Wikipedia:Kandidatsider/Svensk (andre nominasjon)

Svensk

Første nominasjon

Da artikkelen ble nominert første gang var hovedmotsetninga mot at den skulle bli utmerka at det var for mange røde lenker på artikler som var viktige for forståelsen av denne artikkelen. (Det var andre motsetninger også, men de ble – etter mitt skjønn – retta på under den forrige kandidatperioden.) Dette er nå endra på med en del bi- og underartikler, så jeg håper at artikkelen nå kan få utmerka-status. Jon Harald Søby 11. des 2007 kl. 20:50 (CET)

Utmerka

1. For Jon Harald Søby 11. des 2007 kl. 20:50 (CET)
2. For Haakon K 12. des 2007 kl. 17:55 (CET)
3. For Ctande 13. des 2007 kl. 15:26 (CET)
4. Nøytral For Grrahnbahr 12. des 2007 kl. 02:28 (CET) Stemmen endret med bakgrunn i at innvendingene er imøtegått. Grrahnbahr 13. des 2007 kl. 23:31 (CET)
5. For Avar 22. des 2007 kl. 21:11 (CET)

# Imot, se kommentarer under. --Kjetil r 14. des 2007 kl. 17:08 (CET)

Kommentarer

Artikkelen inneholder, slik jeg ser det, ikke kontroversielle påstander, men jeg savner noter som gjør at man kontrollere påstander og opplysninger i artikkelen. Artikkelen mangler også en bolk om alfabetet og skriftspråkets oppbygning. Jeg setter nøytral, fordi jeg ikke vet helt hvor mye man bør forvente av slike artikler. Grrahnbahr 12. des 2007 kl. 02:28 (CET)

Et par ting:

1. Jeg synes det kommer uklart frem hva Rikssvensk er. Det er altså et standardspråk med bakgrunn i Stockholmsområdet, samtidig som bl.a. «gotlandsk» og «skånsk» er regionale varianter av det? Men samtidig påstås det at «det talte og skrevne riksspråket [er] standardisert og enhetlig i hele landet»?
2. «brukere av de tre språkene [norsk, dansk og svensk] har som regel små vanskeligheter med å forstå hverandre». Dette bør begrunnes, svensker og dansker kan etter min erfaring ha store problemer med å forstå hverandre (unntatt i grenseområdene skulle jeg tro)
3. Siste setning i avsnittet om Rinkebysvensk bør kanskje ha referanse, mens utsagnet om at det er «merkverdig likt det som tales i relativt avsidesliggende forsteder» definitivt bør ha det. Kjetil r 12. des 2007 kl. 02:55 (CET)

Har lagt til et avsnitt om skriftsystemet. Jeg syns ikke det er nødvendig med referanser så lenge artikkelen har kildeliste på slutten, særlig ikke i avsnittet om shobresvensk/rinkebysvensk, hvor kilden helt tydelig er boka til Ulla-Britt Kotsinas. Haakon K 12. des 2007 kl. 17:55 (CET)

Selv om det er all grunn til å anta at boken til Kotsinas er kilden, så bør det oppgis et sidetall. Dette for at opplysningen skal bli etterprøvbar for leserne. Kjetil r 12. des 2007 kl. 18:17 (CET)

Selvfølgelig ville det vært bedre med referanser, det er jeg helt enig i, men jeg mente egentlig at referanser ikke er noe krav for å bli utmerka. De fleste av de utmerka artiklene våre er uten referanser, selv om de kunne trengt det aldri så mye. Det var alt jeg ville si. Haakon K 12. des 2007 kl. 19:57 (CET)

Jeg betviler riktigheten av annen setning her:

I følge folketellinga i 2004 taler ca. 67 000 mennesker i USA svensk. Disse utgjør en del av de 200 000 svensker som i følge Statistiska centralbyrån bor utenfor Sverige.

Det er ikke helt likt det som hevdes i svensk utgave av artikkelen, og det er vel å anta at det svenske statistiske sentralbyrå bare kan holde øye med svenske statsborgere, ikke med amerikanere av svensk opphav. Det står heller ikke at det må vises til en amerikansk folketelling, og var det virkelig noen slik folketelling i 2004? Ctande 12. des 2007 kl. 18:12 (CET)

Siste amrikanske folketelling var i 2000 Fornadanprat 13. des 2007 kl. 13:46 (CET)

Det var noen unøyaktigheter i kildebruken, men tallet 67 000 er korrekt ifølge us-english.org, som siterer US Census 2000. Jeg har lagt til referansen i artikkelen. Mvh --MHaugen 13. des 2007 kl. 13:48 (CET)

Artikkelens forfattere har brukt ulike bøyningsmønstre. Noen steder har vi: Befolkninga, beslutninga, regjeringa osv, mens det andre steder står etableringen og benevningen. Artikkelen vil tjene på å ha et enhetlig språk. Avsnittet om grammatikk har en henvisning til en utdypende artikkel, som ikke finnes. Jeg synes nok den lenken bør være blå innen vi tar i bruk adjektivet «utmerket». Guaca 13. des 2007 kl. 14:11 (CET)

Jeg kan skrive den artikkelen senere i kveld... Grrahnbahr 13. des 2007 kl. 18:44 (CET)

Kjetil r hade anmärkningar på avsnittet om innvandrerdialekter. Jag har skrivit ett nytt avsnitt och lämnat ett utkast på Diskusjon:Svensk. Thuresson 13. des 2007 kl. 23:00 (CET)

Hvilke av Kjetils innvendiger står igjen å utbedre? Så får vi se om vi får fiksa det. Haakon K 15. des 2007 kl. 17:48 (CET)

Alle tre. Kjetil r 15. des 2007 kl. 18:35 (CET)

Når det gjelder punkt 1, ser jeg ikke noe selvmotsigende i artikkelen. Etter som jeg forstår har rikssvensk har altså oppstått på bakgrunn av dialektene rundt Stockholm, og én av variantene av denne dialekten har også blitt til standardisert svensk. Gotlandsk og skånsk er regionale varianter av dialekten rikssvensk (helt greit det). Så langt alt vel. Rikssvensk er standardisert både skriftlig og uttalemessig, og brukes dermed av folk i hele landet i bestemte sammenhenger uavhengig av hva som er deres lokale dialekt. Gotlandsk og skånsk er lokale varianter av rikssvensk når man ser på dialektenes opphav, men de er ikke identiske med den standardiserte rikssvensken (ettersom det standardiserte språket bygger på én eller noen få varianter av dialekten rikssvensk), og også brukerne av gotlandsk og skånsk må altså legge om språket litt for å snakke eller skrive den varianten som er standardisert svensk. Altså: det er ikke rikssvensk som er standardisert, det er én enkelt (eller noen få, som ikke inkluderer gotlandsk og skånsk) variant(er) av rikssvensk som er standardisert. Dialekten rikssvensk defineres lingvistisk, og inkluderer bl.a. gotlandsk og skånsk, mens standardisert rikssvensk defineres politisk, og inkluderer ikke gotlandsk og skånsk. Dette er hva jeg har forstått av artikkelen, og akkurat dette er så vanlig rundt om i verden at jeg ikke ser noen grunn til å måtte spesifisere det noe mer i hver eneste språkartikkel. Her er det språksituasjonen i Norge som skiller seg fra de fleste andre land. Haakon K 15. des 2007 kl. 18:51 (CET)

Punkt 2 har nå fått begrunnelse i form av en fotnote og en lenke til Ethnologue. Punkt 3 har fått referanse med sidetall, men det burde uansett ikke ha vært et argument mot at artikkelen skal få status som utmerka, ettersom det aldri har vært et krav før, så lenge vi har hatt med litteraturliste. Haakon K 15. des 2007 kl. 19:07 (CET)

Jeg er fortsatt ikke helt overbevist angående punkt én, men vi kan la det punktet ligge. Punkt to er ikke oppfylt, referansen sier bare at språkene er nært beslektet, ikke at dansker og svensker har små vanskeligheter med å forstå hverandre. Og når det gjelder punkt tre: Er det Kostinas side 151 som kilden til utsagnet «Shobresvensk er imidlertid ikke begrensa til innvandrerbarn og er ofte merkverdig likt det som tales i relativt avsidesliggende forsteder»? --Kjetil r 15. des 2007 kl. 20:19 (CET)

Talere av språk som er så nært beslekta som disse tre har automatisk «små» problemer med å forstå hverandre, derfor forklarer referansen dette bedre enn noe annet. Når man sier «små», betyr ikke det at de ikke sliter med å forstå hverandre og at de forstår absloutt alt, men dette regnes uansett for små problemer i forhold til når brukere av to andre språk kommuniserer. Jeg har nå lagt til en referanse til, en artikkel fra Forskning.no. Denne sier at nordmenn forstår rundt 60 prosent av nabospråka, mens dansk- og svensktalende forstår 40 prosent. Dette høres kanskje ikke så imponerende ut, men tatt i betraktning at de er selvstendige språk er det ganske oppsiktsvekkende høye tall, og det kan absolutt forsvares å skrive at de har små vanskeligheter med å forstå hverandre. Formuleringa kan eventuelt endres, men jeg mener den er grei. Uansett er nå referansene på plass her.

Jeg kan ikke si om setningen du nevner står på s. 151, så hvis det er den som er et problem fordi den ikke har sidetall er det kanskje bedre om vi fjerner den? Hvis ingen graver fram den boka et steds fra. Jeg syns som sagt uansett ikke det er et stort problem, og personlig ville jeg latt det gå uten betenkeligheter, hvis denne mangelen på sidetall er det eneste som er å utsette på artikkelen. Haakon K 15. des 2007 kl. 21:07 (CET)

Ok, da sier vi at punkt to er oppfylt.

Jeg synes påstanden i punkt tre er relativt oppsiktsvekkende, og det kunne ha vært greit å sett hva det egentlig var Kotsinas sa i boken sin og hvordan hun har kommet frem til dette. Kanskje det vil være bedre å erstatte hele avsnittet med Thuressons forslag på Diskusjon:Svensk#Innvandrerdialekter? Kjetil r 15. des 2007 kl. 21:36 (CET)

Det kan kanskje være bedre ja, der er i hvert fall sidetallet på plass. Haakon K 17. des 2007 kl. 21:29 (CET)