Stetholus
| Stetholus | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Stetholus Carter & Zeck, 1929 | |||
| Populærnavn | |||
| elvebiller[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Familie | Elmidae[2] | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 5 | ||
| Habitat: | akvatisk, på bunnen i rennende vann | ||
| Utbredelse: | Australia | ||
| Inndelt i | |||
Stetholus er en slekt av elvebiller som kryper rundt på bunnen av rennende vann. De voksne billene puster ved hjelp av et såkalt plastron, og trenger ikke komme opp til overflaten etter luft. Til gjengjeld er de avhengige av oksygenrikt vann.
Utseende
[rediger | rediger kilde]Middelsstore, avlange, mørke elvebiller. Artene i underfamilien Larainae fint hårete og matte. Gamle biller kan kjennes på at de er «tilgrodde» med alger og mikroorganismer. Hodet er lite, antennene er middels lange, 7–11-leddete, tråd- eller kølleformede. Dekkvingene er avlange med punktrekker. Beina er lange, særlig fotleddene, og ganske kraftige. Det ytterste fotleddet bærer uvanlig store klør. Larvene er flattrykte og langstrakte. Ryggplater (tergitter) og bukplater (sternitter) er tydelig markerte. Hodet er ganske lite med korte antenner og små kjever (mandibler). De tre parene med bein er korte og kraftige, og bakkroppen langt tilspisset.
Levevis
[rediger | rediger kilde]Elvebillene kryper rundt på bunnen av rennende vann. De kan ikke svømme og er avhengige av å klamre seg fast til bunnen. Både larvene og de voksne lever av å skrape alger og detritus fra steiner og grus. Noen få arter lever på vannplanter i stillestående vann. Larvene puster med gjeller som sitter inne i endetarmen (kan skytes ut), mens de voksne billene har et såkalt plastron. Undersiden er dekket av vannavstøtende (hydrofuge) hår. Disse holder på plass en sølvaktig hinne av luft, og oksygenutveksling skjer mellom denne og det omkringliggende vannet. Denne tilpasningen gjør at billene ikke trenger komme til overflaten for å få luft, men til gjengjeld er de avhengige av vann med høyt oksygeninnhold, slik som kaldt, raskt rennende vann. De utvokste larvene kryper på lang og forvandler seg til en puppe i en utgravd hule på bredden. De nyklekte billene kan fly langt, men når de først har funnet en passende bekk slår de seg vanligvis til der for resten av livet. De kan leve flere år.
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Slekten er kjent fra Australia.
Systematisk inndeling
[rediger | rediger kilde]- Ordenen biller, Coleoptera
- Underordenen Polyphaga
- Overfamilien mudderbiller (Dryopoidea)
- Familien elvebiller, Elmidae Curtis, 1830
- Underfamilien Larainae LeConte, 1861 – for det meste tropiske arter
- Slekten Stetholus Carter & Zeck, 1929
- Stetholus carinatus Barr & Shepard, 2021[3]
- Stetholus elongatus Carter & Zeck, 1929
- Stetholus longipennis Barr & Shepard, 2021
- Stetholus metatibialis Barr & Shepard, 2021
- Stetholus woronora Barr & Shepard, 2021
- Slekten Stetholus Carter & Zeck, 1929
- Underfamilien Larainae LeConte, 1861 – for det meste tropiske arter
- Familien elvebiller, Elmidae Curtis, 1830
- Overfamilien mudderbiller (Dryopoidea)
- Underordenen Polyphaga
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 17. oktober 2020. Besøkt 17. oktober 2020.
- ^ Cheryl Barr og William Shepard (2021) A review of the Larainae of Australia with description of seven new species and the new genus Australara (Coleoptera, Byrrhoidea, Elmidae). ZooKeys 1073(3).
Litteratur
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Stetholus i Encyclopedia of Life
- (en) Stetholus i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Stetholus hos ITIS
- (en) Stetholus hos NCBI
- Stetholus – detaljert informasjon på Wikispecies
