Ukedager
Uken har syv ukedager. De syv ukedagene finnes på mange språk, og navnene har ulik betydning, basert på landenes kulturer og tradisjoner. Man er ikke sikker på hvem som opprinnelig bestemte ukedagenes navn. Det er lett å observere hvordan hedenske navn har påvirket de tidlige kristne. Majoriteten av kristne i verden betrakter søndag som første dagen i uken, mens minoriteten ser lørdagen som hviledagen, etter den mosaiske loven.
| Ukedagsnr. (ISO 8601) |
1 Mandag |
2 Tirsdag |
3 Onsdag |
4 Torsdag |
5 Fredag |
6 Lørdag |
7 Søndag |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Ukedag | |||||||
Himmel- legeme |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
|
| Månen | Mars | Merkur | Jupiter | Venus | Saturn | Solen |
I dag, lørdag 28. desember 2024 (2024-W52-6), er det uke nummer 52 ifølge ISO 8601, som vi benytter i Norge.
Den moderne uken med syv ukedager kommer opprinnelig fra Kaldea/Babylon (Irak/Iran) eller Egypt, der det fantes religiøse forestillinger om at syv himmellegemer kunne ses røre seg over himmelen som guder som hersket over ulike dager og timer på døgnet. De nåværende ukedagenes navn og ordning kan utledes fra dette. Tallet 7 har sannsynligvis en mytologisk/religiøs opprinnelse eller forestillinger om ulike talls magiske karakter, snarere enn at ukens lengde skulle være en omtrentlig inndeling av måneden i fire deler.[trenger referanse] Selve ordet «uke» er trolig av gotisk opprinnelse og har ingen direkte astronomisk kopling.
Rekkefølgen på ukedagene fremkommer ved å ordne himmellegemene i rekkefølge etter observert frekvens. Først kommer da månen som bruker litt over 27 dager. Deretter følger Merkur (88 dager), Venus (225 dager), Solen (1 år), Mars (2 år), Jupiter (12 år) og Saturn (30 år). Grekerne tenkte seg at hver time var under innflytelse av sin stjerne, og at hver dag skulle oppkalles etter den stjerne som innledet døgnet. Vi begynner med solen som gir navn til Søndag. Solen hersker da over første, åttende, femtende og tjueandre time. Nest etter solen kommer Venus i den tjuetredje time, Merkur får den tjuefjerde time. Månen hersker da over den tjuefemte time og innleder derfor neste dag. Fortsetter vi slik får vi et heptagram som gir rekkefølgen til våre ukedager. I Norden brukes navnene til de norrøne gudene som har noenlunde samme egenskaper som de gamle greske gudene.
| Ukedagene: | ||||
| • | Mandag | – | Månens dag | |
| • | Tirsdag | – | Tyrs dag | |
| • | Onsdag | – | Odins dag | |
| • | Torsdag | – | Tors dag | |
| • | Fredag | – | Friggs dag | |
| • | Lørdag | – | laugardagen («vaskedagen») | |
| • | Søndag | – | solens dag | |
Enkel utregning av ukedag
[rediger | rediger kilde]- Et år som følger etter et normalår (52 uker og én dag), begynner alltid én ukedag senere enn normalåret gjorde.
- Et år som følger etter et skuddår (52 uker og to dager), begynner alltid to ukedager senere enn skuddåret gjorde.
Ukedagene kan enkelt beregnes (basert på Augustus De Morgans[1] regel[2]):
Ukedagsnr. i den gregorianske kalenderen, udnrg = (døgnnr + år + (år − 1) div 4 − (år − 1) div 100 + (år − 1) div 400 − 2) mod 7 + 1 Ukedagsnr. i den julianske kalenderen (år ≥ 5), udnrj = (døgnnr + år + (år − 1) div 4 + 3) mod 7 + 1 hvor døgnnr = 1 → 365/366, år er et årstall, div betyr heltallsdivisjon (dvs. at resten etter en divisjon tas ikke med) og mod gir resten etter en heltallsdivisjon. Ved bruk av serienumre for datoer (bl.a. i regneark) er døgnnr = serienr. for en dato − serienr. for 31/12 året før (eller serienr. for 1/1 samme år + 1).
Begge formlene er enkle å huske når man kjenner skuddårsreglene.
For å finne døgnnr når serienumre ikke brukes, kan en av tabellene under være til hjelp.
| Månedsnr. | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Ant. døgn | 0 | 31 | 59 | 90 | 120 | 151 | 181 | 212 | 243 | 273 | 304 | 334 |
| Døgn i måned | + 1, …, 28, 29, 30, 31 | |||||||||||
| Ved skuddår | 0 | + 1 | ||||||||||
| Total sum | = døgnnr | |||||||||||
eller
| Månedsnr. | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Omtr. døgn | heltall (30,4 × (månedsnr. − 1)) | |||||||||||
| Justering | 0 | + 1 | − 1 | 0 | ||||||||
| Døgn i måned | + 1, …, 28, 29, 30, 31 | |||||||||||
| Ved skuddår | 0 | + 1 | ||||||||||
| Total sum | = døgnnr | |||||||||||
| hvor heltall ( ) betyr at desimalene i produktet tas ikke med. | ||||||||||||
eller
| Månedsnr. | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Omtr. døgn | heltall (30,4 × (mndnr. − 1)) − (14 − mndnr.) div 7 | |||||||||||
| Justering | + 1 | + 2 | 0 | |||||||||
| Døgn i måned | + 1, …, 28, 29, 30, 31 | |||||||||||
| Ved skuddår | 0 | + 1 | ||||||||||
| Total sum | = døgnnr | |||||||||||
| hvor heltall ( ) og div betyr at desimaler tas ikke med. | ||||||||||||
Ukedagsnumrene 1, …, 7 tilsvarer henholdsvis ukedagene mandag, …, søndag (som i ISO 8601).
Eksempel: Finn ukedagen for 16. desember 1770 (i den gregorianske kalenderen):
udnrg = ((30,4 × (12 − 1) − (14 − 12) div 7 + 16) + 1770 + (1770 − 1) div 4 + (1770 − 1) div 400 − (1770 − 1) div 100 − 2) mod 7 + 1 udnrg = ((334 − 0 + 16) + 1770 + 1769 div 4 + 1769 div 400 − 1769 div 100 − 2) mod 7 + 1 udnrg = (350 + 1770 + 442 + 4 − 17 − 2) mod 7 + 1 udnrg = (2566 − 19) mod 7 + 1 udnrg = 2547 mod 7 + 1 udnrg = 6 + 1 = 7. udnrg = ((98967 − 98617) + 1770 + (1770 − 1) div 4 + (1770 − 1) div 400 − (1770 − 1) div 100 − 2) mod 7 + 1 udnrg = (350 + 1770 + 1769 div 4 + 1769 div 400 − 1769 div 100 − 2) mod 7 + 1 udnrg = (350 + 1770 + 442 + 4 − 17 − 2) mod 7 + 1 udnrg = (2566 − 19) mod 7 + 1 udnrg = 2547 mod 7 + 1 udnrg = 6 + 1 = 7.
Så Ludwig van Beethoven ble født søndag 16. desember 1770 (3. søndag i advent).
Ukedager på ulike språk
[rediger | rediger kilde]Liste over ukedager på ulike språk:[3]
| Norsk (bokmål) | Mandag | Tirsdag | Onsdag | Torsdag | Fredag | Lørdag | Søndag |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Norsk (nynorsk) | Måndag | Tysdag | Onsdag | Torsdag | Fredag | Laurdag | Sundag |
| Albansk | ë Henë | ë Marte | ë Merkure | ë Eite | ë Premte | ë Shtunde | ë Diele |
| Arabisk | Al-Ithnayn | Ath-Thulathaa' | Al-Arba'aa | Al-Khamees | Al-Jum'ah | Al-Sabt | Al-Ahad |
| Bahai | Fullkommenhet | Nåde | Rettferdighet | Majestet | Uavhengighet | Herlighet | Skjønnhet |
| Bosnisk | Ponedjeljak | Utorak | Srijeda | Cetvrtak | Petak | Subota | Nedjelja |
| Dansk | Mandag | Tirsdag | Onsdag | Torsdag | Fredag | Lørdag | Søndag |
| Engelsk | Monday | Tuesday | Wednesday | Thursday | Friday | Saturday | Sunday |
| Farsi | Doshanbeh | Seshanbeh | Cha-hur-shanbeh | Panjshanbeh | Âdine / Jom'eh | Shanbeh | Yekshanbeh |
| Finsk | Maanantai | Tiistai | Keskiviikko | Torstai | Perjantai | Lauantai | Sunnuntai |
| Fransk | Lundi | Mardi | Mercredi | Jeudi | Vendredi | Samedi | Dimanche |
| Færøysk | Mánadagur | Týsdagur | Mikudagur / Ónsdagur | Hósdagur / Tórsdagur | Fríggjadagur | Leygardagur | Sunnudagur |
| Gresk | Δευτέρα | Τρίτη | Τετάρτη | Πέμπτη | Παρασκευή | Σάββατο | Κυριακή |
| Grønlandsk | ataasinngorneq | marlunngorneq | pingasunngorneq | sisamanngorneq | tallimanngorneq | arfininngorneq | sapaat |
| Hebraisk | יום שני
yom shení |
יום שלישי
yom shlishí |
יום רביעי
yom revi’í |
יום חמישי
yom chamishí |
יום שישי
yom shishí |
יום שבת
yom shabat |
יום ראשון
yom rishon |
| Islandsk | Mánudagur | Þriðjudagur | Miðvikudagur | Fimmtudagur | Föstudagur | Laugardagur | Sunnudagur |
| Italiensk | Lunedì | Martedì | Mercoledì | Giovedì | Venerdì | Sabato | Domenica |
| Japansk | 月曜日
Getsuyoubi |
火曜日
Kayoubi |
水曜日
Suiyoubi |
木曜日
Mokuyoubi |
金曜日
Kinyoubi |
土曜日
Doyoubi |
日曜日
Nichiyoubi |
| Katalansk | Dilluns | Dimarts | Dimecres | Dijous | Divendres | Dissabte | Diumenge |
| Lakota | Aŋpétu tȟokáhe | Aŋpétu núŋpa | Aŋpétu yámni | Aŋpétu tópa | Aŋpétu záptaŋ | Owáŋgyužažapi | Aŋpétu wakȟáŋ |
| Latin | Dies Lunae | Dies Martis | Dies Mercurii | Dies Iovis | Dies Veneris | Dies Saturni | Dies Solis |
| Litauisk | Pirmadienis | Antradienis | Trečiadienis | Ketvirtadienis | Penktadienis | Šeštadienis | Sekmadienis |
| Nederlandsk | Maandag | Dinsdag | Woensdag | Donderdag | Vrijdag | Zaterdag | Zondag |
| Nedertysk | Maandag | Dingsdag | Middeweken / Woensdag | Dunnersdag | Freedag | Sünnavend / Saterdag | Sünndag |
| Polsk | Poniedziałek | Wtorek | Środa | Czwartek | Piątek | Sobota | Niedziela |
| Portugisisk | segunda-feira | terça-feira | quarta-feira | quinta-feira | sexta-feira | sábado | domingo |
| Russisk | понедельник | вторник | среда | четверг | пятница | суббота | воскресенье |
| Spansk | lunes | martes | miércoles | jueves | viernes | sábado | domingo |
| Svensk | Måndag | Tisdag | Onsdag | Torsdag | Fredag | Lördag | Söndag |
| Sørestisk | Iispäiv | Tõõsõpäiv | Kolmapäiv | Neläpäiv | Riidi | Puulpäiv | Pühäpäiv |
| Thai | วันจันทร์
Wan Chan |
วันอังคาร
Wan Angkhān |
วันพุธ
Wan Phut |
วันพฤหัสบดี
Wan Phruehatsabodi |
วันศุกร์
Wan Suk |
วันเสาร์
Wan Sao |
วันอาทิตย์
Wan Āthit |
| Tysk | Montag | Dienstag | Mittwoch | Donnerstag | Freitag | Samstag / Sonnabend | Sonntag |
| Ukrainsk | Понеділок | Вівторок | Середа | Четвер | П'ятниця | Субота | Неділя |
Når uken begynner
[rediger | rediger kilde]| System | Uken begynner på |
Første uke av året inneholder alltid | Kan være siste uke av forrige år |
Brukt av/i | ||
|---|---|---|---|---|---|---|
| ISO-8601 | Mandag | 4. januar | 1. torsdag | 4 – 7 dager av året | Ja | EU og de fleste andre europeiske land, mestedelen av Asia og Oseania |
| Midtøsten | Lørdag | 1. januar | 1. fredag | 1 – 7 dager av året | Ja | En god del av Midtøsten |
| Nord-Amerika og islamske land | Søndag | 1. januar | 1. lørdag | 1 – 7 dager av året | Ja | USA, Canada, Syd-Afrika, India, Japan, Filippinene, Taiwan, Hongkong, Macao, Israel, Egypt, mesteparten av Latin-Amerika |
Se også «Andre systemer» i «Ukenummer».
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Augustus_De_Morgan (snl.no).
- ^ Dominical letter Rule of De Morgan's (ipfs.io).
- ^ «Omniglot (Ukedager på forskjellige språk)». Omniglot. Besøkt 20. april 2019.
Se også
[rediger | rediger kilde]- Ukenummer (for å se ukedager i starten og slutten av et år)
- ISO 8601
- Søndagsbokstav
- Påskeformelen
- Solsyklus
- Gyldentall