Uganda

Republikken Uganda
Jamhuri ya Uganda (Swahili)
Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
Kwa Mungu na Nchi Yangu (Swahili)
Innbyggernavn		Ugander, ugandisk‌
Grunnlagt		1962
Hovedstad		Kampala
Tidssone		UTC+3
Areal  – Totalt  – Vann		Rangert som nr. 83 241 038 km² 15,39 %
Vannfylt arealandel		18,2 %
Befolkning  – Totalt		Rangert som nr. 35 47 123 531 (2021)
Bef.tetthet		195,5 innb./km²
HDI		0,525 (2021)
Styreform		Republikk
President		Yoweri Museveni
Statsminister		Robinah Nabbanja
Offisielle språk		Swahili regionalt også luganda og Engelsk
Uavhengighet fra		Storbritannia 9. oktober 1962
Valuta		Ugandisk shilling (UGX)
Nasjonaldag		9. oktober
Nasjonalsang		«Oh Uganda, Land of Beauty»
ISO 3166-kode		UG
Toppnivådomene		.ug
Landskode for telefon		+256
Landskode for mobilnett		641
Uganda på Commons

Uganda er en republikk i Afrika som har felles grenser med Tanzania, Rwanda, Den demokratiske republikken Kongo, Sør-Sudan og Kenya. Viktige eksportvarer er kaffe, te og bomull. Viktige importvarer er maskiner, levende dyr og kjemikalier. Viktige handelspartnere er Kenya, Storbritannia og Japan.

Demografi

Folketallet er beregnet til 45,7 millioner (2020).

Befolkningen er delt inn i en rekke etniske grupper med til dels store forskjeller i kultur og språk. Cirka 70 prosent av befolkningen snakker bantuspråk. I 1960-årene var det cirka 80 000 asiater i Uganda, de var hovedsakelig av indisk og pakistansk herkomst. Disse ble utvist av president Idi Amin i 1972, bare omkring 1000 ble igjen. De utviste fikk 90 dager på å forlate landet og fikk bare med seg et minimum av bagasje og femti pund sterling. Til forskjell fra Kenya og Tanzania har Uganda aldri hatt noen stor befolkning av europeiske kolonister.

Størstedelen av befolkningen bor på landsbygda, kun 31 prosent bor i byene.^{[trenger referanse]} Folketettheten er størst langs nordkysten av Victoriasjøen, hvor flere av de største byene ligger. Landets nordlige områder er tynt befolket. De største byene er hovedstaden Kampala med 773 500 innbyggere i 1991. På andreplass kommer Jinja med 61 000 innbyggere.

Historie

Mange antropologer liker å kalle området i Afrika der Uganda ligger for menneskets vugge. Det er sannsynlig at Uganda tidligere var dekket av tett tropisk regnskog, som var bebodd av pygmestammer som var jegere og samlere. For omtrent 2000 år siden ble disse stammene presset vekk av landbruksdyrkende bantufolk. Omkring det 18. århundre dominerte to etniske grupper det nåværende Uganda: bantustammer i sør som levde av jordbruk, og nomadiske stammer i nord, niloterne. Fra det 15. århundre eksisterte det i den sørlige delen av det nåværende Uganda et aristokrati som delvis eksisterer den dag i dag. Blant disse hadde kongerikene Buganda og Bunyoro ledende roller.

Allerede før europeernes inntog på 1800-tallet var det arabiske kjøpmenn i området nord for Victoriasjøen. Det eksisterte dengang tre kongeriker: Bugunda, Bunyoro-Kitara og Ankole. Arabernes handelsmotiv var elfenben og slaver. I noen områder etablerte islamsk tro seg. I mange andre deler av landet opprettholdt naturreligionene sin stilling.

Omkring 1860 gjennomdaget de britiske forskere James Augustus Grant og John Hanning Speke kilden til Nilen. På samme tid begynte den europeiske kolonialisering av Øst-Afrika. Samuel Baker avviste de tidligere legender om at det indre Afrika var et sted med utbredt kannibalisme. De første europeerne som slo seg ned i området, var katolske og protestantiske misjonærer. De håpet på å omvende/døpe store befolkningsgrupper til kristendom på kort tid, mens islam fortsatt ikke hadde ordentlig fotfeste.

Britisk koloni

I årene 1884–1885 ble de to kolonimaktene i området, Tyskland og Storbritannia enige om Storbritannias krav på det østafrikanske høylands- og sjøområde. I andre kontrakter i 1886 og 1890 ble områdene videre oppdelt. Det såkalte Deutsch-Ostafrika ble opprettet på området der Tanzania, Rwanda og Burundi ligger i dag. Det som i dag er Uganda og Kenya ble samlet i British East Afrika.

I 1888 ble området underlagt Det britiske ostindiske kompani. Herfra ble Storbritannias økonomiske og politiske interesser styrt. De forhandlet også frem flere beskyttelseskontrakter med kongeriket Buganda. I året 1893 krevde Sir Gerald Portal i Entebbe, hvor landets nåværende internasjonale flyplass ligger, Uganda til den engelske krone. I 1894 ble Uganda en del av et britisk protektorat. Man måtte deretter føre noen mindre kriger for å stoppe motstanden blant de originale befolkningsgruppene mot et kolonialt statssystem. I 1902 ble området British East Afrikas oppdelt i to forvaltningsenheter som svarer til nåværende områder fra Uganda og Kenya.

Økonomien i kolonitiden begrenset seg til eksport av jordbruksvarer som bomull og kaffe. I motsetning til Kenya forble antallet europeiske innflyttere lite, så landbruksmetodene ble preget av den lokale kunnskap. Etter byggingen av jernbanen gjennom de britiske koloniene, flyttet mange asiater til Uganda. De har i etterkant stått for en stor del av handelen og industrialiseringen i Uganda.

Uavhengighet

På 1950-tallet startet en viss demokratiseringsprosess, det oppstod partier og en såkalt kongres. I 1962 ble Apolo Milton Obote landets første statsminister, samtidig med at landet ble uavhengig. Idet Obote forsøkte å oppløse det gamle kongeriket, noe som delvis medførte massakre, fjernet han seg fra befolkningen. Dette ble utnyttet av Idi Amin. I januar 1971, mens Obote var i utlandet overtok Amin kontrollen. Dette ble i visse kretser i inn- og utland hilst velkommen, men Amins omdømme endret seg i etterkant.

Idi Amin

De åtte år Amin regjerte var preget av massive menneskerettighetsbrudd og økonomisk nedgang. Forfølgelse og massakre av etniske grupper (særlig acholi og lango) som tidligere støttet Obote, førte til 100 000-300 000 drepte. Han førte en svært mislykket økonomisk politikk særlig etter at han utviste landets asiatiske befolkningen i 1972. Disse stod for en betydelig del av håndverk og handel. Interne stridigheter i militærregimet var betydelig og førte til at de fleste militærledere ble drept.

Etter 1979

I april 1979 ble byen Kampala «befridd» av ugandiske frigjøringsstyrker og tropper fra Tanzania, og Idi Amin ble fordrevet fra Uganda. Etter noen overgangspresidenter vant Obote valget i desember 1980. Yoweri Museveni, på den tiden en høyere offiser i hæren, anklaget Obote for valgfusk og gikk «ut i bushen», det vil si startet en geriljakrig. De nærmeste årene var preget av en brutal borgerkrig som etterhvert førte til en sammenbrudd av regjeringen slik at Museveni kunne overta makten i januar 1986.

Museveni har vært landets president siden. Han var ansett som en ny type afrikansk leder, mer åpen og interessert i landets utvikling, særlig på 1990-tallet. Dette har blitt noe revidert i de senere år. I Uganda har totalt sett hatt en positiv utvikling under hans regjering hans presidentperiode ble landet involvert i flere kriger som borgerkrigen i Kongo 1998–2003 og intern i landet mot opprørsgruppen Herrens motstandsarmé.

Museveni har prøvd å skaffe seg legetimitet gjennom omdiskuterte valg for eksempel i 2001, 2006 og sist i februar 2011. Siden 2005 er flere partier tillatt, men valgfusk fra regjeringens side er vanlig. Likevel må en regne med at presidenten har betydelig støtte i landet. Etter valget i februar 2011 har protester mot regjeringen blitt slått ned på med overraskende brutalitet

Politikk og administrasjon

Landets nåværende president, Yoweri Museveni, har vært ved makten siden 1986.

Landets president er både statsoverhode og regjeringssjef. Presidenten utnevner en statsminister som hjelper ham i arbeidet. Parlamentet dannes fra et National Assembly, som består av 300 medlemmer. 81 av dem nomineres av ulike interessegrupper, som kvinner og Ugandas forsvar. De andre medlemmene velges for en periode på fem år.

Museveni har maktet å stabilisere store deler av Uganda, men LRA (Herrens motstandsarme) og regjeringsstyrkene kriger i nord. Denne krigen har pågått siden Museveni overtok, og brer seg nå (2006) også over i nabolandene Sudan og Kongo. Norske Redd Barna har karakterisert situasjonen i Nord-Uganda som «verdens verste systematiserte overgrep mot barn», og FN karakteriserer Nord-Uganda som en av verdens oversette humanitære katastrofer. 1,6 millioner mennesker er drevet på flukt men LRA og regjeringsstyrkene fortsetter kampene. Halvparten av Uganda sitt statsbudsjett kommer fra utenlandsk bistand. Direkte budsjettstøtte over flere år har ikke maktet å forhindre at over 10 millioner ugandere lever i absolutt fattigdom. Direkte statsstøtte benyttes i Uganda, et land som herjes av borgerkrig, og som i tillegg er gjennomsyret av korrupsjon.

Menneskerettigheter

Utdypende artikkel: Menneskerettigheter i Uganda

Menneskerettighetssituasjonen i Uganda var svært dårlig under Idi Amins diktatur. Landet har fortsatt store problemer med å gjennomføre allmenne menneskerettigheter og i 2008 er det så mange som tretten sikkerhetsorganisasjoner tilknyttet Musevani sitt styre. Noen av disse er kun ansvarlige overfor presidenten, og er ikke ansvarlige overfor parlamentet. Organisasjonene fører saker mot motstandere av regimet, gjennomfører bortførelser, forsvinninger, drap, og opptrer både uavhengig og i samarbeid med andre organisasjoner, og i samarbeid med politiet i Uganda. De er også involvert i brudd på menneskerettighetene er også involvert i forfølgelse av media og den politiske opposisjonen.

Situasjonen til homofile

Homofiles rettigheter har stadig blitt dårligere i Uganda de siste årene. I begynnelsen av 2014 skrev president Museveni under på en lov som åpnet for å straffe «gjengangshomofile» med livstid i fengsel. Dette førte til en debatt i Norge om bistandsmidler burde stanses, eller om man burde åpne for dialog.

Næringsliv

Økonomiske nøkkeltall	Verdi	% av BNP	År, kilde
BNP	9,3 mrd US$		2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken)	5,56 %		2005, UNDP Database
Konsumpriser	3,5 %		2004, UNDP Database
Arbeidsløshet	3,0 %		2003, UN Statistics (unstats.un.org)
Handelsbalanse	-1,24 mrd US$		2005, UNDP Database
Betalingsbalanse	-0,26 mrd US$		2005, UNDP Database
Utviklingshjelp	1,20 mrd US$		2005, UNDP Database
BNP per innb	316 US$		2005, UNDP Database

Helse i Uganda

I 2015 var forventet levetid ved fødsel 60 år for menn og 64 år for kvinner. Barnedødeligheten viser at 46 barn under fem år dør per 1000 fødte (2019).

Majoriteten av dødsfallene skyldes^{[trenger referanse]} smittsomme sykdommer som HIV/AIDS, Malaria, luftveisinfeksjoner og diare. Høye risikofaktorer for dødelighet omfatter feilernæring hos mor og barn, ubeskyttet sex, kontaminert drikkevann, dårlige sanitærforhold og luftforurensning. I 2015 var det 1, 5 mill. HIV smittede i Uganda.

Uganda har både offentlige og private helseaktører. Det offentlige tilbudet er fordelt mellom nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, der de lokale tjenestene baserer seg på frivillighet fra helsearbeidere i desentraliserte landsby på nivå 1 (Village Health Teams). Neste nivå er Helsesenter 2, som er en poliklinikk tjeneste operert av en sykepleier. Videre er det Helsesenter 3, som har sengeplasser, enkel diagnose og mor/barn tjenester. Helsesenter 4 rangerer øverst med tjenester som blodtransfusjoner og akutte barseltjenester. I tillegg fins det private sykehus og helsestasjoner styrt av religiøse og frivillige organisasjoner.^{[trenger referanse]}

Verdens helseorganisasjon sitt millenniumsmål nr. 4 om å redusere barnedødeligheten med 2/3 fra 1990 til 2015 ville tilsi en reduksjon på 4,4 % per år. Uganda er mellom de landene i Afrika sør for Sahara som har redusert barnedødeligheten for barn under 5 år med mer enn 6 % per år.

Barnedødelighetsrate per 1000 levendefødte (2004–2015)

Dato	Verdi	Endring
2015	54.6	-4.04 %
2014	56.9	-5.64 %
2013	60.3	-5.93 %
2012	64.1	-8.17 %
2011	69.8	-7.18 %
2010	75.2	-6.12 %
2009	80.1	-6.75 %
2008	85.9	-7.14 %
2007	92.5	-7.22 %
2006	99.7	-7.17 %
2005	107.4	-7.09 %
2004	115.6

Samferdsel

Jernbanene i Uganda er eid av selskapet Uganda Railways Corporation (URC). Selskapet ble dannet i 1977 etter at East African Railways Corporation (EARC) ble delt og URC overtok de delene av jernbaneanleggene som lå i Uganda.

Oppføring på UNESCOs lister

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

• Bwindi Impenetrable nasjonalpark – landskapsvern, biologisk mangfold
• Ruwenzori nasjonalpark – landskapsvern, høyfjellsområde
• Bugandakongenes graver / Kasubi Tombs – minner etter tidligere statsdannelse

Mesterverk i muntlig og immateriell kulturarv

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

• 2005 – Det tradisjonelle håndverket i klesproduksjonen

Se også

• Liste over byer i Uganda
• War/Dance

Litteratur

• Afrika. Oslo: Schibsted. 1979. s. 56. ISBN 8251607450. 
• Lundstøl, Sigrun Riedel (1995). Land i Afrika. Oslo: Faktum. s. 55. ISBN 8254002312. 

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (en) Uganda – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Uganda – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) Statistikk og andre data om Uganda i FN-sambandets nettsted Globalis.no

• (no) Bakgrunnsinformasjon om konflikten i regionen hos FN-sambandets nettsted Globalis.no

• Uganda Arkivert 18. oktober 2015 hos Wayback Machine. CIA World factbook
• The Monitor