Tersamisk
Tersamisk | |||
---|---|---|---|
saa´mekiill (са̄мекӣлл) Taarr'j saam' kiill (Та̄ррьй са̄мь кӣлл) jokan'gsko-saamskij jazyk (йоканьгско-саамский) tersko-saamskij jazyk (терско-саамский язык) Status hos UNESCO ver 3.1 EX — Utryddet | |||
Brukt i | Russland[1] | ||
Region | Nordøstlige Kolahalvøya | ||
Antall brukere | 0 | ||
Utdødd | Mellom 2010 og 2020 | ||
Lingvistisk klassifikasjon | Uralsk Finsk-ugrisk Samisk Østsamisk Tersamisk | ||
Skriftsystem | Latinsk skrift og kyrillisk skrift | ||
Språkkoder | |||
ISO 639-1 | (ingen) | ||
ISO 639-2 | sjt | ||
ISO 639-3 | sjt | ||
Glottolog | ters1235 (ELP: Ter Saami) | ||
Wikipedia på tersamisk Tersamisk på Wiktionary |
Tersamisk (tersamisk: saam'ekiill, са̄мекӣлл; kildinsamisk: Taarr'j saam' kiill Та̄ррьй са̄мь кӣлл; russisk: jokan'gsko-saamskij jazyk йоканьгско-саамский og tersko-saamskij jazyk терско-саамский язык) er et utdødd østsamisk språk som ble snakket av tersamer. Språket ble tradisjonelt snakket i syv landsbyer i Murmansk oblast på den nordøstlige delen av Kolahalvøya i Russland. Tersamisk grenset til det østsamiske språket kildinsamisk i vest.
I 2007 levde det omkring 30 talende i Murmansk oblast og St. Petersburg. Alderen til de yngste talende var 50 år.[2]
I 2010 var det bare to talende igjen, og i 2020 ble språket regnet som utdødd. Språket manglet en standardisert ortografi, og det mangler lærebøker for tersamisk.
Historie
[rediger | rediger kilde]Sjøfareren og handelsmannen Ottar fra Hålogaland besøkte Alfred den store av England (849–899). Han fortalte kongen om forholdene i Hålogaland (Nord-Norge) og om sin sjøferd til Kvitsjøen mellom 870 og 890. Fortellingen ble nedskrevet på gammelengelsk.
Fortellingen begynner slik: Ohthere sæde his hlaforde, ælfrede cyninge, þæt he ealra norðmonna norþmest bude, «Ottar fortalte herren sin, Alfred konge, at han bodde lengst mot nord av alle nordmenn.» Ottar fortalte videre at landet strakk seg mye lenger nordover enn til der han bodde. Det bodde ingen der, bortsett fra noen samer, som veidet om vinteren og fisket i sjøen om sommeren.
En gang seilte han nordover langs kysten, helt til Kvitsjøen. Der møtte han terfinnas (tersamer) og beormas (bjarmer). De sistnevnte var beslektet med karelerne på vestsiden av Kvitsjøen, mens tersamene bodde lengst øst på Kolahalvøya. Ottar uttalte om språket: Þa finnas, him þuhte, 7 þa beormas spræcon neah an geþeode. «Han syntes samene og bjarmene snakket nesten samme språket» (begge var finsk-ugriske språk).
I 1557 ble det nedtegnet en liste på 95 tersamiske ord av den engelske sjøkapteinen Stephen Borroughs. Han forliste ved kysten av Kolahalvøya og bodde to måneder blant tersamene. Ordlisten ble utgitt posthumt av den engelske geografen Richard Hakluyt (1552/1553–1616) i 1619.[3]
Språket ble på slutten av 1800-tallet snakket i syv landsbyer (selo) med rundt 450 innbyggere. Landsbyene ligger i Murmansk oblast på den nordøstlige delen av Kolahalvøya i Russland. Landsbyene var (1) Yokanga langs elven Jukanga, (2) Lumbovka langs elven Lumbovka i Lovozerskij rajon, (3) Ponoj langs elven Ponoj, (4) Sosnovka i Lovozerskij rajon, (5) Kuroptevskij, (6) Chalmnij-Varre og (7) Kamensij.[4]
På tersamisk heter disse landsbyene (1) Jofkjogk Ёфкёгк, (2) Lɨmbes Лымбэс, (3) Pɨenne Пыэннэ (4) Sosnɨeffke Сосныэффкэ, (5) Kɨedt'emjavv're Кыэдтемяввьрэ, (6) Tšaĺmni̮-Varrə og (7) Kiintuš Кӣнтуш.
Den raske nedgangen til antall talende ble forårsaket av kollektiviseringen i Sovjet-Unionen, da bruken av språket ble forbudt i skoler og hjem. Tersamene levde tradisjonelt av fiske, jakt og reindrift, men tvangsflytting fra 1930- til 1970-årene hadde negative følger for tradisjonelt levevis og tersamene som etnisk gruppe. I dag er tersamene spredt over hele Kolahalvøya og i St. Petersburg-området.
I 1930-årene ble Yokanga, den største Tersamiske landsbyen, erklært som «perspektivløs» (uegnet til planøkonomi); dens innbyggere ble tvangsflyttet til militærbasen for Nordflåten i Ostrovnoj (da omtalt som Gremikha).[5]
Etter den russiske revolusjon i 1917 begynte et systematisk vitenskapelig studium av samiske språk i Sovjetunionen, og i 1926 tok Instituttet for de nordlige folkene til å arbeide med rettskrivingsspørsmål. I 1933 ble det gitt ut en ABC-bok i latinsk skrift med tekster på et felles kolasamisk skriftspråk som bygde på kildinsamisk, skoltesamisk og tersamisk. Skriftspråket fungerte dårlig i undervisningen, og i 1934 ble det laget nye bøker på kildinsamisk. I 1937 gikk man over til det kyrilliske alfabetet.
I 1995 ble språket fortsatt snakket ifølge språk-katalogen Ethnologue.[6] I 2004 var det bare 10 talende igjen i Lumbovka og Sosnovka; resten av Tersamene hadde skiftet språk til russisk.[5] I 2008 ble språket ifølge avisen The Guardian fortsatt snakket av 10 eldre personer.[7]
Ifølge avisen Pravda var antallet talende i 2010 redusert til to, blant rundt 100 etniske tersamer i området.[4] I 2020 ble språket regnet som utdødd.
Dokumentasjon
[rediger | rediger kilde]Det mangler lærebøker for Tersamisk, og språket mangler en standardisert ortografi. Språket er ufullstendig studert og dokumentert, men det finnes teksteksempler, lydopptak og ordbøker for lingvistiske studier.[8][9]
Fonologi
[rediger | rediger kilde]Konsonanter
[rediger | rediger kilde]Labialer | Alveolarer | Postalveolarer | Palataler | Velarer | Glottaler | |
---|---|---|---|---|---|---|
Plosiver | p b | t d | k ɡ | |||
Affrikater | t͡s d͡z | t͡ʃ d͡ʒ | ||||
Frikativer | f v | s z | ʃ ʒ | x | h | |
Nasaler | m | n̥ n | ŋ | |||
Approksimanter (Lateraler) |
j | |||||
l̥ l | ||||||
Vibranter | r̥ r |
- Alle konsonanter med unntak av /j/ kan være palatalisert [ʲ].
- Konsonantene /t, d/ kan også lyde som halv-palataliserte.
Vokaler
[rediger | rediger kilde]Fremre | Midtre | Bakre | ||||
---|---|---|---|---|---|---|
kort | lang | kort | lang | kort | lang | |
Trang | i | iː | ɨ | ɨː | u | uː |
Midtre | ɛ | o | ||||
Åpen | a | aː | ɔ |
- Etter palataliserte konsonanter, er /ɛ/ realisert som [e].[10]
Skriftsystem
[rediger | rediger kilde]I 1933 ble det tatt i bruk et skriftsystem for Tersamisk som benyttet det latinske alfabet og var basert på skoltesamisk. Etter andre verdenskrig ble dette erstattet av et system som benyttet det kyrilliske alfabet og var basert på kildinsamisk.[11] Dette systemet ble brukt av den samiske poeten Oktyabrina Voronova (1934–1990).[12]
Latinsk
[rediger | rediger kilde]Nedenfor vises det latinske Tersamiske afabetet.[11]
А а [a] | А̄ а̄ [a:] | Å å [ɒ] | B b [b] | C c [t͡s] | Č č [t͡ʃ] |
D d [d] | Е е [e] | Е̄ е̄ [e:] | F f [f] | G g [g] | H h [χʰ] |
I i [i] | ĩ ɪ̃ [i:] | ɫ ɫ [ɫ] | J j [j] | K k [k] | L l [l] |
M m [m] | N n [n] | ŋ ŋ [l̥] | O o [o] | Ō ō [o:] | Н н [n] |
Ӊ ӊ [n̥] | Ӈ ӈ [ŋ] | О о [o] | О̄ о̄ [o:] | P p [p] | S s [s] |
Š š [ʃ] | T t [t] | U u [u] | Ū ū [u:] | V v [v] | Z z [z] |
Ž ž [ʒ] | ʒ ʒ [d͡z] | ʓ ʓ [d͡ʒ] | ˀ [ʲ] |
Kyrillisk
[rediger | rediger kilde]Nedenfor vises det kyrilliske Tersamiske afabetet.[11]
А а [a] | А̄ а̄ [a:] | Ӓ ӓ [a] | Б б [b] | В в [v] | Г г [g] |
Д д [d] | Е е [e][je] | Е̄ е̄ [e:] [je:] | Ё ё [o] [jo] | Ё̄ ё̄ [o:] [jo:] | Ж ж [ʒ] |
З з [z] | һ Һ [ʰ] ~[h] | И и [i] [ji] | Ӣ ӣ [i:] [ji:] | Й й [j] | Ҋ ҋ [j̊] |
К к [k] | Л л [l] | Ӆ ӆ [l̥] | М м [m] | Ӎ ӎ [m̥] | Н н [n] |
Ӊ ӊ [n̥] | Ӈ ӈ [ŋ] | О о [o] | О̄ о̄ [o:] | П п [p] | Р р [r] |
Ҏ ҏ [r̥] | С с [s] | Т т [t] | У у [u] | Ӯ ӯ [u:] | Ф ф [f] |
Х х [x] | Ц ц [ts] | Ч ч [tʃ] | Ш ш [ʃ] | Ъ ъ | Ы ы [ɨ] |
Ы̄ ы̄ [ɨ:] | Ь ь | Ҍ ҍ | Э э [e] | Э̄ э̄ [e:] | Ӭ ӭ [e] |
Ю ю [u] [ju] | Ю̄ ю̄ [u:] [ju:] | Я я [a] [ja] | Я̄ я̄ [a:] [ja:] |
Grammatikk
[rediger | rediger kilde]Kasus
[rediger | rediger kilde]Tersamisk har 8 kasus, mot 7 i akkalasamisk og 9 i kildinsamisk, Enaresamisk og skoltesamisk. De åtte kasusene er: Nominativ, genitiv, akkusativ, essiv, inessiv-lativ, dativ-illativ, abessiv og komitativ.[13]
Kasus | entall | flertall |
---|---|---|
Nominativ | - | endring i ordets hoveddel |
Genitiv | endring i ordets hoveddel | endring i ordets hoveddel |
Akkusativ | endring i ordets hoveddel | t |
Essiv | n | n |
Inessiv | s't | n |
Dativ | a, i | t |
Abessiv | ta | ta |
Komitativ | n | k'em, g'em |
Ordet ku («hvem som») har følgende kasus:
Kasus | Entall | Flertall |
---|---|---|
Nominativ | ku | kogg |
Genitiv | konn | kojt |
Akkusativ | konn | kojt |
Essiv | kon'n'in | kojn |
Inessiv | kon'n'es't | kojn |
Dativ | kon'n'i | kojt |
Abessiv | konta | kojta |
Kominativ | kon'in | kojgujm |
Følgende er eksempler på genitiv:
abre' paл = regnsky
pɛci̮ pal'čemi̮š = slakt av reinsdyr
taja oлmi̮j = Tysk innbygger
tara parnɛ = Russiske gutter
Følgende er eksempler på flertallsendinger for ord i nominativ:
Ord | Mening | Flertall | Mening |
---|---|---|---|
mi̮rr | skog | mi̮r | skogene |
k'iлл | språk | k'iл | språkene |
šiɛn'n' | sump | šiɛn' | sumpene |
tast | stjerne | taast | stjernene |
Vokabular
[rediger | rediger kilde]Nedenfor er det noen tersamiske ord sammenlignet med de samme ordene på kildinsamisk, nordsamisk og norsk:[14]
Tersamisk | Kildinsamisk | Nordsamisk | Norsk |
---|---|---|---|
vɨejjve (выэййвэ) | vuejjv (вуэййв) | oaivi | hode |
nɨkčɨm (ныкчым) | ňuxč'em' (нюхчемь) | njuovčča | tunge |
kidt (кидт) | kiidt (кӣдт) | giehta | hånd |
lonn't (лоннҍт) | lånn't (лоаннҍт) | loddi | fugl |
čadc'e (чадце) | čaadz' (ча̄дзь) | čáhci | vann |
kiedd'ke (ке̄ддҍкэ) | kiedd'k (ке̄ддҍк) | geađgi | stein |
abb're (аббьрэ) | aabb'r (а̄ббьр) | arvi | regn |
toll (толл) | tooll (то̄лл) | dolla | ild |
čahpɨs' (чаһпысь) | čåhpe (чоаһпэ) | čáhppat, čáhppes | svart |
vilgis' (вилгись) | viillke (вӣллкэ) | ielgat, vilges | hvit |
jɨjj (йыйй) | ɨjj (ыйй) | idja | natt |
pejvv'e (пэйвве) | piejjv (пе̄ййв) | beaivi | dag, sol |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «ScriptSource - Russian Federation». Besøkt 21. august 2023.
- ^ Rießler, Michael; Wilbur, Joshua (2007). «Documenting the Endangered Kola Saami Languages». Språk og språkforhold i Sápmi. Berlin, Germany: Nordeuropa-Institut. s. 40. ISBN 978-3-932406-26-3.
- ^ Aikio Samuli: "Olbmot ovdal min - Sámiid historjá 1700-logu rádjái". Girjegiisá: Kárášjohka, 1992.
- ^ a b Nilsen, Thomas (19. februar 2010). «Sami languages disappears». Barent's Observer (på engelsk).
- ^ a b Tiuraniemi Olli: "Anatoli Zaharov on maapallon ainoa turjansaamea puhuva mies", Kide 6 / 2004.
- ^ Ethnologues tall fra 1995
- ^ Peter K Austin' s top 10 endangered languages, på www.guardian.co.uk, 27. august 2008
- ^ Itkonen T. I.: "Koltan- ja kuolanlapin sanakirja", Helsinki: Société Finno-Ougrienne, 1958.
- ^ Itkonen T. I.: "Koltan- ja kuolanlappalaisia satuja", 1931.Memoires de la Société Finno-Ougrienne 60
- ^ Tereškin, Sergej N. (2002). Jokan'gskij dialekt Saamskogo Jazyka. Sankt Petersburg: Rossijskij Gosudarstvennyj pedagogičeskij Universitet imeni.
- ^ a b c «Ter Sami alphabet, pronunciation and language». Omniglot.com. Besøkt 16. februar 2018.
- ^ Rießler, Michael (2018). "Kola Sámi literature (Kildin Sámi, Ter Sámi, Akkala Sámi)". In: "Čálli giehta olla guhkás" A writing hand reaches further ({S}ámi proverb) Johanna Domokos (ed.). Helsinki: Yhdenvertaisen kulttuurin puolesta ry, pp. 73–78.
- ^ Tereškin, Sergej (2002). . Йоганьгский диалект саамского языка. Saint Petersburg.
- ^ «Tersamisk - Allkunne». www.allkunne.no (på norsk). Besøkt 24. januar 2021.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- Tersamisk ordbok, hos glosbe.com