Walter Beach
| Walter Beach | |
|---|---|
|
| |
| Nr. 41, 49 | |
| Posisjon: Defensive back | |
| Informasjon | |
| Født: 31. januar 1933 (91 år) | |
| Fødested: Pontiac | |
| Høyde: 183 centimeter | Vekt: 86 kg |
| Karriereinformasjon | |
| High School: Pontiac Central (MI) | |
| College: Central Michigan | |
| NFLs draft: 1960 / Runde: 15 / Pick 180 | |
| AFLs draft: 1960 / Andre pick | |
| Laghistorie | |
| Karrierehøydepunkter og Priser | |
| Karrierestatistikk | |
| Kamper | 48 |
| Interceptions | 6 |
| Fumbles plukket opp | 2 |
| Spillerstatistikk på PFR | |
Walter Beach, III (født 31. januar 1933 i Pontiac i Michigan) er en tidligere amerikansk fotballspiller.
High school og militærtjeneste
[rediger | rediger kilde]Beach vokste opp i Pontiac i Michigan og gikk på Pontiac Central High School hvor han spilte amerikansk fotball, basketball og drev med friidrett, hvor han skal ha holdt delstatsrekordene på 100 og 200 yards. Han spilte også baseball.[1]
Etter high school tjenestegjorde han i United States Air Force i fire år, hvor tre av dem ble tilbrakt i Tyskland.[1]
Beach opplevde mye rasisme i sin hjemby og i luftforsvaret. Han sa senere at, «I remember my Air Force drill instructor telling me, 'If you hit every white man who calls you [the "N-word"], you won’t have any fists left.' This made me realize there are other ways to fight.»[2]
College
[rediger | rediger kilde]Etter å ha fullført militærtjenesten gikk Beach på Central Michigan University fra 1956 til 1960, da han ble uteksaminsert med en bachelorgrad i sosiologi.[1]
Han spilte college football i fire år som en angrepsspiller. Han ledet laget både på løp og i mottakelser som sophomore og junior i henholdsvis 1957 og 1958. Over fire år hadde han totalt 2 968 yards på løp og tok imot 62 pasninger for 928 yards. Alle de tre statistikkene var skolerekorder, sammen med hans totale antall yards[Note 1] og hans 1 084 yards i 1957-sesongen. Beach ble blant annet utnevnt til All-Conference førstelag i 1957 og 1958, Central Michigans beste spiller i 1958 og 1959, og var en AP All-American i 1959. Han ble innlemmet i universitetets æresgaller i 1985.[1][3]
Beach var den eneste fargede spilleren på laget. Han roset senere lagets hvite hovedtrener Kenneth Kelly for å være «en mann» for å ikke ha godtatt rasismen rettet mot Beach. Et eksempel som Beach kom med var da laget skulle spille en bortekamp og hotellet nektet å innlosjere Beach på grunn av hudfargen. Kelly skal ha sagt til hotellet og laget at, «In that case, all of us are sleeping on the team bus tonight.»[4]
I tillegg til å spille amerikansk fotball var også Beach en sprinter på universitetet, og satte en skolerekord på 100 yards.[3]
Profesjonell karriere
[rediger | rediger kilde]Beach ble draftet av National Football Leagues New York Giants i 15. runde av NFLs draft i 1960, men ble kuttet under treningsleiren.[1]
Han signerte deretter med Boston Patriots i American Football League og spilte med dem i 1960―den første sesongen av laget som per 2022 har hatt flest turer til Super Bowl―og 1961. I 1960 spilte han seks kamper som fullback, halfback og flanker, tok imot ni pasninger for 132 yards og en touchdown, returnerte syv avspark for 146 yards og returnerte en punt for 21 yards. Etter 1960-sesongen byttet Beach fra angrep til forsvar. Som høyre cornerback i 1961 hadde han én interception som han returnerte 37 yards og returnerte to avspark for 38 yards.[1][5]
Beach spilte ikke i 1962-sesongen da han heller flyttet til hjembyen Pontiac for å være grunnskolelærer. Patriots skal ha kuttet Beach etter 1961-sesongen fordi han ble sett på som en «bråkmaker» dagen etter Beach hadde organisert en protest av lagets fargede spillere mot segregert innlosjering i New Orleans hvor fargede og hvite spillere måtte bo på forskjellige hoteller.[6]
Beach var tilbake året etter, og spilte cornerback for Cleveland Browns i National Football League i fire sesonger på en tid hvor, ifølge Beach, mange lag trodde at fargede spillere ikke var intelligente nok til å spille defensive back. Han har takket sin venn og lagkamerat i high school Jim Shorter, som da spilte som defensive back for Browns, for at han anbefalte at Beach kontaktet Browns før 1963-sesongen, og de tilbød ham en kontrakt. Han spilte kun én kamp den sesongen.[1][5][6]
1964 var Beachs (og trolig per 2022 Browns’) beste sesong i profesjonell amerikansk fotball. Ifølge ham selv ble han nesten kuttet under treningsleiren, men Browns’ running back Jim Brown argumenterte for å beholde ham og beskrev ham som en «kvalitetsspiller». Beach spilte høyre cornerback i 14 kamper hvorav 13 var som kampstarter og hadde fire interceptions for 81 yards inkludert en 65-yard touchdown, og plukket opp en fumble.[1][5]
Mike McLain, en sportsjournalist som dekket Browns i omtrent 33 år, skrev i 2021 om et barndomsminne fra da han gikk på en av Browns’ kamper: «To this day I can still see defensive back Walter Beach weave through what seemed like the entire Detroit Lions defense [sic] in returning an interception for a touchdown on the last play of the game to seal a Browns' win.»[7]
I NFL Championship Game 1964, hvor Browns vant 27–0 mot favorittene Baltimore Colts, spilte Beach en viktig rolle i forsvaret som hindret motstanderne i å score ett eneste poeng i en tittelkamp, noe som per 2022 ikke har skjedd igjen. Beach stilte til start i kampen og dekket opp den fremtidige Hall of Fame wide receiveren Raymond Berry, som kun klarte å ta imot tre pasninger for 38 yards. Han hadde også en interception på Johnny Unitas som han returnerte ni yards.[1][6][8]
I 1965-sesongen stilte Beach til start i åtte kamper og spilte i ti. I NFL Championship Game 1965, hvor Browns tapte 23–12 mot Green Bay Packers, hadde Beach en interception på nok en legendarisk quarterback i Bart Starr.[1][5]
Beach spilte i fem kamper og stilte til start i tre i 1966, med én interception (mot Washington Redskins’ Sonny Jurgensen) og plukket opp en fumble.[1][5]
På et fly hjem fra en kamp på vestkysten i 1966 leste Beach Message to the Blackman in America av Elijah Muhammad på flyturen. Browns’ eier Art Modell ba ham om å ikke lse boken, og Beach svarte at Modell var kanskje arbeidsgiveren hans, men han eide ham ikke og kunne ikke bestemme hva han skulle lese.[9][10]:175-176[11]
Den 4. juni 1967 var Beach en del av en gruppe bestående av elleve kjente afrikansk-amerikanske menn―elleve idrettsutøvere og en politiker―som i det som nå er kjent som «Cleveland Summit» eller «Muhammad Ali Summit», møttes og uttrykte støtte for at Muhammad Ali nektet å verve seg til USAs forsvar da han var en motstander av Vietnamkrigen.[6][8]
Beach endte opp med å ikke spille amerikansk fotball igjen. Han sa at i begynnelsen av 1967-sesongen plasserte Browns ham på waivers, som ville latt alle andre lag ansette hem, men to ganger når andre lag viste interesse trakk Browns Beachs navn fra waiver-listen og hindret noen i å signere ham. Han beskrev seg selv som «blackballed» av NFL.[9][10]:177-178[11]
Senere leverte han et antitrust-søksmål mot NFL og Browns hvor han anklaget «that there was a conspiracy between the Cleveland Browns, the National Football League and its fifteen teams to deny him employment because of his expression of his political views and his race.» I 1971 avslo den føderale District Court for the Southern District of New York forsvarets forsøk på å overføre saken fra New York til Ohio.[12] Det ble inngått forlik i 1975, da Beach fikk både lønn han hadde gått glipp av og utbetaling av pensjon (som han tidligere ikke hadde fått).[10]:210
Senere karriere
[rediger | rediger kilde]Etter spillerkarrieren jobbet Beach med ungdom i Cleveland under borgermester Carl Stokes, gikk på Yale Law School og studerte Surat Shabd Yoga i India. Beach er CEO for Amer-I-Can i New York, et livsstilsprogram stiftet av hans venn og lagkamerat Jim Brown. I 2014 publiserte Beach selvbiografien Consider This (ISBN 978-0-9652-0105-6). I2020 publiserte han boken The Sting of the Whip. Han bor i Pennsylvania.[6][8][13]
Se også
[rediger | rediger kilde]Noter
[rediger | rediger kilde]- ^ 3 018 yards ifølge universitetets nettside, men dette ville vært mindre en summen av yards på løp (2 968) og pasningsyards (928).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f g h i j k Swartz, Jimmy (28. august 2021). «The Life And Career Of Walter Beach (Complete Story)». Browns Nation (på engelsk). Besøkt 21. februar 2023.
- ^ Scott, Andrew (21. februar 2020). «Before Colin Kaepernick, Allentown man stood with Jim Brown, other greats to fight injustice». The Morning Call (på engelsk). Allentown, Pennsylvania. Besøkt 21. februar 2023.
- ^ a b «CMU Chippewa Athletics Hall of Fame:Walt Beach». Central Michigan Chippewas (på engelsk). Besøkt 21. februar 2023.
- ^ «NBA, city leaders dedicate historical marker at site of famous 1967 Cleveland Summit» (video) (på engelsk). WKYC Channel 3 (Cleveland). 17. juni 2022. Hendelsen inntreffer 11:40 til 14:30. Besøkt 21. februar 2023 – via YouTube.
- ^ a b c d e «Walter Beach NFL Stats». Pro Football Archives (på engelsk). Arkivert fra originalen 21. februar 2023. Besøkt 21. februar 2023.
- ^ a b c d e Wright, Branson (2. oktober 2014). «Cleveland Browns 1964 championship season: Cornerback Walter Beach». Cleveland.com (på engelsk). Besøkt 21. februar 2023.
- ^ Doerschuk, Steve (19. desember 2021). «'The 75 Greatest Browns Players, Plus One For the Toe.' Setting up a special draft of the franchise's greatest players». Akron Beacon Journal (på engelsk). Besøkt 21. februar 2023.
- ^ a b c Rhoden, William C. (28. september 2014). «Ex-Brown Walter Beach Recalls Black Athletes' Support of Ali». The New York Times (på engelsk). Besøkt 21. februar 2023.
- ^ a b Creamer, Robert (23. november 1970). «SCORECARD». Sports Illustrated (på engelsk). Besøkt 21. februar 2023.
- ^ a b c Bennett III, Robert Anthony (2013). «You Can't Have Black Power without Green Power: The Black Economic Union» (på engelsk). The Ohio State University. Arkivert fra originalen 21. februar 2023. Besøkt 21. februar 2023.
- ^ a b «Interview: Walter Beach». Stokes Initiative (på engelsk). Besøkt 21. februar 2023.
- ^ «Beach v. National Football League, 331 F. Supp. 249 (S.D.N.Y. 1971)» (på engelsk). Besøkt 21. februar 2023.
- ^ Smalls II, C. Isaiah (27. juli 2017). «Walter Beach, who was at '67 Cleveland Summit, says he was 'never contaminated' by white supremacy». Andscape (på engelsk). Besøkt 21. februar 2023.