Wan Rong
| Wan Rong | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. nov. 1906 Beijing (Qing-dynastiet) | ||
| Død | 20. juni 1946 (39 år) Yanji | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Puyi[1] | ||
| Søsken | Jin Yunying | ||
| Nasjonalitet | Qing-dynastiet Mandsjukuo Republikken Kina | ||
| Gravlagt | De vestlige Qinggravene | ||
.JPG?lang=no)
Keiserinne Xiao Ke Min (kinesisk: 孝恪愍皇后郭博勒氏, også kjent som keiserinne Wan Rong (婉容皇后, født 13. november 1906 i Beijing, død 20. juni 1946 i Yanji i Kina), var den siste keiserlige gemalinne fra Qing-dynastiet i Kina, og senere var hun keiserinne av Mandsjukuo (også kjent som det mandsjuiske keiserrike).
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Unge år
[rediger | rediger kilde].JPG?lang=no)
Gobulo Wan Rong var datter av Rong Yuan, innenriksminister i Qing-regjeringen og overhodet for en av Mandsjurias mest fremstående og rike familier. Hun fikk en grundig utdannelse ved en amerikansk misjonsskole i Tianjin av en amerikansk privatlærer, Isabel Ingram, og hun fikk det vestlige navnet Elizabeth.[2]
Da hun var 17 ble Wan Rong utvalgt på grunnlag av fotografier som ble fremvist for Xuantongkeiseren (bedre kjent som Puyi), som bodde i Den forbudte by som ikke-herskende monark. Bryllupet fant sted da Puyi fylte 16 år, og mange kostbare gaver ble gitt til bruden og hennes familie. Men Puyi oppviste aldri særlig interesse (verken seksuelt eller på annet vis) for verken Wan Rong eller sin konkubine Wen Xiu.[3]
Kina
[rediger | rediger kilde]Ekteskapet mellom Puyi og Wan Rong resulterte ikke i noen arvinger, og noen historikere mener at de aldri var sammen seksuelt. Somme mente at Puyi var infertil, men det kan også mange som heller går ut fra at han var homoseksuell. Hans svigerinne Hiro Saga skrev om Puyis omgang med unge gutter i sine memoarer.[4]
Keiserinne Wan Rong begynte med opium i tenårene. Ifølge Puyis memoarer[5] var det den gang fasjonabelt for utdannede unge damer å røke sigaretter, og et lite grann opium ble ofte lagt til av kineserne som et analgesium.
Etter at Puyi ble tvunget ut av Den forbudte by av krigsherren Feng Yuxiang i 1924, flyktet han med keiserinne Wan Rong og flyttet inn i den utenlandske konsesjon i Tianjin. Der bodde han i en villa i den japanske konsesjon.[6] I Tianjin ble Wan Rong mer og mer negativ overfor Puyi og de levde stadig mer adskilte liv.
Mandsjukuo
[rediger | rediger kilde]I håpet om å gjenreise Mandsjuriket tok Puyi imot det japanske tilbud om å bli overhode for den nye staten Mandsjukuo, og flyttet til Changchun i provinsen Jilin. Byen fikk det nye navnet Hsinking (Xinjing) i mars 1932. Han bodde i det russiskbygde Saltratepalasset, et skattekontor som var blitt ombygd til midlertidig palass mens et nytt palassbygg ble reist.[7] Forholdet mellom ektefellene forble anstrengt og de hadde hver sine værelser, og inntok bare sjelden måltider sammen. Hun kom bare sjelden ut av sitt rom. Selv etter at de flyttet inn i det nye og mer luksuriøse Wei Huang Gong fortsatte Wang Rong å holde seg til sine egne værelser. Etter at hun skjønte at ektemannen bare var en marionetthersker, og at hun hadde alle keiserinneverdighetens byrder, men ingen av dens fordeler, ble Wang Rongs opiomsavhengighet mer alvorlig. Hun tok om lag to unser opium om dagen, et kraftig kvantum, mellom juli 1938 og juli 1939.[8]
Ryktene vil at keiserinne Wan Rong ble gravid med en av sine tjenere, sjåføren Li Tieh-yu, i 1940. I stedet for å la ham henrette, noe han kunne ha gjort, gav Puyi ham penger og bad ham om å forlate byen. Da Wan Rong nedkom med en datter, tok legene livet av barnet med en dødelig sprøyte. Det har også vært spekulasjoner som gikk ut på at Puyi i sine memoarer hadde skrevet at han hadde latt barnet kaste inn i et flammende bål, og at dette ble fjernet fra manuskriptet før det ble trykket. Uansett kan datterens skjebne ikke ha vært heldig for Wan Rongs mentale helse, og fra denne stund levde hun i en nesten konstant opiumståke.[9]
Under evakueringen av Manchukuo under den sovjetiske invasjonen (Operasjon Auguststorm) i 1945 forsøkte Puyi å flykte fra Mansjukuo, og reiste fra sin keiserinne (Wan Rong), sin konkubine (Li Yuqin) og noen andre medlemmer av den keiserlige familie, angivelig fordi det var fare for at de flyktende kunne bli arrestert og da ville kvinnene være tryggere dersom de ikke var med.[10]
Keiserinne Wan Rong, hennes svigerinne Hiro Saga og andre ledsagere i hennes gruppe prøvde å komme seg landeveien over til Korea, men ble arrestert av kinesiske kommunistiske styrker i Talitzou i Manchukuo i januar 1946. I april ble de flyttet til en politistasjon i Changchun, så løslatt, og så arrestert på nytt og satt i arrest i en politistasjon i Jilin. Wan Rongs opiumsforsyninger hadde forlengst tatt slutt og hun led under abstinensen. Da Chiang Kai-sheks hær bombet Jilin ble Wan Rong og Hiro Saga flyttet til fengselet i Yanji lenger øst i Jilinprovinsen (吉林省延吉监狱).[11]
Keiserinne Wan Rong døde i fengselet i Yanji i juni 1946 som følge av feilernæring og opiumsabstinens. Hun ble bare 39 år gammel. Puyi fikk ikke vite om hennes død før tre år senere.
I oktober 2006 klarte Wan Rongs yngre bror Gobulo Runqi (1912–2007) å få bygd et gravmæle for henne ved de vestlige Qing-gravene.[12]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ www.historyofroyalwomen.com, besøkt 3. november 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ John Gunther: Inside Asia, s. 146f.
- ^ Cotter: Kids Who Rule, s. 85
- ^ Edward Behr: The Last Emperor, 1987, s. 248-250
- ^ Puyi: The Last Manchu
- ^ R. Rogaski: Hygienic Modernity, s. 262. University of California Press, 2004
- ^ Edward Behr, ibid, s. 247
- ^ Edward Behr, ibid, p. 247
- ^ Edward Behr, ibid, p. 256
- ^ Edward Behr, ibid, s. 264
- ^ Edward Behr, ibid, s. 268-9
- ^ 末代皇后婉容衣冠冢入葬清西陵. http://news.sina.com.cn/s/2006-10-24/012710306918s.shtml
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Behr, Edward (1977). The Last Emperor. Bantam. ISBN 0553344749.
- Cotter, Edward (2007). Kids Who Rule: The Remarkable Lives of Five Child Monarchs. Annick Press. ISBN 1554510627.
- Gunther, Edward (2007). Inside Asia: 1942 War Edition. Holly Press, reprint. ISBN 1406715328.
- Puyi, Edward (1967). the Last Manchu; the Autobiography of Henry Pu Yi, Last Emperor of China. Putnam. ASIN: B000NRUCZ8.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Empress Wan-Rong – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- The Odyssey of a Chinese Imperial Favorite