Kasakhstan: Forskjell mellom sideversjoner

Republikken Kasakhstan
Qazaqstan Respublikası Respublika Kazakhstan
Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
Meniñ Qazaqstanım, «Mitt Kazakhstan»
Innbyggernavn		Kasakhstaner, kasakhstansk
Grunnlagt		1991
Oppkalt etter		kasaker
Hovedstad		Astana
Tidssone		UTC+5[1]
Areal  – Totalt  – Vann		Rangert som nr. 9 2 724 900 km² 0 %
Befolkning  – Totalt		Rangert som nr. 60 19 002 586 (2021)
Bef.tetthet		6,97 innb./km²
HDI		0,811 (2021)
Styreform		Republikk
President		Qasym-Jomart Toqaev
Statsminister		Oljas Bektenov
Offisielle språk		Kasakhisk og russisk
Uavhengighet fra		Sovjetunionen 16. desember, 1991
Valuta		Kasakhstansk tenge (KZT)
Nasjonaldag		16. desember
Nasjonalsang		Meniñ Qazaqstanım
ISO 3166-kode		KZ
Toppnivådomene		.kz
Landskode for telefon		+7
Landskode for mobilnett		401
Kasakhstan på Commons

Kasakhstan, offisielt Republikken Kasakhstan, er et land i Sentral-Asia. Det grenser til Russland, Folkerepublikken Kina, Turkmenistan, Kirgisistan og Usbekistan, i tillegg til kystlinjen mot Det kaspiske hav. Kasakhstan har ca. 15 millioner innbyggere, og har et areal på 2 717 300 km². Hovedstaden er Astana (tidligere Nur-Sultan).

Kasakhstan er verdens niende største land etter areal, og den største innlandsstaten. Landet består av flate områder, stepper, taigaer (sibirsk skogland), steile dalstrøk, åser, deltaer og snøkledde fjell, og ørkener. Landet er tynt befolket, og befolkningstettheten er mindre enn seks personer per kvadratkilometer. Kasakhstan er etnisk og kulturelt mangeartet, delvis på grunn av masseforflytninger av flere etniske grupper til landet i Stalin-tiden. Kasakhere er den største etniske gruppen, men landet har også 131 andre folkegrupper, inkludert russere, ukrainere, usbekere, og tatarer.

Naturgeografi

Utdypende artikkel: Kasakhstans geografi

Med et areal på rundt 2 717 300 km² er Kasakhstan mer enn dobbelt så stort som de fire andre sentralasiatiske republikkene til sammen. Landet grenser mot Turkmenistan, Usbekistan og Kirgisistan i sør, Russland i nord, Russland og Kaspihavet i vest og Xinjiang i Kina i øst.

Det er stor topografisk variasjon innen Kasakhstan. Det meste av landet ligger mellom 200 og 300 meters høyde, men langs kysten av Kaspihavet finner man noen av de laveste høydene på jorden. Det høyeste punktet, Khan Tengri-fjellet i Tian Shan-kjeden, er 7 010 meter høyt. Mange av toppene i fjellkjedene Tian Shan og Altai er snødekte året rundt, og smeltevann herfra er kilde til de fleste av Kasakhstans elver.

9,4 % av landområdet i Kasakhstan består av blandet prærie og skog eller skogløs prærie, primært i nordlige deler og i området rundt Uralelven. Mer enn tre fjerdedeler av landet, inkludert hele det vestlige området og mesteparten av det sørlige, er enten delvis ørken (33,2 %) eller ørken (44 %). Terrenget her er bart og erodert, med store sanddyner i ørkenene Kysylkum og Moyunkum.

Demografi

befolkningspyramide, 2005. Fordeling i alder og kjønn.

Det amerikanske folketellingsbyråets internasjonale database lister Kasakhstans nåværende befolkning til 16 763 795 innbyggere mens Forente nasjoners kilder som Verdensbanken gir beregning for 2002 på 14 794 830. Den siste tiårsfolketellingen som ble holdt mellom 28. februar og 6. mars 2009 ga et resultat på 16 004 800 mennesker registrert i Kasakhstan.

Etniske kasakhere representerer 63 prosent av befolkningen og etniske russere 24 prosent, med en rik fordeling av mange andre grupper, inkludert tatarer, ukrainere, usbekere, belarusere, uighurere, aserbajdsjanere, polakker,, og litauere. En del minoriteter, som etniske tyskere som tidligere hadde bosatt seg i Russland, særlig volgatyskere, og ukrainere, koreanere, kurdere, tsjetsjenere, meskhetiske tyrkere, og russiske politiske opposisjonelle som ble deportert av Stalin til Kasakhstan i 1930-årene og 1940-årene; en del større arbeidsleirer (Gulag) eksisterte i landet.

Det skjedde også en betydelig russisk innvandring i forbindelse med Jomfrulandplanen og det sovjetiske romfartsprogrammet under Khrusjtsjov-tiden. Det var også en liten, men aktiv jødisk samfunn. Før 1991 var det en million tyskere i Kasakhstan, men de fleste av dem fikk lov til å utvandre til Tyskland etter at Sovjetunionen gikk i oppløsning. De fleste medlemmer av den lille minoriteten av pontiske grekere har utvandret til Hellas. På slutten av 1930-årene ble de tusener av koreanere i Sovjetunionen deportert til Sentral-Asia. Dette folket er i dag kjent som Koryo-saram.

Språk

Kasakhstan er et tospråklig land: kasakhisk, snakket av 64,4 prosent av befolkningen, har status som nasjonalt språk eller «statsspråk», mens russisk, som er snakket av bortimot alle, er erklært som «offisielt» språk, og blir rutinemessig benyttet i forretningslivet. Engelsk har blitt populært å kunne blant de unge etter at Sovjetunionen falt sammen, og 30 prosent av de som bor i storbyene, særlig de yngre snakker rimelig bra engelsk. Et annet utenlandsk språk som er mer eller mindre populært er tyrkisk på grunn av Tyrkias umiddelbare nærhet og likhet til kasakhisk.

I 1990-årene utvandet mange av landets russiske og volgatyske innbyggere, en prosess som begynte i 1970-årene. Dette var en betydelig faktor i å gi innfødte kasakhere et flertall i befolkningen, foruten at disse også hadde en høyere fødselsrate og økte ved innvandring av etniske kasakhere fra Kina, Mongolia og Russland.

Religion

Kasakhstan er en sekulær stat, og religion har ingen spesielt viktig posisjon i landet. Til en studie svarte 45 % av landets befolkning at «religion ikke er en viktig del av livet».

70 % av befolkningen regner seg selv som muslimer, der den største bevegelsen er sunniislam, i tillegg til en stor mengde ortodokse kristne, som utgjør 25 % av befolkningen.

Historie

Kasakhstans president fra 1991 til 2019, Nursultan Nazarbajev

I det meste av sin historie har området som utgjør dagens moderne stat Kasakhstan vært bebodd av nomadiske stammer. På 1500-tallet fremsto kasakherne som en egen nasjonal gruppe, delt inn i tre hovedflokker. Russerne begynte å avansere inn på det kasakhstanske steppene på 1700-tallet, og ved midten av 1800-tallet var hele Kasakhstan en del av Det russiske keiserdømmet. Etter den russiske revolusjonen i 1917 og den påfølgende borgerkrigen ble området Kasakhstan reorganisert flere ganger før det ble den kasakhisk-sovjetiske sosialistrepublikken i 1936 og som en del av Sovjetunionen. I løpet av 1900-tallet var Kasakhstan område for flere større sovjetiske prosjekter, inkludert Jomfrulandplanen til Nikita Khrusjtsjov, Bajkonur kosmodrom (verdens største og eldste fungerende rakettoppskytingsbase) og semipalatinsk testområde, Sovjetunionens hovedområde for å teste atomvåpen.

Kasakhstan erklærte seg som en uavhengig stat den 16. desember 1991 som den siste sovjetiske republikk. Lederen fra kommunisttiden, Nursultan Nazarbajev, ble landets nye president. Han var kjent som en autoritær leder hvis regime gjorde seg skyldig i hyppige menneskerettighetsbrudd og utbredte valgmanipulasjoner. Siden 1991 har Kasakhstan etterstrebet en balansert utenrikspolitikk og arbeidet for å utvikle landets økonomi, særlig hydrokarbonindustrien. Mens landets økonomiske utsikter er blitt stadig bedre, har president Nazarbayev opprettholdt streng kontroll over landet politikk. Landets internasjonale prestisje har langsomt bedret seg. Landet er i dag betraktet som en dominerende stat i Sentral-Asia. Kasakhstan er et medlem av mange internasjonale organisasjoner, blant annet Forente nasjoner, NATOs Samarbeid for fred, Samveldet av uavhengige stater, og Shanghai-gruppen. I 2010 hadde Kasakhstan formannskapet i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa.

Den 4. januar 2022 brøt det ut opptøyer som startet med demonstrasjoner mot høye gasspriser. Rådhuset i Almaty ble stormet, presidenten innførte nasjonal unntakstilstand, og statsminister Askar Mamin gikk av. En styrke fra Den kollektive sikkerhetspakten kom til landet, og opprøret ble slått ned.

Politikk og administrasjon

Administrativ inndeling

Kasakhstan var inndelt i 14 oblaster (kasakhisk: облыстар), som igjen er oppdelt i distrikter (kasakhisk: аудандар).

I 2022 besluttet president Tokayev å etablere 3 nye oblaster i Kasakhstan. Abai oblast, Jetisu oblast og Ulytau oblast ble opprettet og hovedstaden i Almaty oblast ble flyttet fra Taldykorgan til Qonayev. Endringene var gjeldende fra 8. juni 2022.

Oblaster før endringen i 2022

Oblast Hovedstad Areal (km²) Befolkning Akmola Kokshetau 121 400 0,829 000 Aqtöbe Aktobe 300 600 0,661 000 Almaty(1) Almaty 000,324,8 1 226 300 Almaty oblast Taldykorgan 224 000 0,860 000 Astana(1) Astana 000,710,2 0,600 200 Atyrau Atyrau 118 600 0,380 000 Bajkonur(2) Bajkonur 000,057 0,070 000 Øst-Kasakhstan Oskemen 283 300 0,897 000 Karaganda Karaganda 428 000 1 287 000 Kostanaj Kostanaj 196 000 0,975 000 Qızılorda Kyzylorda 226 000 0,590 000 Mangystau Aktau 165 600 0,316 847 Nord-Kasakhstan Petropavlovsk 123 200 0,586 000 Pavlodar Pavlodar 124 800 0,851 000 Sør-Kasakhstan Tsjimkent 118 600 1 644 000 Vest-Kasakhstan Oral 151 300 0,599 000 Zhambyl Taraz 144 000 0,962 000

Kasakhstans provinser

Noter:

• (1) Byene Almaty og Astana har status som «statlig viktig by» og hører ikke inn under noen oblast.
• (2) Byen Bajkonur har spesiell status ettersom den er utleid til Russland med Bajkonur kosmodrom til 2050.^{[trenger referanse]}

Hver oblast ledes av en «akim» (guvernør) utpekt av presidenten. Kasakhstans regjering flyttet hovedstaden fra Almaty til Astana 10. desember 1997.

Statsministre

• Sergey Tereshchenko (1991–1994)
• Akezhan Kazhegeldin (1994–1997)
• Nurlan Balgimbayev (1997–1999)
• Qasym-Jomart Toqaev (1999–2002)
• Imangali Tasmagambetov (2002–2003)
• Danijal Akhmetov (2003–2007)
• Karim Massimov (2003–2012)
• Serik Akhmetov (2012–2014)
• Karim Massimov (2014–2016)
• Bakhytzhan Sagintayev (2016–2019)
• Askar Mamin (2019–2022)
• Älihan Smaiylov (2022–2024)
• Roman Sklyar (2024)
• Oljas Bektenov (2024–)

Kasakhstan hadde visepresident i perioden 1991–1996.

Næringsliv

Kasakhstan er den største republikken i Sentral-Asia fra det tidligere Sovjetunionen, og har store mengder med fossilt brensel og forskjellige mineraler. Etter at Sovjetunionen gikk i oppløsning ble det økonomisk krise i området, men regjeringen lyktes i å gjennomføre økonomiske reformer. Kasakhstan har nå en stabil økonomi, og den tidligere fattigdommen er redusert, hovedsakelig på grunn av olje.

Kasakhstan og Kina startet et samarbeid med å bygge en oljeledning, kalt Atasu-Alashankou-rørledningen, fra Kaspihavet til Kina, og dette prosjektet sto ferdig i 2006. Kasakhstan er nå det rikeste landet i Sentral Asia.^{[trenger referanse]} Det har et banksystem som ligner på det i Øst-Europa. Fortsatt lever likevel 19 % av befolkningen i ekstrem fattigdom.

Økonomiske nøkkeltall	Verdi	% av BNP	År, kilde
BNP	77,2 mrd US$		2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken)	9,40 %		2005, UNDP
Konsumpriser	7,50 %		2004, UNDP
Arbeidsløshet	8,0 %		2004, UN Statistics
Handelsbalanse	5,05 mrd US$		2005, UNDP
Betalingsbalanse	-0,72 mrd US$		2005, UNDP
Utviklingshjelp	0,19 mrd US$		2005, UNDP
BNP per innb	3.783 US$		2005, UNDP

Samfunn

Urbanitet

Største byer

• Almaty (Alma-Ata)
• Astana (Akmola)
• Atyrau
• Karaganda
• Kostanay
• Semej
• Zjeskasgan

Museer

• Nasjonalmuseet i Kasakhstan
• Arkeologisk museum i Kasakhstan
• Naturmuseet i Kasakhstan
• Friluftsmuseet Atameken

Verdensarvsteder - oppføring på UNESCOs lister

Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

• Verdensarvsteder i Kasakhstan liste
• Mausoleet til Khoja Ahmed Yasawi
• Helleristningene i Tamgaly
• Saryarka – stepper og innsjøer i nordre Kasakhstan

• Silkeveien
• Vestlige Tien Shan

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

• 2014 – Dombra Kuy, tradisjonell musikk
• 2014 – Tradisjonell kunnskap om å lage jurt
• 2015 – Aitysh/Aitys, improvisasjonskunst
• 2016 – Kuresi i Kasakhstan, bryting
• 2016 – Falkoneri
• 2018 – Dede Qorqud/Korkyt Ata/Dede Korkut, episk kultur, folkeeventyr og musikk
• 2018 – Tradisjonelle vår-festligheter med kasakhiske hester
• 2020 – Tradisjonelt intelligens- og strategispill: Togyzqumalaq, Toguz Korgool, Mangala/Göçürme

Kasakhstan – Norge, bilaterale forhold

Politisk samarbeid

Den 2. januar 1992 anerkjente Kongeriket Norge Republikken Kasakhstans uavhengighet. Den 5. juni 1992 ble det etablert diplomatiske forbindelser mellom de to landene.

Den 21. juni 2004 åpnet Kasakhstan en diplomatisk representasjon i Oslo. Representasjonen ble i mars 2012 omgjort til ambassade, ved president Nursultan Nazarbajevs resolusjon.

I april 2019 ble Yerkin Akhinzhanov Kasakhstans ambassadør til Norge. Ole Johan Bjørnøy er Norges hjemmebaserte ambassadør til Kasakhstan.

Kasakhstans første president Nursultan Nazarbajev hadde et offisielt besøk til Oslo i april 2001. Han hadde møter med kong Harald V, statsminister Jens Stoltenberg og Stortingets visepresident Hans Johan Røsjorde. Det ble signert en rekke bilaterale dokumenter, blant annet Felleserklæring om den videre utviklingen av de bilaterale fobindelsene og samarbeidet mellom Kasakhstan og Norge. Nazarbajev holdt også et foredrag om Kasakhstans utenrikspolitikk i Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI). Videre ble det arrangert et møte med representanter fra olje- og gassektoren, telekommunikasjonsbransjen, den maritime sektoren og reiselivs- og byggebransjen i Norge.

Norges statsminister Erna Solberg og Kaskhstans tidligere president Norsultan Nazarbayev.

Statsminister Kjell Magne Bondevik besøkte Kasakhstan i 2004, og kronprins Haakon besøkte landet i 2010. I oktober 2018 møtte president Nursultan Nazarbajev statsminister Erna Solberg under ASEM-toppmøtet (Asia-Europe Meeting) i Brussel.

Den 25. september 2019 fant det sted et møte mellom Kasakhstans utenriksminister Mukhtar Tleuberdi og Norges utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide under den 74. sesjonen av FNs generalforsamling.

Den juridiske rammen for det bilaterale samarbeidet mellom de to landene inkluderer Overenskomst til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og formue, Avtale om tilbaketaking av personer, Avtale om fritak for visumplikt for innehavere av diplomatpass, Avtale om internasjonal veitransport og en rekke andre dokumenter.

Som en del av den tverrparlamentariske dialogen besøkte daværende leder for Stortingets utenriks- og forsvarskomité Anniken Huitfeldt og medlem av Stortingets energi- og miljøkomité Åsmund Aukrust Kasakhstan i 2018.

Norges tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik og Kasakhstans tidligere president, Norsultan Nazarbayev, undertegner bilaterale avtaler mellom de to landene.

Kronprins Haakon Magnus av Norge og Kasakhstans tidligere president, Norsultan Nazarbayev møttes på "the Kazakh-Norwegian Business Forum" in Astana i 2004.

Handel og økonomisk samarbeid

Ifølge Kasakhstans finansdepartement beløp handelen mellom de to landene seg til 82 millioner dollar i perioden januar–november 2019. Kasakhstans eksport til Norge utgjorde 8 millioner dollar og importen fra Norge til Kasakhstan utgjorde 74 millioner dollar. I 2018 var den 60 millioner dollar, Kasakhstans eksport til Norge utgjorde 15 millioner dollar og importen fra Norge til Kasakhstan utgjorde 45 millioner dollar.^{[trenger referanse]}

Ifølge Kasakhstans nasjonalbank var direkte investeringer (reinvesterte inntekter) fra Norge til Kasakhstan 2,1 millioner dollar i de tre første kvartalene i 2019. I 2018 var direkte investeringer fra Norge til Kasakhstan 1,1 millioner dollar.

Per november 2019 opererte 25 juridiske enheter, filialer og representasjonskontorer med norsk deltakelse i Kasakhstan, blant annet oljeserviceselskapet North Caspian Engineering og DNV GL Kazakhstan.

Norway Kazakhstan Chamber of Commerce and Industry med leder Alexander Khrol fra Nord Development AS har vært i drift siden 2015. En honorær konsul har blitt utnevnt med sikte på å fremme handel og økonomisk samarbeid mellom de to landene og å inkludere små og mellomstore bedrifter i felles investeringsprosjekter.

Den 24. september 2019 undertegnet KazMunayGaz og Equinor avtale om felles aktiviteter i den kazakhstanske hovedstaden Nur-Sultan.

Kulturelt og humanitært samarbeid

I 2002 gjennomførte UNESCO sammen med Norwegian Funds-in-Trust et prosjekt om forvaltning, bevaring og promotering av helleristningene i Tamgaly-kløften. Dette resulterte i at helleristningene i 2004 ble tatt med på UNESCOs verdensarvliste. Samarbeidsprosjektet Kurgan DNA har studert mulige etnografiske og kulturelle bånd mellom folk i Kasakhstan og Norge. Analysen av det samlede genetiske materialet har bekreftet at over 50 % av den norske befolkningen har på farssiden en nær genetisk forbindelse med befolkningen som bodde i forhistorisk tid i dagens Kasakhstan.^{[trenger referanse]}

I 2020 begynte Kasakhstans ambassade arbeid med å publisere en liste over falne sovjetiske soldater med kasakhstansk bakgrunn som ble gravlagt i Norge i perioden 1941–1945.

Fotnoter

Type nummerering

Eksterne lenker

• (en) Offisielt nettsted
• (en) Kazakhstan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Kazakhstan – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) Statistikk og andre data om Kasakhstan i FN-sambandets nettsted Globalis.no