Vilhjálmur Stefánsson
Vilhjálmur Stefánsson | |||
---|---|---|---|
Født | 3. nov. 1879[1][2][3][4] Gimli | ||
Død | 26. aug. 1962[1][2][3][4] (82 år) Hanover[5] | ||
Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende, universitetslærer, etnograf, skribent | ||
Utdannet ved | Harvard University[5][6] University of North Dakota[7] University of Iowa[6][5] | ||
Ektefelle | Evelyn Stefansson Nef (1941–1962) | ||
Nasjonalitet | Canada USA | ||
Medlem av | American Academy of Arts and Sciences | ||
Utmerkelser | Founder’s Medal (1921) (neste: Charles Howard-Bury, forrige: St John Philby)[8] Charles P. Daly Medal (1918) Honorary Member of the American Polar Society | ||
Vilhjálmur Stefánsson (født 3. november 1879 i Canada, død 26. august 1962) var en canadisk polarforsker. Navnet skyldes at han hadde islandske foreldre.
Reiser
[rediger | rediger kilde]I 1906 reiste han til munningen av Mackenzie-elven for å delta i Ejnar Mikkelsens ekspedisjon med skipet «Duchess of Bedford» som skulle gå nord om Alaska. På grunn av skipets forlis kom Stefánsson ikke til å delta i ekspedisjonen, men ble avhengig til de stedlige eskimoers hjelp, og han lærte deres liv og vilkår å kjenne, noe som ble av avgørende betydning for hans senere reiser.
Han reiste for The American Museum of Natural History i New York sammen med dr. Anderson 1908—1912 til Alaskas nordkyst og strekningen øst på Victoria Island og Coronation Gulf hvor det bodde en nesten ukjent befolkning, som til nå, for første gang ble nærmere utforsket. Mest oppsikt vakte imidlertid denne eskimostammen da det blant dem ble funnet flere såkalte «blonde individer» som Stefánsson mente nedstammet fra norrøn kolonisering på Grønland, en hypotese som ikke fikk alminnelig tilslutning.
I årene 1913 til 1918 ledet Stefánsson en omfattende ekspedisjon for den Canadiske regjering, hvis formål var blant annet var å sikre Kanada herredømmet over alle øyene nord for det kanadiske fastland. Mens en sørlig gruppe under dr. Anderson foretok omfattende undersøkelser i området rundt Coronation Gulf, foretok Stefánsson selv en rekke fremragende gjennomførte sledereiser i det arktiske arkipel, hvor han fant to betydelige øyer mellom Melville og Ellef Ringnes Land og en tredje øy nordenfor denne. Ekspedisjonen fikk et delvist ulykkeligt utfall da skipet «Karlik» forliste og flere medlemmer omkom på Vrangeløya Etter ekspedisjonens avslutning sa Stefánsson:
- «Vi har godgjort at mennesker, uten hjelp av sånne hjelpemidler som fx. aeroplanet, men alene avhengige av gevær og annen ting, som lett kan føres frem på en eller to sleder — kan reise i det arktiske område (når unntaes Grønlands indre), uten å medføre proviant, ja, de kan gjøre det ikke blot i fuldkommen sikkerhet, men også bekvemt. — — — Vi har godgjort at antallet av seler og den lethed, hvormed de kan erholdes, ikke står i noe absolutt afhængighedsforhold til breddegrad, havdybde eller avstand fra land»
I 1921 startet Stefánsson en ny ekspedisjon over Beaufortsjøen og Nordishavet nord for Alaska og Øst-Sibir. En gruppe slo i 1921 vinterlerleir på Wrangeløya, som ble anektert på Canadas vegne, noe som både USA og Russland protesterte mot. En hjelpeekspedisjon som ble sendt ut i 1922 fant året etter at gruppen var forulykket med unntak av en eskimokvinne.
Personlighet
[rediger | rediger kilde]Stefánsson førte i sitt forfatterskap blant annet en temmelig kraftig agitasjon mot kolonisering av det arktiske område. Han ble av den samtidige danske polarforsker Kaj Birket-Smith ansett for «en ypperlig reisende og god observerer, men med en vis trang til å sette seg selv i fokus».
Forfatterskap
[rediger | rediger kilde]- My Life with the Eskimo, 1912 (online)
- The friendly Arctic, 1922 (online)
- Hunters of the Great North, 1922 (online)
- Snehyttenes folk (1924)
- The Northward course of Empire, 1923 (online)
- The Adventure of Wrangel Island, 1925 (online)
- Northward ho! An account of the Far North, 1927, (online)
- The Three Voyages of Martin Frobisher, 1938, (online)
- Iceland: The First American Republic, 1939
- Unsolved mysteries of the Arctic, 1939
- Ultima Thule, 1940, (online)
- Greenland, 1942
- Arctic Manual, 1944
- Compass of the World (Mitautor: Hans W. Weigert), 1944
- The Encyclopedia Arctica, 16 Bind 1947–1951 (AS editor, online)
- Not by bread alone, New York, MacMillan 1946; ny øket utgave med tittelen The Fatt of the Land, New York, Macmillan, 1956, ²1961
- Great Adventures and Explorations (medforfatter: Olive Rathbun Wilcox), 1947
- Northwest to Fortune'", 1958
- Cancer: Disease of civilization? An anthropological and historical study, 1960
- Discovery – the autobiography of Vilhjalmur Stefansson, 1964
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Vilhjalmur-Stefansson, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118617044, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000019046, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID stefanssonv[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Arctic, «Vilhjalmur Stefansson (1879-1962)», hefte 2, side(r) 336-337, bind 35[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Vilhjalmur Stefansson: arctic adventurer», side(r) 34[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Vilhjalmur Stefansson: arctic adventurer», side(r) 33[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gold Medal Recipients[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Salmonsens Konversasjonsleksikon, #2. utgave, bind XXII (#1927), s. #211-#212; oppslag: Stefánsson, Vilhjálmur.
- Daniel Bruun; "Den canadiske Polar-Ekspedisjon 1913—1918 under Vilhjálmur Stefánsson" (Geografisk Tidsskrift[død lenke], Bind #27; #1924)