Tann
En tann er en emaljedekket benvekst i munnen på pattedyr, krypdyr, amfibier og fisk. Det er bare virveldyr som har virkelige tenner, selv om strukturer med tilsvarende funksjoner finnes hos mange virvelløse dyr. Tennene er festet til kjevebeinet gjennom røtter. Tenner kan regnes som en del av fordøyelsessystemet, selv om både nyttegraden og bruken varierer mye mellom artene.
Generelt om tenner
[rediger | rediger kilde]
Ulike arter har ulikt antall tenner. Haier og krypdyr har gjerne et høyt, men variabelt antall, og tennene skiftes løpende. Pattedyr har derimot et fast antall tenner, og bytter tenner bare en gang i livet (melketennene). De første pattedyrene hadde 44 tenner, men hos de aller fleste er dette antallet sterkt redusert og gjerne nøye tilpasset artens kostholdsvaner. Hos flertallet av pattedyr finnes tre grunnleggende tanntyper; fortenner, hjørnetenner og kinntenner (forjeksler og jeksler).
Tennene sier mye om et pattedyrs kostvaner, og en zoolog vil kunne fortelle mer om et ukjent dyr ved å se på tennene enn ved å se et foto av dyret. Siden tennene også er kroppens hardeste bestanddeler, og derved forholdsvis lett blir fossiler, er studiet av tenner viktig i paleontologien. Mange grupper kjennes bare fra funn av nettopp tenner. Særlig gjelder dette de første virveldyrene (conodonter) og tidlige pattedyrene fra kritt-tiden.[1]
Noen arter har utviklet tennene til å bli spesialredskaper, og da kan enkelte tenner benevnes som noe annet. For eksempel har rovpattedyrene utviklet fire av sine kinntenner til å bli et spesialisert kutte- og skjæreredskap som benevnes som rovtenner. Hoggtenner er et annet eksempel. Dette er hjørnetenner som har vokst seg spesielt lange og gjerne fungerer som et kombinert gripe-/drepe redskap hos en del arter. Smilodon er et nå utdødd eksempel på en art som utviklet hjørnetennene i overkjeven til det ekstreme. Noen arter har også utviklet såkalte støttenner. Dette er helst omdannede fortenner som vokser seg svært lange og gjerne stikker ut (ofte fra kinnene) foran ansiktet på dyrene. Slike tenner bruker både til forsvar, angrep og andre nyttige oppgaver. Elefanter er et godt eksempel på dyr som har utviklet støttenner.
Oppbygning
[rediger | rediger kilde]En tann er bygd opp lagvis. Det innerste laget er pulpa, med nerven. Siden kommer dentinet, som er ganske porøst. Ytterst kommer tannemaljen som består av et tynt lag. Emalje er det hardeste stoffet i kroppen.
Tenner hos mennesker
[rediger | rediger kilde]Tenner hos voksne
[rediger | rediger kilde]Et voksent menneske har til sammen 32 tenner. Fire av disse er visdomstenner, og de er det ikke alle som får. Uten visdomstennene har mennesket altså 28 tenner.
Frembrudd av voksentenner
| tann | oppe | nede |
|---|---|---|
| fortann (incisiver) | 7-8 år | 6-7 år |
| sidefortann (lateraler) | 8-9 år | 7-8 år |
| hjørnetann (dens caninus) | ||
| 1. framjeksel (1 premolar) | 10-11 år | 10-12 år |
| 2. framjeksel (2 premolar) | 10-12 år | 11-13 år |
| 6 årsjeksel (1 molar) | 6-7 år | 6-7 år |
| 12 årsjeksel (2 molar) | 12-13 år | 12-13 år |
| visdomstenner | 17-22 år | 17-22 år |
Tenner hos barn
[rediger | rediger kilde]Barn har 20 tenner. Disse tennene kalles melketenner og skal felles. Det skjer vanligvis mellom 6-12 års alder. Det som skjer er at de blivende tennene («voksentennene») vokser seg så store at de er klare til å erstatte melketennene, og dermed «spiser opp» roten til melketennene. Melketennene faller da lett ut.
Frembrudd av melketenner
| tann | oppe | nede |
|---|---|---|
| fortann | 6-8 mnd | 5-7 mnd |
| sidefortann | 8-11 mnd | 7-10 mnd |
| hjørnetann | 16-20 mnd | 16-20 mnd |
| 1. jeksel (molar) | 10-16 mnd | 10-16 mnd |
| 2. jeksel (molar) | 20-30 mnd | 20-30 mnd |
Felling av tenner
| tann | oppe | nede |
|---|---|---|
| fortann | 7-8 år | 6-7 år |
| sidefortann | 8-9 år | 7-8 år |
| hjørnetann | 11-12 år | 9-11 år |
| 1. jeksel (molar) | 10-11 år | 10-12 år |
| 2. jeksel (molar) | 10-12 år | 11-13 år |
Inndeling / Nomenklatur
[rediger | rediger kilde]Tannsettet deles inn i fire kvadranter, som er nummerert 1-4. Man begynner å telle fra høyre halvdel i overkjeven: Kvadrant 1 er oppe til høyre; kvadrant 2 er oppe til venstre; kvadrant 3 er nede til venstre; og kvadrant 4 er nede til høyre. Tennene nummereres dernest fra en til åtte, hvor man teller fra fortannen nær midten og ut mot siden. Seksårsjekselen, for eksempel, er tann nummer 6. Tolvårsjekselen er tann nummer 7 i rekken.
Karies
[rediger | rediger kilde]Karies, som på folkemunne kalles hull, er nærmest blitt en folkesykdom. Ifølge Statistisk sentralbyrå hadde femåringene i Norge i 2004 gjennomsnittlig 1,2 tenner med karieserfaring. 12-åringene hadde 1,7 tenner med karieserfaring i gjennomsnitt, mens det samme tallet for 18-åringene er 5 tenner.[2]
Karies deles inn i fem graderinger:
- Ytterste halvdel av emaljen
- Innerste halvdel av emaljen
- Ytterste tredjedel av dentinet
- Inntil to tredjedel av dentinet
- Innerste tredjedel av dentinet (nesten eller helt inn til pulpa)
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Weller, J.M. (1968). «Evolution of Mammalian Teeth». Journal of Paleontology. 42 (2): 268-290. Besøkt 12. desember 2015.
- ^ «Tannråte hos Norsk Helseinformatikk». Arkivert fra originalen 23. desember 2011. Besøkt 16. august 2012.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Teeth – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Tooth – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Helsebibliotekets sider om tannhelse Arkivert 28. august 2012 hos Wayback Machine.
