Torleiv Hannaas
| Torleiv Hannaas | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. juli 1874[1] Hornnes | ||
| Død | 19. nov. 1929 (55 år) Fana | ||
| Beskjeftigelse | Lingvist, filolog, professor | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Torleiv Hannaas (født 14. juli 1874 på Hannås i Hornnes, død 19. november 1929 i Bergen) var en norsk filolog og folklorist.[2]
Han tok utdannelse i voksen alder: lærerskole, artium og etterhvert cand.phil..
Hannaas utførte et omfattende innsamlingsarbeid av folkeminne og målprøver, men lite av det ble utgitt i hans tid. Han var statsstipendiat fra 1914 og professor i vestlandsk målgranskning ved Bergens Museum (senere innlemmet i Universitetet i Bergen) fra 1918. Hannaas etablerte i 1921 Folkeminnesamlingi ved Bergens Museum, og var leder (og eneste ansatte) ved samlingen. Han ble etterfulgt av Gustav Indrebø.
Han var leder for Noregs Mållag 1926–29. Han var den første redaktøren av høgnorskorganet Norsk Aarbok fra 1920 til sin død, og gis æren for å ha introdusert begrepet «høgnorsk» i en artikkel i 1922. Han oversatte også deler av sagalitteraturen til nynorsk. Torleif Hannaas nynorsk boksamling på ca. 2500 bind ble kjøpt av Bergens museum i 1932. Hannaas samlet på alt som fantes av nynorsk litteratur før 1929. Om boksamlingen heter det at Hannaas
- «var kjent som en av Norges ivrigste og kunnskaps-rikeste boksamlere. Alt tidlig begynte han å samle på alle trykk på norske bygdemål og landsmål, og det blev hele livet det centrale i hans bibliofile interesser; men snart strakte disse sig ut til hele den eldre norske og danske litteratur. Han tok sitt arbeide grundig; besökte og ransaket næsten alle eldre trykkerier, små og store, i Norges land. På denne måte kom han i besittelse av en samling av ukjente og upåaktede trykksaker, hvis make ingen privatmann er i besiddelse av.»[3]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Maallære og ordtøke fraa Vest-Agder fra fyrste helvti av 1600-talet. 1911
- Ordsamling fraa Robyggjelaget fraa slutten av 1600-talet . 1911
- «Johannes Skar». I: Syn og Segn. 1914
- Christen Jensøns Den norske dictionarium eller glosebog. 1915
- «Hans Ross : nokre minneord». I: For bygd og by, 1915
- Hardingfela . 1917
- «Helge Væringsaasen» . I: Bygd og by, 1916 (Også i 'Jol 1917)
- Vestmannalaget i femti aar : 1868 – 21de januar – 1918. 1918
- Folkemaal og folkemaals-gransking : fyrste-fyrelesing ved Bergens museum 18. oktober 1918. Bergens Tidende, 1918 (Også som særtrykk. Også i Syn og Segn 1919)
- «Folkevisor fraa Sætesdal». I: Norsk Aarbok 1921
- Henrik Wergeland og den norske maalreisingi. 1922
- «Vestegde-målet» I: boka Norske bygde, bd 2
- Sogur frå Sætesdal, etter Olav Eivindsson Austad. 1927. (Ny utg. 1989 ISBN 82-991990-1-8)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Torleiv_Hannaas[Hentet fra Wikidata]
- ^ Alver, Brynjulf. Torleiv Hannaas og hans arbeid med folkedikting. Universitetsforlaget, 1954
- ^ Sitat fra Nordisk tidskrift för bok- och biblioteksväsen, 1932, jf. https://runeberg.org/bokobibl/1932/0156.html