Stephan Born
| Stephan Born | |||
|---|---|---|---|
_Politiker,_Redakteur_der_Basler_Nachrichten.jpg?lang=no) | |||
| Født | Simon Buttermilch 28. des. 1824[1][2][3][4]  Leszno[5][6][2][3] | ||
| Død | 4. mai 1898[1][2][3][4] (73 år) Basel[7][2][3][4] | ||
| Beskjeftigelse | Setter, revolusjonær, universitetslærer, fagforeningsperson, redaktør, lærer, oversetter, romanist, germanist | ||
| Embete |
| ||
| Far | Meyer Schaul Buttermilch[3][4] | ||
| Søsken | David Born | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen[3][4][8] Sveits (1888–)[4][8] | ||
| Gravlagt | Wolfgottesacker | ||
| Medlem av | Kommunistenes forbund[4] Allgemeine Deutsche Arbeiterverbrüderung (1848–) (stiftende medlem)[3][4] | ||
| Utmerkelser | Æresdoktor[8] Æresborgerskap (deles ut av: Basel)[8] | ||
Stephan Born (1824–1898) var en tidlig sosialistisk politiker og fagforeningsleder i Det tyske forbund. Han grunnla Allgemeine Deutsche Arbeiterverbrüderung («Arbeidernes Brorskap») og dermed den første nasjonale organisasjon i den tyske arbeiderbevegelsen. Etter den tidlig avsluttede tyske revolusjonen i 1848/49 slo han seg ned i Sveits og fikk sveitsisk statsborgerskap. Han ble i 1860 honorarprofessor i Basel.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Han ble født inn i en jødisk familie og utdannet seg til setter. Familien hadde ikke midler til å gi ham noen ytterligere utdannelse. Han leste derfor videre på egenhånd og dannet seg raskt en kritisk holdning til samfunnsforholdene.[9][10]
Born meldte seg inn i Berliner Handwerkerverein (Berlin håndverkerforening) og engasjerte seg for arbeidernes kår. Han tok opp temaet i tekster og teaterkritikker, og fremviste stor fortellerevne.[11]
I 1847 besøkte han Robert Blum, senere venstreorientert medlem av Franfurtparlamentet. I Paris traff han Friedrich Engels og ble aktiv agitator for Engels' Kommunistenes forbund. Karl Marx som han traff i Brüssel, overbeviste Born om at det måtte gjøres noe med eiendomsforholdene.[11]
Da Marx ble arrestert fulgte Born hans familie til Paris, men da han i 1848 fikk melding om marsrevolusjonen, dro han straks tilbake til Berlin. Der deltok han i april 1848 i grunnleggelsen av Zentralkomitee der Arbeiter (Arbeidernes sentralkomite). Sentralkomiteen avholdt fra 23. august til 3. september 1848 i Berlin, den første tyske arbeiderkongress. Under kongressen ble Allgemeine Deutsche Arbeiterverbrüderung stiftet. I denne organisasjonen som besto til 1850, samlet Born etterhvert mer enn 170 regionale sammenslutninger, foreninger og lokalgrupper. Disse skulle i solidaritet samles for å styrke og profesjonalisere arbeiderbevegelsen. Born var ikke fornøyd med en rent politisk arbeiderforening, og ble kritisert av Engels for dette.[11][12][13][14][15]
I avisen Das Volk (Folket) gikk han inn for et parlamentarisk demokrati. Dette skulle styrkes gjennom alminnelig stemmerett for menn, like muligheter for utdanning, utvidede rettigheter for arbeidere og et uavhengig justisvesen.[16]
Etter at revolusjonen var slått ned i Berlin, reiste han med arbeiderforeningen til Leipzig. Der ble han redaktør av arbeiderforeningens avis, Verbrüderung (Forbrødring).[11][9]
Born som lenge hadde søkt samarbeid med borgerskapet innenfor demokratiet, ble etterhvert radikalisert. I Dresden deltok han selv aktivt i kampen på barrikadene, sammen med Mikhail Bakunin. Senere deltok han også i revolusjonsforsøk i Böhmen og Baden, men måtte til slutt emigrere til Sveits. Mot slutten av sitt liv hadde han mistet illusjonene om å kunne arbeide innenfor demokratiet og så løsningen i en arbeidernes revolusjon. I Basel redigerte han avisen Basler Nachrichten, helt til sin død. Han underviste der også som honorarprofessor i tysk og fransk litteratur. Denne litteraturen satte han som den første, på en vitenskapelig måte i sammenheng med utviklingen av samfunnsforholdene.[9][10]
Ettermæle
[rediger | rediger kilde]Born regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte blant de viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.[16]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Museen der Stadt Dresden, Museen Dresden article ID 49956, besøkt 15. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g Sveitsisk historisk leksikon, HDS ID 022300, besøkt 15. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h Deutsche Biographie, Deutsche Biographie-ID 118513648, besøkt 15. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118513648, besøkt 15. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Biographisches Jahrbuch und Deutscher Nekrolog, side(r) 62-63, oppført som Born, Stephan, bind 3, besøkt 15. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Biographie, Deutsche. «Born, Stephan - Deutsche Biographie». www.deutsche-biographie.de (på tysk). Besøkt 17. oktober 2023.
- ^ a b «Stephan Born». demokratie-geschichte.de (på engelsk). Besøkt 17. oktober 2023.
- ^ a b c d «rbb Preußen-Chronik | Stephan Born». www.preussenchronik.de. 21. mai 2008. Besøkt 18. oktober 2023.
- ^ «Allgemeine Deutsche Arbeiterverbrüderung». Demokratiegeschichten (på tysk). 3. september 2023. Besøkt 18. oktober 2023.
- ^ «Chronologie der deutschen Gewerkschaftsbewegung von 1794 bis 1918 / von Dieter Schuster. - Teil: Chronologie 1848». library.fes.de. Besøkt 19. oktober 2023.
- ^ V. I. Lenin (1956). «Verker i utvalg. 4 : Perioden med den russisk-japanske krig og den første russiske revolusjon». www.nb.no. s. 105. Besøkt 19. oktober 2023.
- ^ D. B. Rjasanov (1977). «Marx og Engels (ikke bare) for nybegynnere». www.nb.no. s. 89. Besøkt 19. oktober 2023.
- ^ a b «100 Köpfe der Demokratie». demokratie-geschichte.de. Besøkt 23. juli 2021.