Hopp til innhold

Sony Mobile Communications

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sony Mobile Communications
Offisielt navnソニー・エリクソン・モバイルコミュニケーションズ株式会社
Org.formKabushiki kaisha
BransjeForbrukerelektronikk, telekommunikasjonsbransjen
Etablert1. oktober 2001[1]
Etterfølger(e)SONY
Eier(e)Sony Mobile Communications AB (2001ukjent)[2]
Sony (ukjent–)
MorselskapSony (2001–)[3]
Ericsson (20012012)[3]
HovedkontorMinato
LandJapan
Produkt(er)programvare[4]
Nettsted Offisielt nettsted
Sony Ericsson K610i. Foto: Philip Gabrielsen

Sony Mobile Communications er et japansk underselskap av Sony, som produserer mobiltelefoner.

Selskapet ble etablert i 2001 under navnet Sony Ericsson Mobile Communications, som et fellesforetak mellom Ericsson og Sony, og begge de to eierselskapene opphørte sin egen mobiltelefonproduksjon etter dette. I 2012 kjøpte Sony opp Ericssons halvpart av selskapet, og fjernet Ericsson-delen av navnet.[5]

Selskapets hovedkontoret ligger i London, og de har «Forskning & Utviklingsavdelinger» i Sverige, Japan, Kina, USA og Storbritannia. Selskapet har til sammen ca. 5 000 ansatte. President er Hideki Komiyama, og viseadministrerende direktør er Anders Runevad.

Sony Ericsson lanserte sine første produkter i mars 2002, og har i dag et bredt spekter av produkter innen mobiltelefoni. Mobitelefonene deres er kjent for god skjermkvalitet, godt design, godt brukergrensesnitt, god minnekapasitet og gode underholdninginnhold.[trenger referanse] I 2005 introduserte de sin produktserie med Walkman-telefoner – W-serien. Denne serien har 17 modeller pr i dag; W300i, W200i, W550i,W560i,W595, W600i, W660i, W700i, W710i, W800i, W810i, W850i, W890i, W900i, W950i,W910i og W995.

I 2004 solgte Sony Ericsson 42,3 millioner mobiltelefoner, mot 27,2 millioner året før.[trenger referanse]

Ifølge analyseselskapet Gartner var Sony Ericsson verdens 4. største produsent av mobiltelefoner i første kvartal 2006, bak Samsung, Motorola og Nokia, med ca. 7 % av markedet. Sony Ericsson ble så i løpet av 2008 forbipassert av både LG, som da oppnådde en markedsandel på 8,6 %, og Apple, og avsluttet året som den 6. største mobiltelefonprodusenten.

I løpet av 2011 ble det klart at den Android-baserte Xperia-serien stod for mer enn 80 prosent av alt salget deres, og selskapets nye strategi var derfor for fremtiden å utelukkende tilby smarttelefoner, og disse kun med Android operativsystem, og dermed kutte all produksjon av enkle håndsett.[6]

Modellnavn

[rediger | rediger kilde]

En bokstav først i modellnummeret deler inn mobiltelefonene i serier:

  • T-serien – T68i var Sony Ericssons første mobiltelefon. T-serien var opprinnelig en Ericsson-serie
  • C-serien – CyberShot-telefoner, kameratelefoner
  • D-serien – Mobiler låst til T-Mobile
  • F- og V-serien – Mobiltelefoner låst til Vodafone, på nye telefoner etter 2008 står F for spilltelefoner.
  • J-serien – Lavpristelefoner (J står for Junior)
  • K-serien – Kameratelefoner
  • M-serien – Forenklet versjon av P-serien
  • P-Serien – Proffserie/PDA.
  • S-serien – Slide/skyvemobiler.
  • W-serien – Walkman-mobiler. Musikk er satt i fokus.
  • Z-serien – Kamskjellmobiler.
  • U-serien – Unike Touch Screen modeller (Aino og Satio)
  • X-serien – Xperia-mobiler

Jo høyere det etterfølgende tallet er, jo mer avansert er mobiltelefonen. Den siste bokstaven angir hvilket nettverk mobilen kan benyttes på: i står for International, c for China og a for America.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ www.sonyericsson.co.jp, arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b www.sony.com, besøkt 16. september 2024[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ National Software Reference Library[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Sony dropper «Ericsson»». VG Nett. 10. januar 2012. Besøkt 10. januar 2012. 
  6. ^ «Reddet av Android». Digi.no. 14. oktober 2011. Arkivert fra originalen 17. november 2011. Besøkt 3. november 2011. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata