha eller Slaget ved Štěrboholy den 6. mai 1757 møtte Fredrik den store sin prøyssiske styrke på 67 000 mann den østerrikske arméen på 60 000 mann. Østerrike tapte slaget, men siden Fredrik hadde tapt 14 300 mann, mente han at han ikke var sterk nok til å gå til angrep på Praha.

Opptakten

Etter at Fredrik hadde tvunget Sachsen til å overgi seg i 1756, overvintret han mens han la planer for å forsvare det lille kongedømmet sitt. Det var ikke i hans natur, heller ikke hans militærstrategi, å sitte i ro og forsvare seg. Han la derfor planer for nok et modig slag mot Østerrike.

Tidlig på våren marsjerte den prøyssiske arméen i fire kolonner over fjellovergangene mellom Sachsen og Schlesien fra Böhmen. De fire korpsene samlet seg ved den bøhmiske hovedstaden Praha. Selv om det var risikabelt, siden de adskilte avdelingene risikerte å komme i kamp alene, ble planen en suksess. Etter at korpset til Fredrik slo seg sammen med et korps under fyrst Moritz og general Bevern samen med Schwerin, gikk arméene mot Praha.

Østerrikerne hadde heller ikke holdt seg i ro. De ble først overrasket av det tidlige angrepet til Preussen, ledet av den dyktige østerrikske feltmarskalken Maximilian Ulysses Browne som med stor dyktighet hadde trukket seg tilbake og sendt arméen sin mot Praha. Her opprettet han en forsvarsposisjon øst for byen og en annen armé under fyrst Karl av Lorraine kom til og 60 000 mann var så klar på den østerrikske siden. Fyrsten tok nå kommandoen.

Den østerrikske arméen under von Browne hadde inntatt en nær uslåeleg posisjon på fjellene Ziska- og Tabor. Byen var på den venstre flanken deres, med et bratt juv i nord og en myrlendt fjellside med en elv i bunnen i vest. De to østerrikske kommandørene var ueinige i hva de skulle gjøre. Von Browne ønsket å gå til angrep, mens Karl valgte å vente på Konigseck som ble slått i slaget ved Reichenberg. De visste at han var på vei mot Praha, og kanskje kom til og med frem til Praha i tide.

Den 6. mai, rundt kl. 5 om morgenen, samlet den prøyssiske arméen seg i nord på høyden Prosek. Med 115 000 mann, sendte Fredrik Keith med 30 0000 mann på vestsiden av byen for å avskjære en eventuell fluktrute for østerrikerne. Østerrikerne gjorde seg klare for slaget og vendte mot nord og øst.

Slaget

Fredrik gav ordre om et øyeblikkelg angrep, men Schwerin overbeviste han om å rekognosere rundt den østerrikske høyre flanken. Han kom tilbake med informasjon om at svake hellende grønne sletter egnet seg bedre for angrep bak de østerrikske linjer. Den prøyssiske arméen marsjerte rundt kl. 7 og klarte stort sett å holde seg ute av syne frem til de østerrikske generalene merket bevegelsene rundt kl. 10. Feltmarskalk von Brown flyttet seks infanteriregimenter til en posisjon i sørøst.

Schwerin, sammen med general Winterfeldt, ble til slutt klare for et angrep. Angrepet ble ledet av infanteriet til Winterfeldt. Det prøyssiske infanteriet fant raskt ut at de ikke sto på en eng, men i restene etter fiskedammer. Da de kjempet seg gjennom, ble Winterfeldt truffet av en muskettkule. Det prøyssiske infanteriet vaklet og Schwerin ropte de fremover og førte de videre fra fronten. Han ble truffet flere ganger av østerrikske kanonprosjektiler. Da Fredrik hørte hva som skjedde, gav han ordre om å presse på.

Det østerrikske infanteriet merket den prøyssiske forvirringen og startet med å presse prøysserne nedover sletten igjen, og lage en åpning mellom seg selv og resten av den østerrikske linjen som fremdeles vendte mot nord. På dette tidspunktet ble von Brown dødelig skadet av det prøyssiske infanteriet og ble båret inn i Praha.

Da kong Fredrik og general von Zieten reorganiserte det prøyssiske infanteriet i sør for et nytt angrep oppdaget generalene Hautcharmoy og Bevern hullet i den østerrikske linjen og sendte infanteriet inn i mellom. Østerrikske kroater hadde gått til angrep på prøysserne nord for den østerrikske venstreflanken, men med hullet i den østerrikske linjen trakk de seg tilbake og dannet en ny linje som gikk sørover fra vestenden av Taborfjellet.

Den siste fasen av slaget startet rundt kl. 15 med at prøysserne gikk til angrep på den østerrikske linjen på flanken fra sør. Karl trakk seg inn i byen under dekket av kavaleriet sitt.

Ettervirkning

Østerrikerne hadde mistet 12 000 mann og 4 500 var tatt til fange.^[1]. Fredrik hadde selv mistet 14 000 mann, som var vanskelig å erstatte for lille Preussen, og våget derfor å ikke gå til angrep på Praha. Han tenkte som så at 40 000 soldater, samt 75 000 innbyggere, raskt ville gå tomme for mat.

Planene hans tok derimot ikke hensyn til den østerrikske arméen som var på vei mot ham, og som han møtte i slaget ved Kolin.

Litteratur

Groehler, Olaf: Die Kriege Friedrichs II., Brandenburgisches Verlagshaus, Berlin 1990, ISBN 3-327-00038-7
AMMANN, Friedrich. Die Schlacht bei Prag am 6. Mai 1757: Quellenkritische Untersuchungen. Heidelberg : Petters, 1887^{[død lenke]}
Schlacht bei Šterboholy 1757 : In den deutschen Geschichtswerken Schlacht bei Prag genannt. Prag : Svaz československého důstojnictva, 1933.^{[død lenke]}
Perrett, Bryan (1992). The Battle Book. London, England: Arms and Armour Press. ISBN 1-85409-328-2

Referanser

^ Perrett, Bryan (1992). The Battle Book. London, England: Arms and Armour Press. ISBN 1-85409-328-2. p. 240. Perrett, Bryan (1992). The Battle Book. London, England: Arms and Armour Press. ISBN 1-85409-328-2. p. 240.

Eksterne lenker

[1] Perrett, Bryan (1992). The Battle Book. London, England: Arms and Armour Press. ISBN 1-85409-328-2. p. 240. Perrett, Bryan (1992). The Battle Book. London, England: Arms and Armour Press. ISBN 1-85409-328-2. p. 240.

[1]