Spartacus
| Spartacus | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Trakia[1] | ||
| Død | april 71 f.Kr.[2] Lucania | ||
| Beskjeftigelse | Gladiator, militær leder | ||
Spartacus (født ca 111 f.Kr., død sannsynligvis i 71 f.Kr.) var en romersk slave som ledet et stort slaveopprør i den romerske republikk, dagens Italia, mellom 73 f.Kr. og 71 f.Kr.. Hans hær av rømte gladiatorer slo flere romerske legioner i hva som er kjent som den tredje slavekrigen, et av de tre slaveopprørene i antikkens Roma. Krigen er også kjent som Gladiatorkrigen eller Spartacusopprøret. Spartacus kom opprinnelig fra Trakia og hadde vært leiesoldat i den romerske hær. Som den eneste lederen av slaveopprør i antikken ser han ut til å ha kjempet for et ideal. Han forbød uten hell opprørerne å eie gull og sølv og fordelte byttet likt på alle.
Selv ble han drept i et forgjeves angrep på general Crassus' hovedkvarter, etter å ha drept hesten sin slik at mennene hans så at flukt ikke lenger var noen mulighet. Crassus markerte sin seier over slavehæren med å korsfeste fangene. Hver førtiende meter på en strekning av femten mil langs Via Appia stod det oppstilt et kors med en fastspikret slave til skrekk og advarsel.[3] Kroppen hans ble ikke funnet, og det er derfor ikke kjent hva som virkelig skjedde med han.
Mål
[rediger | rediger kilde]Historikere har delte meninger om hva som var hensikten bak Spartacus' handlinger. Ingen av handlingene hans viser sterkt til at han prøvde å reformere det romerske samfunnet eller avskaffe slaveri.
Plutark skriver at Spartacus ønsket å rømme nord til Gallia Cisalpina og sende mennene sine tilbake til hjemmene deres. Hvis det å flykte fra den italienske halvøya virkelig var målet hans, er det usikkert hvorfor Spartacus vendte sørover etter å ha beseiret legionene befalt av konsulene Lucius Publicola og Gnaeus Clodianus, som ga han en klar passasje over Alpene.
Appian og Florus skriver at hensikten hans var å marsjere mot selve Roma. Appian sier også at han senere forlot dette målet, som kanskje ikke hadde vært mer enn en refleksjon av romersk frykt.
Basert på hendelsene i slutten av 73 f.Kr. og tidlig i 72 f.Kr., som antyder uavhengig opprørende grupper av rømte slaver og en uttalelse fra Plutark, ser det ut til at noen av de rømte slavene foretrakk å plyndre Italia istedenfor å rømme over Alpene.[trenger referanse]
Litterært
[rediger | rediger kilde]Den ungarskfødte britiske forfatteren Arthur Koestler skrev en roman om opprøret. Boken Gladiatorene (engelsk utgave: The Gladiators (1939)) som ble gitt ut på norsk noen år etter krigen, skildrer en utvikling fra et rettferdig opprør mot et nådeløst regime til et like nådeløst og blodig svar
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ www.ne.se[Hentet fra Wikidata]
- ^ warfarehistorynetwork.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tom Holland: Rubicon (s. 130), forlaget Gyldendal, Oslo 2008, ISBN 82-05-35105-8