Hopp til innhold

Vindkraft

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Norges første Vind-Elektricitetsverk» ved Hernes i Elverum 1910.[1]
Windrad vindturbin
Vindturbiner ved Nygårdsfjellet vindpark (april 2015)
Energiproduksjon fra vindkraft i Norge[2]
Hywind havvindmølle, verdens første flytende havvindmølle
Hywind havvindmølle, verdens første flytende havvindmølle

Vindkraft er den kinetiske energien til vinden, og en måte å omdanne denne energien til elektrisitet, er ved hjelp av vindturbiner. Ved hjelp av store vindturbiner samles energien fra vinden i en generator som omdanner energien til elektrisitet. Vindturbinene er vanligvis knyttet til det nasjonale energinettet. Vindkraft og vannkraft er komplementære energiformer, ved at vannkraften kan representere grunnlasten som økes og reduseres ettersom hvor mye det blåser. Det blåser mest om vinteren og sammen med et godt utbygd nett og de gode reguleringsmulighetene i vannmagasinene er den uregulerte vindkraft godt egnet i det norske energisystemet.[3]

Vindturbiner plasseres normalt på land, men flere land, spesielt i Europa, installerer turbiner til havs hvor de står på grunne farvann. Horns Rev i Danmark er et slikt sted. Det finnes planer om offshore vindkraftverk flere steder langs kysten. Men havdybden utenfor norskekysten er raskt dyp og bunnfast vindkraft ofte uaktuelt. Equinor har laget en fullskala flytende vindturbin kalt HyWind. HyWind har siden 2009[4] operert og levert gode driftsresultater utenfor Karmøy. Sway er et annet selskap som også har installert en nedskalert flytende turbin utenfor Bergen.

Vindkraft fremstår som en av flere alternative kilder til elektrisitet produsert ved hjelp av fossile brennstoffer. Norge har et betydelig utbyggingspotensial og blant Europas beste vindressurser. Vindkraft er i dag avhengig av økonomisk støtte for å være økonomisk lønnsom for eier av verket. Støtten gis ved at alle produsenter av ny fornybar elektrisk energi tildeles elsertifikater som forbruker er pålagt å kjøpe.[3] Det betyr at alle fornybare energiformer, både sol, vind, bio, vann og andre fornybare, som levere elkraft får lik støtte. Dette gjør at de billigste og mest egnede fornybare energiformene blir bygget ut. Elsertifikatmarkedet har eksistert i Sverige siden 2003 og Norge ble en del av systemet i 2012. Norge og Sverige har et felles mål om å bygge 26,4 TWh innen 2021. Landene finansierer halvparten hver og begge lands myndigheter tror halvparten vil bli bygget i hvert land. Av de 13,2 TWh vil trolig vindkraft og vannkraft, hovedsakelig småkraft, levere 6-7 TWh hver innen 2021. Dette betyr i praksis rundt 1000 kommersielle vindturbiner på 2-3 MW.

På global basis var det ved utgangen av 2011 en installert elektrisk effekt på 240 000 MW vindkraft.[3]

Vindkraft til havs

[rediger | rediger kilde]

Havvind eller offshore vindkraft er produksjonen av elektrisk energi ved bruk av vindparker konstruert over vannmasser. Vi differensierer mellom flytende og bunnfaste havvind.

Flytende vindturbiner er laget for å flyte i vannet og er ankret fast til havbunnen. Langt til havs er vinden sterkere, men på grunn av vanndybden ville det vært uøkonomisk å bruke bunnfaste turbiner. Derfor åpner flytende vindturbiner opp for å utnytte den sterke vinden.[5]

Bunnfaste vindturbiner har faste fundamenter og står for mesteparten av vindkraft til havs i dag. Bunnfaste turbiner står på havdyp under 60 meter.[5]

Vindkraftverk i Norge

[rediger | rediger kilde]

7,5 % av den samlede kraftproduksjonen kom fra vindkraft i 2021. I Norge ble det i 2021 produsert 11,8 TWh fra vindkraftverk og samlet installert ytelse var 4 649 MW. Norsk vindkraft hadde i 2021 en kapasitetsfaktor på 32,9 %. Det ble idriftsatt 6 nye vindkraftverk i løpet av 2021, noe som gjør at totalen vindturbiner ved utgangen av året var 1304.[6] Norges vassdrags- og energidirektorat publiserte i 2023 et kart med 20 havområder som kan gi 30 GW vindkraft på havet.[7][8]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ ostlendingen.no 2009: Da Hernes hadde landets første vindkraftverk
  2. ^ NVE vindkraftdata
  3. ^ a b c «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 29. oktober 2013. Besøkt 25. juni 2013. 
  4. ^ «Hywind Tampen». Equinor (på norsk). 
  5. ^ a b «Flytende havvind i Equinor - equinor.com». www.equinor.com (på norsk). Arkivert fra originalen 28. januar 2022. Besøkt 30. mars 2022. 
  6. ^ «Vindkraft - NVE». www.nve.no (på norsk). Besøkt 29. mars 2022. 
  7. ^ Nilsen, Jannicke (25. april 2023). «NVE legger fram 20 nye havvindområder over totalt 54.000 kvadratkilometer». Europower (på norsk). 
  8. ^ «Identifisering av utredningsområder for havvind». veiledere.nve.no (på norsk). 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]