Tábor
Tábor | |||||
---|---|---|---|---|---|
Tabor | |||||
Land | Tsjekkia | ||||
Region | Syd-Böhmen | ||||
Distrikt | Tábor | ||||
Ligger ved | Lužnice | ||||
Grunnlagt | 1420 | ||||
Oppkalt etter | Tabor | ||||
Tidssone | CET+1 / CEST+2 | ||||
Postnummer | 390 01–391 56 | ||||
Areal | 62,22 km²[1] | ||||
Befolkning | 34 370[2] (2024) | ||||
Bef.tetthet | 552,43 innb./km² | ||||
Høyde o.h. | 437 meter | ||||
Nettside | taborcz | ||||
Tábor 49°24′52″N 14°39′28″Ø | |||||
Tábor (tysk: Tabor) er en by i regionen Syd-Böhmen i Tsjekkia. Byen har om lag 34 000 innbyggere (2021).
Navn
[rediger | rediger kilde]Tábor er oppkalt etter fjellet Tabor i Israel, som av mange er antatt å være stedet for Kristi forklaring. Navnet ble en del av det tsjekkiske språket, og oversettes i dag som «leir» eller «leirområde».[3]
Historie
[rediger | rediger kilde]Byen ble grunnlagt våren 1420 av Petr Hromádka fra Jistebnice og Jan Bydlínský fra Bydlín, som kom fra den mest radikale fraksjonen av husittene, og som kort tid deretter ble kjent som taboritter. Byen er kjent for årene med uavhengighet og konflikt med kirke og stat, og egalitarismen i bysamfunnet på denne tiden.
Den historiske viktigheten av byen Tábor endte først når byen ble inntatt av kong Georg av Podiebrad i 1452.
Inntil 1918 var Tábor en del av habsburgmonarkiet, i distriktet ved samme navn, et av de 94 Bezirkshauptmannschaften i Böhmen.[4]
Geografi
[rediger | rediger kilde]Den historiske delen av byen ligger på toppen av en isolert bakketopp adskilt fra det omliggende landskapet av elven Lužnice, der denne bøyer av fra en nordlig til sørlig retning, samt av innsjøen, som husittene ga det bibelske navnet Jordán. Denne innsjøen, etablert 1492, er det eldste reservoaret av sin type i Sentral-Europa.
Selv om en stor del av de gamle festningsverkene har blitt revet, har Tábor (eller Hradiště Hory Tábor, «borgen på Táborfjellet», som det ble kalt i husittperioden) bevart mange minnesmerker fra sin berømte fortid. I sentrum av byen ligger Žižkas torg. Bare veldig smale gater fører til plassen, for å gjøre ankomsten til den mer vanskelig under en potensiell krig. Under plassen finnes en labyrint av tunneler. Befolkningen gravde ut kjellere og tunneler under sine hus og disse ble senere sammenkoblet. En kilometer lang seksjon av tunnelsystemet er åpent for publikum.
Midt på plassen står statuen av Jan Žižka, taborittenes hærfører. Her finnes også kirken Kostel Proměnění Páně na hoře Tábor («Kirken for Kristi forklaring på Taborfjellet»), bygget i 1516 i böhmisk renessansestil, samt rådhuset; i forbindelse med dette finnes et museum som inneholder minnesmerker fra husitt-perioden, som for eksempel gårdsvogner som ble ombygd til stridsvogner. Store deler av de gamle befestningene med det gamle Kotnov-tårnet og Bechyně-porten i nærheten av tårnet eksisterer fortsatt.
Tábors distrikter
[rediger | rediger kilde]Čekanice, Čelkovice, Hlinice, Horky, Klokoty, Měšice, Náchod, Smyslov, Stoklasná Lhota, Sídliště Nad Lužnicí, Větrovy, Všechov, Zahrádka, Záluží, Zárybničná Lhota.
Vennskapsbyer
[rediger | rediger kilde]Tábor er vennskapsby med følgende byer:
- Konstanz, Tyskland
- Dole, Frankrike
- Orinda, California, Amerikas forente stater
- Wels, Østerrike
- Škofja Loka, Slovenia
- Sint-Niklaas, Belgia
Bilder
[rediger | rediger kilde]-
Kirke og statue av Roland.
-
Tábor sett nordfra, slutten av det 19. århundre, med godt synlige bybefestinger.
-
Jan Žižkas plass med rådhus og kirke, 1895.
-
Parti fra gamlebyen i Tábor (2007)
-
Parti av Tabor fra elven Lužnice – 2007
-
Monument Jan Hus-skulptør František Bílek (laget 1928)
-
Cloister Klokoty – vinteren 2007
-
Gamlebyen.
-
Landbruksskolen, ca. 1935.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Tsjekkias statistikkbyrå (15. desember 2017) (på cs), Malý lexikon obcí České republiky – 2017, Tsjekkias statistikkbyrå, Wikidata Q56284482, https://www.czso.cz/csu/czso/maly-lexikon-obci-ceske-republiky-2017
- ^ Tsjekkias statistikkbyrå (17. mai 2024) (på cs), Počet obyvatel v obcích – k 1. 1. 2024, Praha: Tsjekkias statistikkbyrå, Wikidata Q125984191, https://www.czso.cz/csu/czso/pocet-obyvatel-v-obcich-9vln2prayv
- ^ Profous, Antonín (1957). Místní jména v Čechách: Jejich vznik, původní význam a změny; part 4, S-Ž. Praha, Tsjekkoslovakia: Czechoslovak Academy of Sciences.
- ^ Die postalischen Abstempelungen auf den österreichischen Postwertzeichen-Ausgaben 1867, 1883 und 1890, Wilhelm KLEIN, 1967
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Augusta, Pavel / Klínková, Hana: TÁBOR, ISBN 80-86098-18-4 (Tábor 2001).
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Tábor – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Nettside om byen
- Historiske fotografier
- Tunnelene, med bilder