Hopp til innhold

Spline

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En spesiell type spline, bezier kurve

En spline er i matematikk en funksjon definert stykkevis av polynom.

Innen data, databasert design og datagrafikk refererer spline til en delvis parametrisk polynomfunksjon. Innen disse feltene er spline en populær måte å representere kurver på, på grunn av dens enkle konstruksjon, som likevel gir mulighet å gjennomføre komplekse en design ved hjelp av kurvetilpassing.

Terminologien spline kommer fra utstyr brukt av skipsbyggere og tegnere for å tegne glatte og jevne former. Utstyret var et langt stivt bånd festet på forskjellige punkter for å gi en ønsket form.

Typer spline:

  • B-spline
  • Bezier-kurve
  • Bezier-spline
  • Hermite-spline
  • Kubisk spline
  • Naturlig spline
  • Periodisk spline

Spline brukes også som navn på en slags bøyelig «linjal» for å tegne kurver. Denne typen verktøy har også navnet ri på norsk.[1]

Definisjon

[rediger | rediger kilde]

Spline er en funksjon:

består stykkevis av polynomer:

hvor

og vi får splinefunksjonen

Alle de skjøtene (også kalt knutene) samles i en skjøtevektor

Hvis avstanden mellom skjøtene er spredd jevnt i intervallet , sier vi at splinen er uniform, ellers ikke-uniform.

Splinens grad

[rediger | rediger kilde]

Hvis alle polynomene har grad n, sier vi at splinen er av grad

Glatthet og glatthetsvektor

[rediger | rediger kilde]

Hvis befinner seg i nabolaget til , sies splinen å være av glatthet (minst) ved . Dette betyr at de to delene deler felles deriverte fra orden null (funksjonsverdi) og opp til orden .

Vektoren

er slik at splinen har glatthet ved for , og kalles splinens glatthetsvektor.

Eksempler

[rediger | rediger kilde]

Anta at intervallet [a,b] er [0,3], og delintervallene er [0,1), [1,2), og [2,3]. Anta at de stykkvise polynomene er av grad 2, og stykkene [0,1) og [1,2) må møtes i verdi og 1.derivert. (her må de altså møtes ved t=1). Stykkene [1,2) og [2,3) møtes i verdi t=2 .

Dette definere en type spline hvor

vil være medlem av den typen, og

vil også være medlem av typen.

(Polynomet er fortsatt av andre grad fordi det kan skrives )

Skjøtvektoren til denne typen av spline er her

Den enkleste splinen har grad 0, og den er en stegfunksjon.

Den nest enkleste splinen har grad 1, og er også kalt en lineær spline.

En vanlig brukt spline er den naturlige kubiske spline som har grad 3 og kontinuitet . Naturlig betyr i denne sammenhengen at splinen velges slik at den andrederiverte av splinepolynomene er null på endepunktene av interpoleringens intervall

.

Dette tvinger splinen til å være en rett linje utenfor intervallet og at kurven alle steder er glatt.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]