Hopp til innhold

Vitenskapsåret 1755

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vitenskapsåret 1755
1753 | 1754 | 1755 | 1756 | 1757
Humaniora og kultur
Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater |
Samfunnsvitenskap
og samfunn

Avis | Konflikt | Politikk |
Teknologi og vitenskap
Vitenskap
Andre årsmaler
Land
Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige
Ledere
Statsledere

Vitenskapsåret 1755 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1755.

Astronomi

[rediger | rediger kilde]
  • Immanuel Kant utvikler nebularhypotesen i avhandlingen «Allgemeine Naturgeschichte und Theorie des Himmels» (Allmen naturhistorie og himmelteori).[1][2] Königsberg/Leipzig.

Matematikk

[rediger | rediger kilde]

Teknologi

[rediger | rediger kilde]
  • Som sjef for postombæringen i de nordamerikanske koloniene, finner Benjamin Franklin opp et enkelt odometer, festet til hestekjerren hans, til hjelp for å beregne beste rute.

Institusjoner

[rediger | rediger kilde]
  • kongen åpner «Real Jardín Botánico de Madrid» i Madrid.

Prisvinnere

[rediger | rediger kilde]
Måned Dag Navn Nasjonalitet Yrke Alder Dødsår Ref.
April 10. Samuel Hahnemann tysk lege, oppfinner av homøopatien 88 1843 [4]
11. James Parkinson engelsk kirurg 69 1824 [5]
Mai 16. Honoré Flaugergues fransk amatørastronom 75 1830 [6]
November 6. Stanisław Staszic polsk prest, filosof, statsmann, geolog, vitenskapsmann,
poet, forfatter og leder for den polske opplysningen
70 1826 [7]

Dødsfall

[rediger | rediger kilde]
Måned Dag Navn Nasjonalitet Yrke Alder Fødselsår Ref.
Mai 20. Johann Georg Gmelin tysk oppdagelsesreisende, naturvitenskapsmann,
botaniker og geograf
45 1709 [8]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Woolfson, Michael Mark (1993). «Solar System – its origin and evolution». Quarterly Journal of the Royal Astronomical Society. 34: 1–20. Bibcode:1993QJRAS..34....1W. 
  2. ^ Palmquist, Stephen (1987). «Kant's Cosmogony Re-Evaluated». Studies in History and Philosophy of Science. 18: 255–269. doi:10.1016/0039-3681(87)90021-5. 
  3. ^ Ball, W. W. Rouse (1888). A Short Account of the History of Mathematics. London: Macmillan. s. 368. 
  4. ^ (no) «Samuel Hahnemann» i Store norske leksikon
  5. ^ (en) James Parkinson i Encyclopædia Britannica Online
  6. ^ Honoré Flaugergues - biografi hos cometography.com
  7. ^ (en) Stanislaw Staszic i Encyclopædia Britannica Online
  8. ^ (no) «Johann Georg Gmelin» i Store norske leksikon