Toyota Supra

Toyota Supra
Også kalt		Toyota Celica XX ( –1986, Japan) Toyota Celica Supra ( –1986, internasjonalt)
Produsent		Toyota
Produsert		1978–2002, 2019–
Passasjerer		2+2 (1978–2002), 2 (2019–)
Klasse		Sportsbil, Grand tourer
Karosserityper		2-dørs kupé
Layout		Frontmotor, bakhjulsdrift
Generasjoner		5
Forgjenger(e)		Toyota Celica, Toyota 2000GT
Nettsted		Offisielt nettsted (en-US) · Offisielt nettsted (en-GB) · Offisielt nettsted (ja)
Toyota Supra på Commons

En Toyota Supra 2020-modell sett bakfra.

Toyota Supra (トヨタ・スープラ, Toyota Sūpura) er en sportsbil og grand tourer produsert av den japanske bilprodusenten Toyota. Ordet «Supra» er latinsk for «over», «overskridende», «foran» eller «større enn». Modellen ble produsert i fire generasjoner fra 1978 til 2002. Den femte generasjonen kom i salg i 2019.

Toyota Celica Supra MK1 (A40/A50 1979–1981)

Supra var først en variant av Toyota Celica, med en sekssylindret motor på 2,6 liter. Den var 12,9 cm lengre.

1979

Produksjonen av Supra MK1 startet i Japan i 1978, og bilen debuterte i USA og Japan i 1979. USA-versjonen var i begynnelsen utstyrt med en 110-hesters (82 kW) sekssylindret rekkemotor med et sylindervolum på 2,6 liter (2563 cm³), tolv ventiler og overliggende kamaksel. Den japanske utgaven var utstyrt med en 110-hesters (82 kW) sekssylindret rekkemotor med et sylindervolum på to liter, tolv ventiler og én enkelt overliggende kamaksel. Begge var de første motorene fra Toyota med elektronisk bensininnsprøytning.

Mk1 Supra kunne leveres med enten en femtrinns manuell girkasse eller en firetrinns automatisk girkasse. Begge var utstyrt med overdrive. I femtrinns-kassen var det øverste giret overdrivegiret, mens den automatiske girkassen hadde et overdrivegir som slo inn i hastigheter over 60 km/t. Supra var utstyrt med den samme T-bakakselen som Celica i den japanske MA45-versjonen, og en større F-serie-bakaksel i MA46 og MA47. Bilen hadde også skivebremser på alle hjul som standard, og var utstyrt med et uavhengig hjuloppheng og stabilisatorstag bak. Foran hadde bilen MacPherson-understell og stabilisatorstag.

Innvendig kunne Supra leveres med elektriske vinduer og sentrallås som en del av luksus-pakken. I tillegg inkluderte denne pakken cruisekontroll, spesielle dørsider og soltak. Blant standardutstyret var et kartlys i midtkonsollen, en nedfellbar armstøtte, tiltratt og en moderne (den gang) AM/FM-radio med fire høyttalere.

1980

I 1980 ble den japanske Mk1 (Chassiskode MA46) tilgjengelig med en 145 hk (108 kW) 2,0 l (1988 cm³) rekkemotor med seks sylindre, tolv ventiler, overliggende kamaksel og turbo. Motoren var utstyrt med en Garrett T03 turbo, men ingen intercooler. Dette var den første Toyota-motoren med turbolader.

Endringene i den amerikanske utgaven var mindre, og stort sett kosmetiske. Interiøret fikk en redesignet midtkonsoll og en digital quartz-klokke. Utvendig hadde bilen redesignede sidespeil, 14x5,5 aluminiumsfelger (som var ekstrautstyr i 1979) var nå standard, og i tillegg kunne bilen leveres med skvettlapper. På fargene kopper og hvit ble skvettlappene lakkert i bilens farge, mens alle andre farger fikk sorte skvettlapper. Bak på skvettlappene var ordet «Celica» malt i hvitt.

1981

Påfølgende år, 1981, fikk Supra en økning i sylindervolum med en 2,8 l (2759 cm³) motor. Den hadde fortsatt tolv ventiler og overliggende kamaksel, men leverte 116 hk (87 kW) og 197 Nm. Bilens automatiske girkasse ble endret til den oppgraderte Toyota A43D, og på grunn av endringene i motor og girkasse ble bilens chassiskode endret til MA47.

I 1981 ble også en ny Sport Performance-pakke tilgjengelig, med sportsunderstell, dekk med hvite bokstaver og spoilere foran og bak. Dette var også det siste året åttesporsspillere var tilgjengelig.

Toyota Celica Supra MK2 (A60 1981–1986)

Toyota Celica Supra fra 1985.

I 1981 fikk Celica Supra en komplett redesign sammen med resten av Celica-programmet. I Japan ble bilen kjent som Toyota Celica XX, mens den i resten av verden beholdt Celica Supra-navnet. Den var fortsatt basert på Celicas plattform, men det var en rekke forskjeller, hvor de største var utformingen av fronten med vippelyktene, og det uavhengige bakhjulsopphenget. Andre forskjeller var at Supra fortsatt var utstyrt med en sekssylindret motor i stedet for Celicas fire sylindre, og den hadde også lengre akselavstand for å få plass til den større motoren.

1982

Celica Supra hadde nå en 2,8 l (2759 cm³) rekkemotor med seks sylindre, 12 ventiler og doble overliggende kamaksler som leverte 170 hk (125 kW) og 225 Nm. Motoren hadde en kompresjon på 9.2:1, og standard girkasse var en Toyota W58 femtrinns manuell girkasse, mens Toyota A43DL automatisk girkasse var ekstrautstyr. Det uavhengige hjulopphenget ble designet og innstilt av Lotus.

Bilen hadde elektriske vinduer, elektrisk betjent takluke og tiltratt som standard.

1983

For modellåret 1983 ble det ikke gjennomført særlige endringer, Den tilgjengelige automatgirkassen ble endret fra firetrinnskassen A43DL til den nyutviklede A43DE (også firetrinns). Denne var elektronisk styrt, og girskiftene ble justert for en balanse mellom ytelser og økonomi. Dette gjorde Toyota Supra til den første masseproduserte bilen med en elektronisk styrt girkasse. På denne måten kunne føreren velge «Power» eller «Normal»-modus ved å trykke på en knapp. I «Power»-modus hadde bilen best akselerasjon, mens «Normal» leverte en god kombinasjon mellom ytelser og økonomi.

Innvendig fikk bilen ingen endringer, mens den utvendig fikk elektrisk antenne. Emblemene på B-stolpen og på panseret ble endret til «Celica Supra».

Tredje generasjon: A70 (1986-1992)

1986

"Celica" fjernet fra navnet, og Supra ble en helt egen modell. Celica skulle bli en mindre og lettere sportsbil, mens Supra skulle bli en større GT/Grand Tourer. Celica-modellen ble endret til forhjulsdrift, mens Supra beholdte bakhjulstrekken.

Originalt var det eneste motorvalget 7M-GE (3,0 l, 200 hk) en sekssylindret motor med doble overliggende kamaksler. Denne motoren var større og kraftigere enn Celica Supras 5M-GE.

1987

Det ble tilbudt et ekstra motorvalg, 7M-GTE (3,0 l, 232 hk), en variant av 7M-GE med doble turboer. ABS ble også tilbudt som ekstravalg.

Toyota Supra MK3 (MA70)

1989

Supra fikk en "facelift" med en ny frontfanger, baklys, sidepaneler, speil, ratt, og stereo. De modifiserte også motoren som førte til at den ga ytterligere 2 hk og motorrommet for å gjøre plass til 1JZ-motoren som ble tilbudt i Japan.

1990

Ikke mye ble endret i 1990, Supraen fikk lavere turtallssperre og et lavere dashbordpanel, blant annet.

1991

I 1991 ble felgene endret fra 4-eikers til 5-eikers. Supra-emblemet på frontfangeren ble byttet ut med Toyotas ovallogo. Interiøret ble også oppdatert.

1992

I 1992 ble valget om targa-tak fjernet og en subwoofer ble nå et tillegg.

Turbo A

En Japan-eksklusiv variant laget for å få delta i det japanske sportsvognsmesterskapet (JTCC), som krevde at 500 biler minst måtte produseres. Denne utgaven fikk en modifisert frontfanger, spesiell "Turbo A" merking, svakt større induserer i turboen, et bredere gasspjeld, et større kryssrør, tykkere rullestenger og ventilerte bremseskiver. Den var også bare tilgjengelig i svart.

Den endte opp med å ikke gjøre det så bra som Toyota håpet, fordi bilen var tyngre og svakere enn motstanderne den kjørte mot, fordi bilen ble plassert i en annen klasse enn tenkt fordi motorvolumet var over 2,9 l.

De prøvde også i det australske sportsvognsmesterskapet (ATCC), men ble der også utkonkurrert på grunn av at den hadde svakere motor og tyngre vekt enn motstanderne som Ford Sierra Cosworth RS500 og Nissan Skyline GT-R (R32) som dominerte serien fram til den ble bannlyst i 1992.

Fjerde generasjon: A80 (1993-2002)

Den fjerde generasjons Supra ble introdusert i 1993. Denne gangen var fokuset på å lage en rask og lett sportsbil, med en vekt på 1,410 kg-1,590 (basert på turbo og variantene uten turbo) og en 2JZ-GTE motor med 321 hk for de amerikanske og europeiske modellene og 276 hk for det japanske markedet.

Denne generasjonen fikk en 6-trinns Getrag-girkasse i de turbo-utstyrte modellene, og en 5-trinns Toyota W58 girkasse i modellene utstyrt uten turbo. Turbomodellene fikk også større bremser, noe som førte til at de fikk 17-toms felger, i forhold til 16-toms felgene på modellene uten turbo.

Toyota Supra i filmen The Fast and Furious.

Til tross for at denne generasjonen fikk mange nye funksjoner som doble airbager, antispinn, større dekk og felger og en ekstra turbolader, veiet denne generasjonen mindre enn den forrige, som gjorde den svært konkurransedyktig i motorsport.

Denne generasjons Supra er godt kjent innen motorsport, den deltok blant annet i det japanske sportsvognsmesterskapet JGTC og vant førertitlene i 1997, 2001, 2003 og 2005.

Denne generasjon Supra er også kjent for dets opptreden i filmen The Fast and the Furious (2001). Dette er en av de mest kjente Supra noensinne.

Femte generasjon: Supra A90 (2019–

Logoen til den femte generasjonen av Toyota Supra.

Den femte utgaven fra 2019 ble utviklet sammen med «Gazoo Racing» (GR) og bygges av Magna Steyr i Østerrike. For å redusere kostnadene har den samme chassis og motor som den tyske BMW Z4, type G29 roadster som kom i 2019. Motoren er enten to- eller treliters bensin med opp til rundt 340 hestekrefter. Den første modellen med bakhjulsdrift ble solgt på auksjon den 18. januar 2020 i Arizona i USA for 2,1 millioner dollar (18,8 millioner kroner) som gikk til veldedighet. I motsetning til tidligere utgaver har den bare to seter, mens den automatiske girkassen fra tyske ZF Friedrichshafen kan tilby hele åtte trinn.

Det ble i Norge tatt inn noe over 30 Supra i 2019.^{[trenger referanse]} Fra 2020 kunne man, i likhet med BMW Z4, få Supra med firesylindret toliters-motor med twin scroll-turbo på 258 hestekrefter og 100 kilo lavere vekt.

Eksterne lenker

• (en-US) Offisielt nettsted
• (en-GB) Offisielt nettsted
• (ja) Offisielt nettsted
• (en) Toyota Supra – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Offisielt nettsted for Toyota Supra hos Toyota Norge