Hopp til innhold

Stripegås

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stripegås
Nomenklatur
Anser indicus
Latham, 1790
Synonymi
Eulabeia indicus
Populærnavn
stripegås[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenAndefugler
FamilieAndefamilien
SlektAnser
Miljøvern
Norsk rødliste:
Fremmed art (PH)
Fremmedartslista:[2]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

LO — Lav risiko 2023

Økologi
Habitat: innsjøer på fjell
Utbredelse: Asia
Gult = introdusert
Grønt = hekkeområder
Blått = overvintring
Anser indicus

Stripegås (Anser indicus) er en monotypisk art i andefamilien og inngår i slekten Anser. Arten hekker naturlig i høyereliggende (typisk 4 000–5 300 moh.) våtmarksområder i Sentral-Asia, hovedsakelig i Mongolia og Kina, mens fuglene gjerne overvintrer fra Pakistan til Myanmar. Arten har også blitt introdusert til land i Europa, blant annet til Nederland.[3] Fugler fra de introduserte populasjonene i Europa har hekket i Norge.

Indiske stripegjess krysser jevnlig Himalaya på sine trekk, og sannsynligvis er det ingen annen fugleart som er i stand til å fly på større høyder enn stripegåsa.

Biologi

[rediger | rediger kilde]

Stripegås blir 71–76 cm og veier typisk 2 000–3 000 g, mens vingespennet utgjør 140–160 cm.[4] Fjærdrakten er hovedsakelig blekgrå. Hodet er i hovedsak hvitt med to karakteristiske gråsorte tverrmarkeringer, der den ene strekker seg fra øye til øye i ei bua via bakhodet, men den andre er noe mindre distinkt og går i bue litt lenger ned i nakken. Halsen er mørkere grå enn resten av fjærdrakten, og arten har to langsgående hvite striper som skiller framsiden fra baksiden av halsen. Vingespissene er mørkere grå. Nebbet er gul-oransje og har sort tupp ytterst.[4]

Satellittmålinger har registrert stripegjess på 7 290 moh, men det skal være observert overflygninger av Mount Everest (8 848 moh). Forsøk viser at stripegjess er like utholdende i luft med et oksygeninnhold som tilsvarer 8 500 moh (sju prosents oksygeninnhold) som ved havoverflata (21 prosent). I lavlandsluft var ei kontrollgruppe av kystbundne hvitkinngjess like utholdende som stripegjessene, men i luft med lavere oksygeninnhold falt hvitkinngjessenes utholdenhet betraktelig.[5][6]

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger i hovedsak Birds of the World,[7] med noen korreksjoner i gruppen Anserini i henhold til Ottenburghs et al. (2016).[8] Norske navn på arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[9][10] Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn.

Treliste

Jakt

[rediger | rediger kilde]

I Norge kan det jaktes på og sankes egg av stripegås slik det reguleres i «Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2017 til og med 31. mars 2022».[11]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»Åpent tilgjengelig. Artsdatabanken. 13. april 2023. Besøkt 13. april 2023. 
  2. ^ Solvang R, Gjershaug JO og Stokke BG (11. august 2023). «Fugler. Vurdering av økologisk risiko for stripegås Anser indicus som LO for Fastlands-Norge med havområder»Åpent tilgjengelig. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 25. september 2023. 
  3. ^ Dickinson, E. C., and J. V. Remsen, Editors (2013). The Howard and Moore Complete Checklist of the Birds of the World. Fourth edition. Volume 1. Aves Press, Eastbourne, UK.
  4. ^ a b Carboneras, C. and G. M. Kirwan (2020). Bar-headed Goose (Anser indicus), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.bahgoo.01
  5. ^ Die Überflieger, Süddeutsche Wissen
  6. ^ Maximum Running Speed of Captive Bar-Headed Geese Is Unaffected by Severe Hypoxia, PLOS ONE online
  7. ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Ducks, Geese, and Waterfowl (Anatidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.anatid1.01
  8. ^ Ottenburghs, J., Megens, H. J., Kraus, R. H., Madsen, O., van Hooft, P., van Wieren, S. E., ... & Prins, H. H. (2016). A tree of geese: A phylogenomic perspective on the evolutionary history of True Geese. Molecular phylogenetics and evolution, 101, 303-313. https://doi.org/10.1016/j.ympev.2016.05.021
  9. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  10. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  11. ^ «Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2017 til og med 31. mars 2022» (på norsk). Lovdata. Besøkt 9. mai 2021. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Stripegås&oldid=23851364»