Vindu

Vindu sett innenifra

Meget høye vinduer i inngangen til et boligbygg i Ystad.

Et vindu er en lysåpning i veggen eller taket på en bygning, bil eller andre objekter. Vinduer er som regel utstyrt med glass, men kan også være dekket med andre gjennomsiktige materialer som plast.

Etymologi

Ordet «vindu» er historisk sett en dansk form, av (gammeldansk windughæ). Den hjemlige formen er nynorsk «vindauge»/«vindauga».

Ordet er sammensatt av de norrøne ordene vindr og auga (bokmål «øye»). Etymologien forteller at vinduer opprinnelig var små glugger for ventilasjon og regulering av trekk til et ildsted. Engelsk window er et lånord fra norrønt, og erstattet de gammelengelske ordene eagþyrl og eagduru, som bokstavelig betyr «øye-hull» og «øye-dør».

Glassvinduer

Glassmalerier i kirke i Skottland

Vindu, murgård i Markveien 67B, Grünerløkka, Oslo. Historisme i murbyen.

Foto: Helge Høifødt

Alt i vikingtiden var vindusglass kjent i Norden. Analyse av 61 fragmenter fra glassruter funnet ved ulike utgravninger – fem i det sørlige Skandinavia og en i Hedeby i Schleswig – stammer fra storgårder, gudehov og tidlig bydannelse. Kjemisk isotopanalyse av disse glassplintene bekrefter fremstilling av nærorientalsk natronglass eller nordeuropeisk pottaskeglass, og kan dateres lenge før 1100-tallet. Samme typer glass var kjent av angelsaksere og karolingere.

I middelalderen ble vinduer med glass vanlige i kirker, senere også i fornemme bolighus. Inntil omkring 1700 kunne glass bare tilvirkes i meget små formater, og i større vinduer måtte flere glassruter settes inn. De ble da holdt sammen med sprosser av bly, valset til et H-profil. De eldste blyglassvinduene hadde faste rammer av tre, men etter hvert ble det mer vanlig å hengsle én eller flere rammer så de kunne åpnes.

Da større glassruter kom i produksjon omkring 1700, begynte man å sette dem inn mellom tresprosser med kitt. I Norge måtte alt vindusglass importeres frem til 1755, da innenlandsk produksjon kom i gang. Norske glassverk fremstilte dels kronglass, dels taffelglass. I slutten av 1700-tallet ble større ruter med sider på opptil 50 cm tilgjengelige, noe som førte til at vinduene fikk færre, men større ruter – «empirevinduer». Gjennom 1800-tallet ble fremstillingsteknikken forbedret, og stadig større ruter kunne anskaffes til overkommelige priser. Butikker fikk etter hvert utstillingsvinduer med meget store ruter uten sprosseinndeling.

I Norge ble alt vindusglass håndlaget frem til 1928, og er i dag ettertraktede klenodier, blant annet fordi ufullkommenheter som bobler, små uregelmessigheter og ulik tykkelse til sammen bryter lyset på en måte som ruter produsert med moderne metoder ikke gjør. Kronglasset, som ble fremstilt fra 1755, ble til ved at en klump smeltet glass ble blåst opp til en boble og åpnet i enden mens den ble rotert, slik at den fikk form av en bolle. Sentrifugalkraften fortsatte å strekke ut bollen til den ble en flat skive som etter at den var avkjølt, ble kuttet i geometriske biter, som regel firkantede. Vinduer laget av kronglass bestod derfor som regel av flere paneler. I 1895 begynte man å produsere vindusglass etter sylindermetoden, såkalt taffelglass, hvor smeltet glass ble blåst opp til en lang tube, endene kuttet av, og tuben splittet på langs. Deretter ble glasset varmet opp igjen, og sylinderen åpnet og flatet ut. Denne metoden tillot større vinduer som bestod av kun ett panel.

Omkring 1950 kom isolérglass på markedet, med to eller flere lag glass med lufttett mellomrom, holdt sammen av spesielle profiler. Omtrent samtidig ble glass produsert etter en helt ny metode som ga fullstendig plane ruter, såkalt «planglass» produsert etter float-glass-metoden/Pilkingtonprosessen.

Moderne arkitektur har i stadig større grad utnyttet mulighetene som planglass i store formater kan gi. Vindusbånd og hele glassfasader forekom allerede fra omkring 1930. Tendensen har lenge vært å bruke faste vinduer som ikke kan åpnes, men bare har til oppgave å slippe inn lys, og sørge for ventilasjon på andre måter. Speilglassruter eller sotet glass kan benyttes for spesiell effekt eller å hindre innsyn. Skuddsikkert eller laminert glass brukes spesielt i enkelte biler, og tåler store påkjenninger ved kollisjoner og annet.

Soting av bilvindu

Utdypende artikkel: Vindusfilm

Soting av bilvindu er modifisering som kan gjøres for å hindre innsyn og utsyn, gi mindre innvendig oppvarming av bilen i sollys eller for å oppnå et spesielt utseende på bilen. I Norge er det i henhold til kjøretøyforskriften ikke tillatt å sote frontruten eller siderutene ved forsetene. Dette kontrolleres på periodisk kjøretøykontroll. Soting av fremre sideruter kan unntaksvis tillates der sotingen er original fra fabrikken og tilfredsstiller gitte krav om lysgjennomgang.^{[trenger referanse]} Bilens øvrige ruter kan sotes, som for eksempel bakrute, soltak og sideruter bak i bilen. I de fleste tilfeller utføres soting ved å legge på en tilskåret solfilm med lim og varmepistol. Solfilmer finnes med ulik transparens og innfarging, fra helt mørk til nær gjennomsiktig.

Konstruksjon

Vinduer består vanligvis av en rektangulær karm laget for innsetting i en åpning i veggen. Karmen kan være laget for direkte innfesting av glasset, men oftest er det satt inn én eller flere rammer som glasset settes inn i, med eller uten videre oppdeling ved hjelp av sprosser. Hvis karmen har to rammer i bredden, har den i tillegg en vertikal midtpost mellom rammene. Hvis den har flere rammer i høyden, er de adskilt av horisontale losholter.

I eldre tid var vinduer laget etter mål og håndverksmessig fremstilt av en snekker på verksted eller på byggeplassen, men i nyere tid blir praktisk talt alle vinduer levert i standardstørrelser fra fabrikk.

Vinduer av støpejern ble utviklet på 1800-tallet for bruk i industribygg og landbruksbygg. Omkring 1930 kom vinduer av stålprofiler i bruk, og fra omkring 1950 vinduer av aluminium.

Omkring 1900 ble det vanlig å montere innvendige varevinduer for å bedre vinduets varmeisolasjon. Noe senere kom også koblede vinduer i bruk, med en koblingsramme hengslet eller skrudd direkte på innsiden av den ytre rammen. Et koblet vindu er et vindu bestående av to rammer koblet sammen med hengsler i siden. Den ytre rammen har vanligvis småruter, mens den indre rammen har helt glass. Rammene kan deles slik at man kan fjerne støv og skitt som ligger mellom glassene.

I dag angir man vindustørrelsen ved å oppgi breddemål og høydemål på karmens ytterkant. Man beskriver da den totale lysåpning i veggen eller takkonstruksjonen som er nødvendig for å få plass til karmens yttermål. Karmens yttermål i seg selv er som oftest 1 cm smalere i begge retninger. Faktisk lysåpning etter montasje (lukket) vil avhenge av karmens profil, men er vanligvis ca. 20 cm mindre i begge retninger.

Vindu som rømningsvei (Norge)

Vinduer kan fungere som en ekstra rømingsvei i tilfelle brann.

• Byggteknisk forskrift: Dersom bruken av rommet tilsier at det er behov for rømningsvei, og dette oppnås ved rømningsvei gjennom vinduer, må disse tilfredsstille byggtekniske krav for å sikre at de er funksjonelle. En rekke slike krav stilles i byggteknisk forskrift.

• Utløsning av krav: Ved innredning av rom fra tilleggsdel (boder, oppbevaringsrom og andre rom som ikke er egnet for varig opphold) til hoveddel (stue, kjøkken, soverom, med mer, samt ganger og trapper mellom oppholdsrom.) kan det utløses krav om ekstra rømningsveier, og man må søke om bruksendring på rommene hos kommunen.

• Størrelse: Et av kravene går på vinduets størrelse, og sier at det skal være fri åpning i åpnet tilstand som er minst 0.6 m høy, minst 0.5 m bred, og har en sum av høyde og bredde på minst 1.5 m. For eksempel vil et vindu med en åpning på 0.8 × 0.7 m akkurat tilfredsstille dette kravet.

• Innredning av kjeller: Når en kjeller innredes og gjøres om fra tilleggsdel til hoveddel (oppholdsrom) vil dette ofte utløse krav om rømningsveier. Dersom kjelleren ligger for lavt i terrenget til at vinduer av tilstrekkelig størrelse i utgangspunktet installeres kan det være et alternativ å anlegge en lysgrav. Lysgraven må da anlegges på en slik måte at den er funksjonell og trygg å bruke som rømningsvei, for eksempel ved å installere et sidehengslet vindu som slår innover. I noen tilfeller monteres lyskassedeksel for å forebygge fall.

• Innredning av loft: Ved innredning av loft er det relevant å nevne at vinduer i skråtak vanligvis ikke blir godkjent som rømingsvei. Derimot kan vinduer på vertikale vegger fra for eksempel takopplett eller arker være egnet som rømningsvindu. Dersom det er høyt ned til bakken kan det komme krav om installasjon av brannstige (med eller uten ryggbøyle) eller branntau for at rømningsveien skal være godkjent.

Se også

• Lysgrav
• Smartglass
• Oculus

Eksterne lenker

• (en) Windows – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Window – galleri av bilder, video eller lyd på Commons