Hopp til innhold

Solrikse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Solrikse
Solriksas kallerop
Nomenklatur
Eurypyga helias
(Pallas, 1781)
Populærnavn
solrikse,
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenEurypygiformes
FamilieEurypygidae
SlektEurypyga
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig

Økologi
Habitat: langs sterkt overgrodde elver og vannveier
Utbredelse:

Solrikse (Eurypyga helias) er en rørdrumlignende fugl med habitat i tropiske regioner i Amerika. Den er eneste art i slekten Eurypyga og familien Eurypygidae. Denne familien og Rhynochetidae utgjør til sammen ordenen Eurypygiformes.

Taksonomi

[rediger | rediger kilde]
Solriksas vingemønster mimer en stor predator og skremmer vekk andre rovdyr

Solrikse ble tidligere plassert blant tranefuglene, men er nå plassert i sin egen orden. I enkelte aspekter av morfologien ligger solriksea nær hegrer, men dette synes å være resultat av konvergerende evolusjon på grunn av likheter i levemåte.

En annen gåtefull fugleart er kagu, også monotypisk i sin familie, som ble midlertidig plassert blant tranefuglene, men er nå plassert i sin egen familie under Eurypygiformes. Molekylære studier, som for eksempel Fain & Houde 2004,[1] bekrefter at kaguen er solriksens hverandres nærmeste nålevende slektninger og en egen delgruppe moderne fugler. Den svært så omfattende DNA-studien av Hackett et al.[2] bekrefter at solrikse og kagu er nært beslektet, og plasserte de som søstergruppe til seilerfugler.

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]

Solriksa finner en normalt nær elver og bekker i skogsvegetasjon i lavlandet opp til 900 moh. Den jakter fisk, vanninsekter, snegler, krabber og andre små virveldyr på lignende måte som hegrer gjør. Fuglen har generelt avdempet farger med fine lineære mønstre i svart, grått og brunt. Men fjærene som den bruker til å fly med har sterkere fargemønstre. Når vingene er spredt ut synes de lyse øyeflekkene i rødt, gult og svart. Denne drakten viser de for å imponere andre solrikser eller de mimer en stor predator for å verne seg selv og avkommet mot potensielle trusler.

I likhet med få andre arter har solrikser dun.

De bygger åpne reir i trær, og legger to egg med skjoldete tegninger. Ungene er godt utviklet ved klekking, men holder seg i reiret i flere uker.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Fain, Matthew G. & Houde, Peter (2004), Parallel radiations in the primary clades of birds. Arkivert 7. april 2013 hos Wayback Machine. Evolution 58(11): 2558-2573
  2. ^ Hackett, S. et al. (2008) "A Phylogenomic Study of Birds Reveals Their Evolutionary History " Science 320 (5884) 1763 – 1768

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]