Steinhøne

Steinhøne
	Nomenklatur
	Alectoris graeca; (Meisner, 1804)
	Synonymi
	Perdix graeca
	Populærnavn
	steinhøne
	Klassifikasjon
Rike	dyr
Rekke	ryggstrengdyr
Klasse	fugler
Orden	hønsefugler
Familie	fasanfamilien
Slekt	steinhøns
	Økologi
Habitat:	terrestrisk, steinete åser og fjellskråninger med kalkholdig stein
Utbredelse:	Sør-Europa
	Steinhøne vises som rosa

Steinhøne (Alectoris graeca) inngår i slekten steinhøns som er en gruppe i fasanfamilien. Arten består som fire underarter og er utbredt i deler av Sør-Europa. Arten er nært beslektet med blant annet berghøne, som har en mer østlig utbredelse og er svært lik.

Biologi

Steinhøna blir 32–37 cm lang og har et vingespenn på 46–53 cm. Kjønnene er relativt like, men hannene blir en del større enn hunnene, har klarere tegninger på hodet og en tarsalknott som hunnene mangler. Hanner veier 550–850 g, mens hunner veier 410–720 g.^[1] Kun fargenyanser og små forskjeller i tegningene skiller underartene, med unntak av underarten whitakeri som er mer distinkt.^[1] Likheten med berghøne (A. chukar) er så stor at de to artene bare vanskelig lar seg skille i felt. Steinhønas gråfargede fjærdrakt er imidlertid noe mer blålig grå, mens berghønas heller mer over i olivengrå. Tegningene er elles svært like.^[1]

Habitatet består av steinete åser og fjellskråninger med kalkholdig stein, kort gress, sparsomt buskdekke og noen trær; lokalt fra havnivå (for eksempel på Sicilia og i Sørøst-Europa) i høyder) opp til 2 400 moh, unntaksvis til 2 700 moh i Italia. I subalpin sone normalt i høyder på mer enn 900 moh, men mest vanlig mellom 1 200 og 1 500 moh; favoriserer sørvendte skråninger. Blir vanligvis ikke registrert i tett skog, men tilstede i åpne skogområder med blant annet Pinus, Larix og Juniperus; foretrekker lynghei, men finnes også ofte på beitemarker, gressområder og i lavt kratt; forekommer på steinete grunn, for eksempel i ås- og fjellskråninger. Opptrer aldri veldig langt fra vann.^[1]

Inndeling

Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).^[2]

Treliste

Galliformes, hønsefugler
- Phasianoidea, fasanfugler
  - Phasianidae, fasanfamilien
    - Pavoninae
      - Coturnicini
        Alectoris, steinhøns
        A. barbara, berberhøne
        
        A. melanocephala, araberhøne (monotypisk)
        
        A. rufa, rødhøne
        
        A. chukar, berghøne
        
        A. graeca, steinhøne
        A. g saxatilis, utbredt i Alpene fra Frankrike til Østerrike og videre østover til det vestlige Bulgaria
        
        A. g orlandoi, utbredt i Apenninene i Italia
        
        A. g graeca, nominatformen er utbredt på De joniske øyer, i Hellas og det sørlige Bulgaria, kanskje også såvidt i Albania
        
        A. g whitakeri, utbredt på Sicilia
        
        A. philbyi, svartstrupehøne (monotypisk)
        
        A. magna, qinghaihøne (monotypisk)

Referanser

^ ^a ^b ^c ^d McGowan, P. J. K. and G. M. Kirwan (2020). Rock Partridge (Alectoris graeca), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.rocpar2.01
^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I. J. Lovette (2020). Pheasants, Grouse, and Allies (Phasianidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.phasia1.01

Eksterne lenker

(en) Steinhøne i Global Biodiversity Information Facility
(no) Steinhøne hos Artsdatabanken
(en) Steinhøne hos Fauna Europaea
(en) Steinhøne hos Fossilworks
(en) Steinhøne hos ITIS
(en) Steinhøne hos NCBI
(en) Kategori:Alectoris graeca – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Alectoris graeca – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Alectoris graeca – detaljert informasjon på Wikispecies

[McGowan_&_Kirwan_(2020)-1] McGowan, P. J. K. and G. M. Kirwan (2020). Rock Partridge (Alectoris graeca), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.rocpar2.01

[Winkler,_Billerman_&_Lovette_(2020)-2] Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I. J. Lovette (2020). Pheasants, Grouse, and Allies (Phasianidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.phasia1.01

[1]

[2]