USA
| Amerikas forente stater | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| United States of America | |||||||
| |||||||
| Nasjonalt motto: | |||||||
| Latin: E pluribus unum (Ut fra mange, én) Engelsk: In God we trust (Vi har tillit til Gud) | |||||||
|
| |||||||
| Ligger ved | Polhavet (retning ut fra posisjon: nord, Alaska) Stillehavet (retning ut fra posisjon: vest, inklusive: Beringhavet, Salishhavet) Atlanterhavet (retning ut fra posisjon: øst, inklusive: Mexicogolfen) | ||||||
| Grunnlagt | 12. mai 1784 | ||||||
| Oppkalt etter | Amerika | ||||||
| Hovedstad | Washington, DC | ||||||
| Tidssone | UTC-5 til -10 | ||||||
| Areal – Totalt – Vann | Rangert som nr. 3 9 629 091 km² 4,87 % | ||||||
| Befolkning – Totalt | Rangert som nr. 3 301 773 075 tetthet= (2007) | ||||||
| Bef.tetthet | 34,61 innb./kvadratkilometer | ||||||
| Antall husholdninger | 122 354 219 | ||||||
| HDI | 0,921 (2021) | ||||||
| Lesekyndighet | 99,4 % (1979)[1] | ||||||
| Styreform | Føderal republikk | ||||||
| President | George W. Bush | ||||||
| Visepresident | Dick Cheney | ||||||
| Offisielle språk | Intet (engelsk de facto) | ||||||
| Uavhengighet fra | Storbritannia 4. juli 1776 | ||||||
| Valuta | Amerikansk dollar (USD) | ||||||
| Nasjonaldag | 4. juli | ||||||
| Nasjonalsang | «The Star-Spangled Banner» | ||||||
| Toppnivådomene | .gov, .mil, .edu, .us og .um | ||||||
| Landskode for telefon | +1 | ||||||
| Landskode for mobilnett | 310 | ||||||
Amerikas forente stater (engelsk: United States of America, USA, på norsk tidligere kalt Sambandsstatene) er en føderal republikk (forbundsrepublikk) som i areal utgjør noe under halvparten av verdensdelen Nord-Amerika. Den består også av Hawaii og endel protektorater i Oseania. Landet grenser til Canada i nord og Mexico i syd. Føderasjonen bestod opprinnelig av tretten kolonier som løsrev seg fra Storbritannia i 1776.
USA har et areal på 9 629 091 kvadratkilometer. Det gjør USA til verdens tredje største land, bak Canada og Russland. Kina er større enn USA hvis en tar med omstridte områder i Kashmir. USA har rundt 300 millioner innbyggere, noe som gjør landet til verdens tredje mest folkerike, kun forbigått av Kina og India.
Geografi
Et land av USAs størrelse har store variasjoner i klima, naturforhold, dyreliv og planteliv.
Klima
USA er kjent for store variasjoner i klima, og mange steder har raske vekslinger i været.
Mesteparten av landet har innlandsklima, med ofte svært varme somrer, og store temperaturvariasjoner i løpet av døgnet.
Vestkysten har et kystklima, med relativt milde vintre. Det er stor forskjell på den nordlige og sydlige delen av vestkysten, der de nordlige delene (Washington, Oregon og det nordlige California) har et maritimt klima. Disse områdene har ofte mye nedbør, spesielt om høsten. I det sentrale og sydlige California er det svært lite nedbør, og ofte sol året rundt. Et av verdens varmeste områder, Death Valley, ligger i Syd-California.
Øst for Rocky Mountains ligger The Great Plains. Dette området består av store stepper, med et spesielt klima. Her møtes fuktig luft fra Mexicogulfen og kald luft nordfra, noe som fører til svært ustabilt vær. Området er kjent for tornadoer, og har også mange snø- og haglstormer. Midtvesten er kjent for sine korte vårer og høster, og har ofte lange vintre.
I sydstatene langs gulfen er klimaet varmt, ofte helt uten ordentlige vintre. Disse områdene plages ofte av orkaner om høsten, noe som kan forårsake store skader.
På østkysten og i Appalachene er klimaet mer variert, ofte med mye nedbør. Østkysten er i mindre grad enn vestkysten preget av påvirkning fra havet, og har ofte et typisk innlandsklima. De nordøstlige deler av USA har ofte svært mye snø om vinteren, også langs kysten.
Naturforhold
Landskapet på det amerikanske fastlandet kan deles inn i fem topografisk soner.[2] Langs kysten av Atlanterhavet stiger en kystslette opp mot Appalachene. Kystsletten strekker seg ut i havet, noe som fører til øyer som Long Island. Østkysten har også store elvemunninger, som Chesaspeake Bay ved Virginia og Maryland.
Appalachene er en lang og uavbrutt fjellkjede som strekker seg fra Alabama til Canada. Fjellkjedene i stor grad dekket av løvskog, og har store kullforekomster. De østre delene av Appalachene kalles Blue Ridge Mountains, og er geologisk eldre enn resten av Appalachene. Appalachene har også flere større daler, som Shenandoah Valley og Valley of Vermont.
Øst for Appalachene ligger Midtvesten, et enormt, flatt område. Dette området strekker seg fra De store sjøene ned til Mexicogulfen, og går helt frem til Rocky Mountains. Midtvesten dreneres av flere store elver, som Ohioelven, Mississippi og Missouri. De østlige delene av Midtvesten (Ohio, Tennessee og Kentucky) er noe mer kuperte en præriestatene i vest.
Midtvesten går over i Rocky Mountains. Overgangen er temmelig brå i New Mexico og Colorado, og noe mer gradvis lengre nord. «The Rockies» er kjent for flott natur, og har blant annet nasjonalparken Yellowstone og Grand Canyon. Et annen spesiell del av Rocky Mountains er den store saltsjøen I Utah, Great Salt Lake.
Vestkysten er også svært kupert. I Oregon og Washington finner man Cascade Range, som senere glir over i Sierra Nevada. I Cascade Range finnes flere vulkaner, blant annet Mount St. Helens. I Washington har man også de mektige Olympic Mountains. I California finnes San-Andreas-forkastningen langs kysten, et område med hyppige jordskjelv. Det mest kjente er jordskjelvet i San Francisco i 1906.
-
Mount St. Helens' utbrudd i 1980 førte til store ødeleggelser. 57 mennesker omkom i tragedien
-
Great Salt Lake i Utah er den største saltsjøen på den vestlige halvkule, og verdens fjerde største -
Prærien er svært flat, som her i Sør-Dakota -
Store deler av Rocky Mountains består av uberørt natur, som her i Montana
Planteliv
I det fjellrike vest finnes det store barskoger og alpin vegetasjon. Det sydvestlige USA er svært tørt, med ørkenvegetasjon. Det er likevel et rikt planteliv i ørkenen, på tross av hva mange tror.
California er kjent for sine mamuttrær, som kan bli hele 3000 år gamle. Hoveddelen av disse finnes i Redwood nasjonalpark.
Prærien i Midtvesten er godt jordbruksland, men praktisk talt uten trær. Prærien er dekket av kort steppegress.
Østkysten har i hovedsak bartrær. Disse har kommet til de siste par hundre årene, i kolonitiden var det løvskog som dominerte.
Dyreliv
Europeernes ankomst til USA førte til store omveltninger i dyrelivet i USA. Europeerne brakte med seg hester, sauer og kyr, samt flere fuglearter. Samtidig ble bison og prærieantilopen praktisk talt utryddet gjennom nybyggernes ekspansjon vestover på attenhundretallet. Disse sammen med blant annet pumaen og ikke minst den hvithodede havørnen er nå totalfredet for å hindre total utryddelse.
Det nordlige USAs barskoger har elg, jerv, oter og rødrev. Større utbredelse har svartbjørn, rødgaupe, stinkdyr, opossum, bever og bisamrotte.[3]
I de tørre områdene i sydvest finnes det en mengde krypdyr. I fjellene i Rocky Mountains finner man murmeldyr, snøgeit og pipehare.
Historie
Utdypende artikkel: Amerikas forente staters historie
Etter USAs løsrivelse ifra Storbritannia i 1776 ble USA et av verdens første moderne representative demokratier. Den opprinnelige politiske orden var en føderasjon mellom statene. Etter mye debatt ble dette erstattet av et mer sentralisert styre i 1789. I løpet av det 19. århundre ble mange nye stater tatt inn i unionen, enten frivillig eller etter kriger, og USA ekspanderte stadig vestover og sørover (land fra Mexico) på det nord-amerikanske kontinentet. To store kriser i denne tiden var borgerkrigen (1861–1865) og den store depresjonen (1929–1939).
Etter den andre verdenskrig var USA en av to supermakter (den andre var Sovjetunionen). Disse to supermaktene motarbeidet hverandre sterkt gjennom den kalde krigen.Etter at den kalde krigen endte uavgjordt i 1991 ble sovjetunionen oppløst og USA var den eneste supermakten som var igjen.
Økonomi
Utdypende artikkel: Amerikas forente staters økonomi
Økonomien i De forente stater er basert på kapitalisme, med trekk av blandingsøkonomi. USA er den ledende økonomiske stormakten i verden, og amerikanere har en gjennomgående høy levestandard. Medianinntekten for husholdninger er på cirka 280 000 kroner. Rikdommen er imidlertid noe ujevnt fordelt; de øverste 20 % har en husholdningsmedianinntekt på ca. 550 000 kroner, mens de fattigste 20 % har en medianinntekt på 120 000 kroner pr. husholdning.[4]
Privat sektor står for hoveddelen av den amerikanske økonomien, men statlig sektor er også stor med 36 %. Størsteparten av bedriftene i USA er enkeltpersonforetak uten ansatte.[5] Statlige reguleringer er noe mindre i USA enn i de fleste andre vestlige land. Arbeidsmarkedet er fleksibelt, og det sosiale sikkerhetsnettet er mindre enn i Europa. Offentlige trygde- og pensjonsordninger har imidlertid økt mye de siste 20 årene, både med utbygging av de føderale ordningene Medicare og Medicaid, og tvungne forsikringsordninger på delstatsnivå. Amerikanere jobber ofte svært mye, og har lite ferie sammenlignet med europeere.[6]
USAs sentralbank kalles Federal Reserve System, og er en blanding av offentlig og privat eiet. Sentralbanken er politisk uavhengig, og har vide fullmakter når det gjelder pengepolitikken.
Landbruk
USA er en stor eksportør av landbruksvarer. Over halvparten av det landets landområder brukes til landsbruksformål.[7] Landbruket drives svært moderne, og det er derfor kun 834 000 personer som arbeider i jordbrukssektoren.[8] Dette har forandret seg veldig, i 1870 var halvparten av befolkningen sysselsatt i landbruket.
Det mest fruktbare området i USA er området mellom Appalachene og Rocky Mountains. Mer dyrkes det hvete på prærien i Midtvesten, og mais i de sentrale lavlandsområdene. I sydstatene er bomull vanlig, blant annet i Mississippi og Arkansas. Det dyrkes tobakk i sydøst, der Virginia er det mest kjente produksjonsstedet. I syd dyrkes det også mye sukkerrør og peanøtter.
California er store på dyrking av frukt og grønnsaker, og nyter godt av billig, meksikansk arbeidskraft. Også i Florida dyrkes det mye frukt, blant annet appelsiner.
Av dyrehold dominerer storfe, fjærkre og svin. Det er også noe sauer og geiter, spesielt i sydvest. USA har en betydelig meieriproduksjon, sentrert i Wisconsin.
Industri og ressurser
USA er rikt på naturressurser, og har blant annet gull, petroleum, kull og uran. Naturressursene er imidlertid ikke nok til å drive økonomien, og USA har et vedvarende handelsunderskudd. Spesielt er landet avhengig av olje fra blant annet Midtøsten, selv om det produseres mye olje og naturgass i Texas, Alaska og California. USA har omtrent en tredjedel av verdens kullreserver, og mesteparten er av svært god kvalitet. Mesteparten av kullet finnes i stater som Pennsylvania, Ohio og Vest-Virginia.
Amerikas forente stater har tradisjonelt vært en sterk industrinasjon, og industrien står for en stor del av BNP. Imidlertid har det gått nedover med den tradisjonelle tungindustrien i nordøst, noe som har gjort at regionen har fått tilnavnet «Rustbeltet».
Bilindustrien i Michigan har lange tradisjoner, og oppsto med Oldsmobile i 1897. Henry Ford var en pioner når det gjaldt moderne samlebåndsmetoder i bilindustrien, og var grunnleggeren av Ford Motor Company. Senere oppsto også andre bilgiganter som General Motors og Chrysler, alle i Michigan. De siste tiårene har bilindustrien i USA slitt tungt, spesielt med konkurranse fra japanske bilmerker som Toyota og Honda. USA er likevel landet med størst produksjon av personbiler, og har det siste tiåret tiltrukket seg flere utenlandskeide bilfabrikker, spesielt i sydstatene.
USA har også en sterk forsvars-, romfarts- og flyindustri. Ledende selskaper i disse sektorene inkluderer Boeing, Lockheed Martin, General Dynamics og Northrop Grumman.
Innen høyteknologi har USA mange av verdens største selskaper. Amerikanske giganter innenfor programvare, microchips og telekommunikasjon er blant annet Microsoft, Apple, Google, IBM, Intel og Motorola. Mye av den høyteknologiske industrien befinner seg i Silicon Valley i California.
Politikk
Utdypende artikkel: Amerikas forente staters politikk
De forente stater er verdens eldste fortsatt eksisterende føderasjon, og er et representativt demokrati basert på De forente staters grunnlov. Grunnloven ble vedtatt i 1789, da den erstattet Articles of Confederation.
Det er tre eller fire forvaltningsnivåer i USA. Det føderale nivået står øverst, men delstatene har svært stor makt. Stater er inndelt i fylker (i de fleste delstater kalt «counties»). Fylkenes oppgaver varierer fra delstat til delstat. Mange steder har en også kommune- og/eller bystyre som et fjerde nivå, mens enkelte tettsteder ikke har noe slikt nivå og ligger direkte under fylket.
På alle nivåer velges politikere direkte av velgerne i hemmelige flertallsvalg, med unntak av ordningen med valgmenn som indirekte utpeker presidenten. På føderalt nivå og i de aller fleste tilfeller på delstats- og lokalpolitisk nivå velger velgerne lederen for den utøvende makt (president, guvernører, byrådsledere o.l.), mens disse igjen utpeker medlemmene av administrasjonen. Det er ikke parlamentarisme i USA, og regjeringsmedlemmer står i hovedsak ansvarlig kun overfor presidenten. Mange steder velges også dommere, men i de fleste stater utpekes disse av guvernøren. Det er svært mange embetsmenn og råd/styrer som velges direkte av folket i USA, slik som for eksempel lokale skolestyrer.
De føderale myndigheter følger maktfordelingsprinsippet, og er inndelt i tre deler. Denne inndelingen kalles «checks and balances» i USA, da inndelingen er ment å sørge for at ingen av delene blir for sterke i forhold til de andre.
- Den politiske forsamlingen er Kongressen. Denne er delt i to deler, Senatet og Representantenes hus. I Senatet er alle delstater representert med to senatorer, mens antallet representanter i «Huset» bestemmes av folketallet i delstatene, noe som justeres av den landsomfattende folketellingen hvert tiende år. Valgene i Representantenes hus forgår i enmannskretser. Kongressen er lovgivende makt, og har ansvaret for føderale budsjetter. Det er også Kongressen som har myndighet til å erklære krig, samt myndighet til å godkjenne internasjonale traktater.
- Den utøvende makt ledes av presidenten. Presidenten utpeker regjeringsmedlemmene, som også må godkjennes av Senatet. Presidenten har svært vide fullmakter utenrikspolitisk, og er øverstkommanderende for de væpnede styrker. Presidenten har også et utsettende veto på lovforslag fra Kongressen.
- Den dømmende makt består av et system med føderale domstoler, med høyesterett på toppen. Høyesterett har stor makt, da de kan tolke lover og erklære lover forfatningsstridige.
Grunnloven ligger til grunn for det amerikanske systemet, og regulerer de fleste forhold mellom de de føderale myndigheter og folket. Delstatene har sine egne grunnlover, som imidlertid ikke kan overstyre den føderale grunnloven. Den føderale grunnloven kan endres på to måter, begge måtene krever at tre fjerdedeler av delstatene godkjenner tillaget. Grunnlovstillegg kalles «amandments» i USA. Det har vært 27 grunnlovstillegg, der «Bill of Rights» er det mest kjente. Bill og Rights garanterer grunnleggende demokratiske rettigheter som ytringsfrihet, religionsfrihet og pressefrihet, i tillegg til ting som retten til å bære våpen. Andre viktige grunnlovstillegg er det trettende som opphevet slaveriet, og det nittende som gav kvinner stemmerett.
Amerikansk politikk domineres av to partier, Det republikanske parti og Det demokratiske parti. Disse to partiene deler de aller fleste posisjoner mellom seg, selv om uavhengige kandidater er noe vanligere på lokalt nivå. Generelt sett er republikanerne konservative og demokratene det som i amerikansk språkbruk omtales som «liberale» (sentrum-venstreorienterte), men begge partiene rommer et vidt spekter av ulike politiske oppfatninger.
Militærvesen
Utdypende artikkel: Amerikas forente staters forsvar
De væpnede styrkene i USA er under streng kontroll av de føderale myndighetene. Forsvarsdepartementet styrer de fire grenene hæren, marinen, marinekorpset og flyvåpenet. I tillegg finnes den femte grenen kystvakten, som ligger under Sikkerhetsdepartementet. I krigstid blir imidlertid kystvakten overført til Marinedepartementet.
Det amerikanske forsvaret har en mannskapsstyrke på 1,4 millioner i aktiv tjeneste, i tillegg til flere hundre tusen i Nasjonalgarden og i reservestyrkene. USA har en profesjonell hær, men verneplikt kan innføres i krigstid.
De forente staters forsvar er verdens sterkeste, og landet er verdens eneste supermakt. Forsvarsbudsjetter er på relativt beskjedne fire prosent av BNP, men dette utgjør hele 48 % av verdens forsvarsutgifter.[9]
Det amerikanske forsvaret har mer enn 700 baser rundt om i verden, og er operative verden rundt. USA har elleve aktive hangarskip samt en stor flåte strategiske ubåter, noe som gjør landets forsvarsevne svært fleksibel.
USA var med på å grunnlegge NATO i 1949, alliansen har siden vært en hjørnestein i amerikansk sikkerhets- og utenrikspolitikk. Ved siden av landene i NATO er andre viktige allierte Israel, Japan og Australia. Blant NATO-landene er båndene til Storbritannia av de sterkeste, og landene har et tett forsvarssamarbeid.
Pr. 2007 leder USA den verdensomspennende Krigen mot terror, og er spesielt engasjert i Krigen i Afghanistan og Krigen i Irak.
Administrativ inndeling
Utdypende artikkel: Amerikas forente staters delstater
USA består av 50 delstater, samt forbundsdistriktet Washington, D.C., som er landets hovedstad. 48 av disse ligger i det som kalles «det kontinentale USA», i tillegg kommer Alaska, som skilles fra resten av USA av Canada, og Hawaii, som ligger i Stillehavet.
USA har også flere oversjøiske besittelser. Av disse er øyen Puerto Rico i Det karibiske hav den største. Andre områder tilhørende USA er De amerikanske jomfruøyene, Amerikansk Samoa, Guam, Nord-Marianene og enkelte småøyer som ikke er bebodd.
Siden 1898 har USA hatt en marinebase på Cuba, Guantanamo Bay Naval Station. Denne har en spesiell status, og styres av det amerikanske forsvaret.
Liste over delstater
Demografi
Folketallet i USA nådde 300 millioner i 2006. Befolkningen er svært heterogen, og består av svært mange etniske grupper. Den største etniske gruppen er er hvite europeiskættede. Den største gruppen er tysk-amerikanere, med 43 millioner. Andre store grupper er irer (30,5 millioner), afroamerikanere (25 millioner), engelsk-amerikanere (24,5 millioner), meksikanere (18,4 millioner) og italiensk-amerikanere (15,6 millioner). Omtrent 20 millioner beskriver seg som «amerikanere», uten noen spesifisert etnisk tilknytning. Andre store grupper er polakker, skotter, nederlendere og skandinavere.[10] Europeiske immigranter holdt seg typisk sammen og slo seg ned på samme sted som sine landsmenn. For eksempel slo flesteparten av norsk-amerikanerne seg ned i Wisconsin og Minnesota, polsk-amerikanerne i Chicago og irsk-amerikanerne i Boston.
Andelen hvite europeere går stadig nedover. Gruppen som øker mest er hispanics, som pr. 2007 består i 25 millioner mennesker. Personer med opprinnelse i Latin-Amerika bor i hovedsak i sydvest.
Det østlige USA er tettere befolket enn det vestlige, selv om senteret for medianen for innbyggertallet stadig beveger seg vestover.[11]
USA har noe høyere kriminalitet enn de fleste andre i-land. Spesielt er dødsfall i forbindelse med skyevåpen svært mye høyere i USA enn i blant annet Europa.[12]
Språk
Det er intet offisielt språk på føderalt nivå i USA, men engelsk er de facto det nasjonale språket. Det kreves en test i engelskkunnskaper for utlendinger som søker om amerikansk statsborgerskap.
Omtrent 82 % av befolkningen snakker kun engelsk hjemme.[11] Engelsk er det vanligste språket utenfor hjemmet også blant de som ikke har engelsk som morsmål. Av andre språk er spansk det klart vanligste. Spansk er også det mest populære fremmedspråket i skolen.
29 delstater har vedtatt at engelsk skal være delstatens offisielle språk.[13] Tre delstater har også andre språk som offisielle: Hawaiisk på Hawaii, fransk i Louisiana og spansk i New Mexico.
Forskjellige indianergrupper har beholdt sine opprinnelige språk. Navajo er det mest utbredte, og brukes av 178 000 personer. Andre språk er dakota, yupik og cherokee.
Amerikansk tegnspråk estimeres til å ha en utbredelse på mellom 500 000 og to millioner, hovedsakelig blant døve.
Tidligere ble det snakket en del andre språk blant europeiske immigrantgrupper, som blant annet italiensk, tysk og polsk. Bruken av fremmedspråk blant immigranter forsvinner imidlertid etter en generasjon eller to, og disse språkene er derfor i liten utstrekning i bruk i dag.
Største byer
Utdypende artikkel: Liste over byer i USA med mer enn 100 000 innbyggere
USA har en rekke verdensbyer, der New York, Chicago og Los Angeles kanskje er de viktigste.
Den følgende listen viser de 25 største byene i USA pr. juli 2005, estimert av United States Census Bureau. Oversikten viser kun innbyggertall innenfor bygrensene, byer som Los Angeles og Boston fremstår derfor som mindre enn de i praksis er.
| Rangering | By | Delstat | Innbyggertall |
|---|---|---|---|
| 1 | New York City | New York | 8 213 839 |
| 2 | Los Angeles | California | 3 844 829 |
| 3 | Chicago | Illinois | 2 842 518 |
| 4 | Houston | Texas | 2 076 189 |
| 5 | Philadelphia | Pennsylvania | 1 463 281 |
| 6 | Phoenix | Arizona | 1 461 575 |
| 7 | San Antonio | Texas | 1 256 509 |
| 8 | San Diego | California | 1 255 540 |
| 9 | Dallas | Texas | 1 213 825 |
| 10 | San José | California | 912 332 |
| 11 | Detroit | Michigan | 886 671 |
| 12 | Indianapolis | Indiana | 784 118 |
| 13 | Jacksonville | Florida | 782 623 |
| 14 | San Francisco | California | 739 426 |
| 15 | Columbus | Ohio | 730 657 |
| 16 | Austin | Texas | 690 252 |
| 17 | Memphis | Tennessee | 672 277 |
| 18 | Baltimore | Maryland | 640 064 |
| 19 | Fort Worth | Texas | 624 067 |
| 20 | Charlotte | North Carolina | 610 949 |
| 21 | El Paso | Texas | 598 590 |
| 22 | Boston | Massachusetts | 596 638 |
| 23 | Washington | District of Columbia | 582 049 |
| 24 | Milwaukee | Wisconsin | 578 887 |
| 25 | Seattle | Washington | 573 911 |
Religion
Religion er en viktig del av dagliglivet i De forente stater, og samfunnet er langt fra like sekularisert som i Vest-Europa. Seks av ti amerikanere mener at tro er en svært viktig del av tilværelsen.[14]
Religiøs tilknytning måles ikke av United States Census Bureau, og tallene for religiøs tilhørighet er derfor noe usikre. CIA World Factbook anslår antallet troende mennesker i USA til 90 %. De fleste religiøse er kristne, der forskjellige protestantiske grupper utgjør 52 % av befolkningen. Deretter kommer katolikker med 24 %. USA har også 2 % mormonere, 1 % jøder og 1 % muslimer.[15]
Det er et skarpt skille mellom kirke og stat i De forente stater, noe som garanteres av grunnloven. Likevel brukes kristen symbolikk mye, blant annet omtales USA som «én nasjon under Gud» i Pledge of Allegiance. Dessuten har landets pengesedler påskriften «In God We Trust».
Religion er en viktig del av amerikansk politikk, og kandidaters tro er ofte et viktig spørsmål i valgkamper. Alle presidenter gjennom landets historie har kommet fra en protestantisk bakgrunn, med unntak av John F. Kennedy som var katolikk. Tilhengerne av Det republikanske parti er som regel mer kristne enn det noe mer sekulære demokratiske parti.
Utdannelse
Ansvaret for utdannelsessystemet ligger på delstatene, selv om systemet delvis finansieres av føderale midler. Skoledistriktene har stor frihet til å bestemme pensum selv, og regler for skolegang varier fra delstat til delstat.
Det er skoleplikt i USA, men alderstrinnene der skolegang er obligatorisk varierer fra delstat til delstat. Barn begynner typisk på skolen en gang mellom de er fem og syv år gamle, og går til de er seksten til atten. Grunnskolen («elementary school») består av de første seks til åtte årene. Her har elevene ofte samme læreren i alle fag, de fleste lærere er derfor utdannet allmennlærere.
Mellomskolen («middle school», tidligere også kalt «junior high school») er fra to til fire år, avhengig av delstat. Her introduseres ofte (men ikke alltid) elevene for fremmedspråk, og kan typisk ta ett eller to valgfag.
De siste fire årene av skolegangen er på videregående nivå («high school»). I mange stater kan elevene slutte når de er 16, men de fleste statene krever at alle fullfører skolegangen helt ut. I motsetning til i de fleste andre land er det en liten grad av spesialisering i high school, og de fleste skoler krever at alle elever tar naturvitenskap, matematikk og samfunnsfag alle årene.
Høyere utdannelse i USA kalles som regel for «college». De fleste grader er fireårige, men det første året tar man som regel et bredt spekter av fag (det er ikke vanlig å søke seg inn på bestemte linjer rett fra videregående). Enkelte typer utdannelser, som medisinstudier og jusstudier, begynner man først på etter at man har en bachelorgrad i noe annet.
USA er kjent for sine mange gode universiteter, og studenter fra hele verden reiser til USA for å utdanne seg. De beste universitetene er som regel private og svært kostbare, men det finnes også svært mange offentlige universiteter av høy kvalitet. Skolepengene for et privat universitet er typisk på godt over 100 000 kroner i året, mens de på offentlige universiteter er i størrelsesordenen 30 000 kroner.
Kultur
Mat
De forente staters multikulturelle arv gjør landets kjøkken svært variert. Mange av matrettene som i dag oppfattes som typisk amerikanske er egentlig bragt til landet av innvandrere, og senere tilpasset amerikansk kultur.
Typiske amerikanske matretter omfatter smultringer, eplepai, pølse i brød, hamburger og pizza. Hamburgere og pizza kommer henholdsvis fra Tyskland og Italia, men har fått endret formen i USA. Typisk så endres gjerne størrelsen på matrettene, da amerikanske porsjoner er kjent for å være relativt store.
I de senere år har mat inspirert fra Mexico, såkalt Tex-Mex, blitt svært populært i USA. Matretter fra Mexico inkluderer blant annet taco og burrito.
Kunst
Tidlig amerikansk kunst (syttenhundretallet og første halvdel av attenhundretallet) fokuserte på historie, da den unge nasjonen søkte etter en nasjonal identitet. Artister som John Trumbull malte motiver fra den amerikanske uavhengighetskrigen.
Fra 1820 oppsto Hudson River School, en retning innenfor malekunsten som fokuserte på landskapsmalerier. Hudson River-kunstnerne inspirerte senere kunstnere som Winslow Homer og Thomas Eakins.
Ekteparet Georgia O'Keeffe og Alfred Stieglitz var svært viktig for amerikansk kunst. Stieglitz var en pioner når det gjaldt fotografi som kunstform. O'Keeffe var en viktig modernistisk maler, og oppnådde rekordsummer for verkene sine på tyvetallet.
Abstrakt ekspresjonisme oppsto i New York på førtitallet. Viktige amerikanske kunstnere innenfor denne retningen var Barnett Newman og Jackson Pollock. Som en reaksjon på den abstrakte ekspresjonismen utviklet popkunsten seg. Denne lånte elemter fra populærkultur, slik som reklame og tegneserier. Kjente amerikanske popkunstnere var Andy Warhol og Roy Lichtenstein.
Litteratur
Musikk
Svært mange av musikksjangrene som er populære verden rundt har sin opprinnelse i USA. Spesielt sydstatene har stått i førersetet når det gjelder musikalsk innovasjon.
Blues oppsto som arbeidssanger (såkalte shouts) for svarte slaver. Musikkformen bygger på mønstre fra afrikansk musikk, og forteller gjerne om sangerens motgang og ulykke. Etter andre verdenskrig spredde bluesen seg nordover fra Mississippideltaet, og Chicago ble bluesens hovedstad. Kjente amerikanske bluesartister er blant annet John Lee Hooker og Muddy Waters.
Også Rock and roll startet i afroamerikanske miljøer. Rocken ble en kommersiell verdenssuksess med Elvis Presleys gjennombrudd i 1956, og førte til at foreldregenerasjonen ble sjokkert av ungdommens (etter datidens standarder) seksualiserte dansing. Eksporten av rock var en viktig faktor i amerikaniseringen av store deler av Vest-Europas kulturliv etter andre verdenskrig. Rocken har holdt seg populær i den vestlige verden helt siden femtitallet, og hver generasjon har utvikler musikkformen videre. Sekstiåtterne hadde Jimi Hendrix og Bob Dylan med sine politiske antikrigsbudskap, mens slutten av syttitallet så fremveksten av arbeiderklasserock med blant annet Tom Petty og Bruce Springsteen. Med nittitallet kom grungen, med band som Nirvana og Soundgarden.
Country oppstod i immigrantgrupper syd og øst i USA, spesielt fra De britiske øyer. De viktigste artistene i den tidlige countrybevegelsen var Jimmie Rodgers og The Carter Family. Senere countrystjerner inkluderer Hank Williams og Johnny Cash. Country er svært populært i rurale deler av De forente stater, og Nashville i Tennessee regnes som countryens vugge.
Film og TV
Sport
Det er fire store idretter i USA. «De fire store» er amerikansk fotball (NFL), baseball (MLB), basketball (NBA) og ishockey (NHL). Dessuten får collegeidrett svært mye oppmerksomhet, med NCAA-systemet.
Motorsport er også populært i USA. NASCAR-løp trekker store tilskuermengder, og er spesielt populært i sydstatene.
De olympiske leker har blitt holdt åtte ganger i USA, det seneste i Salt Lake City i 2002. Siste sommer-OL var i Atlanta i 1996. USA har hatt stor suksess i OL, og er beste nasjon totalt under sommer-OL med 936 gull.[16] I vinter-OL er USA på andreplass, med 78 gull.[17]
Se også
Referanser
- ^ https://nces.ed.gov/naal/lit_history.asp#illiteracy; oppført som: 120 Years of Literacy; utgiver: National Center for Education Statistics; besøksdato: 25. november 2019.
- ^ Verden i Dag: USA I, side 8
- ^ Verden i Dag: USA I, side 13
- ^ DeNavas-Walt,Carmen, Bernadette D.
Proctor, og Cheryl Hill Lee, (2006). «Income, Poverty, and Health Insurance Coverage in the United States, 2005» (PDF). U.S. Census Bureau, Current Population Reports, P60-231. linjeskift-tegn i
|forfatter=på plass 35 (hjelp) - ^ «Statistics about Business Size (including Small Business)». U.S. Census Bureau. 2007. Besøkt 19. mai 2007.
- ^ «Study: U.S. employees put in most hours». CNN. 31. august 2001. Besøkt 19. mai 2007.
- ^ Verden i Dag: USA I, side 25
- ^ «Occupational Outlook Handbook». Bureau of Labor Statistics, Det amerikanske arbeidsdepartementet. 2006-07. Besøkt 18. mai 2007. Sjekk datoverdier i
|dato=(hjelp) - ^ Petter Stålenheim, Damien Fruchart, Wuyi Omitoogun og Catalina Perdomo (2006). «SIPRI Yearbook, 2006. Kapittel 8». Stockholm International Peace Research Institute. Besøkt 18. mai 2007.
- ^ Brittingham, Angela og de la Cruz, G. Patricia (2004-06). «Ancestery: 2000, Census 2000 Brief» (PDF). U.S. Census Bureau. Besøkt 19. mai 2007. Sjekk datoverdier i
|dato=(hjelp) - ^ a b «Statistical Abstract of the United States:» (PDF). U.S. Census Bureau. 2006. Besøkt 19. mai 2007. seksjon 1, «Population»
- ^ Krug, Powell og Dahlberg (1998). «Firearm-related deaths in the United States and 35 other high- and upper-middle- income countries». International Journal of Epidemiology (2, årgang 27): 214-221.
- ^ «29 States Have Made English Official (28 State Laws Still in Effect)». English First. Besøkt 19. mai 2007.
- ^ «Among Wealthy Nations, U.S. Stands Alone in its Embrace of Religion». Pew Global Attitudes Project. 19. desember 2002. Besøkt 19. mai 2007.
- ^ «the World Factbook - United States». CIA. 2007. Besøkt 19. mai 2007.
- ^ Johnny Cash. «All-Time Medal Standings, 1896-2004». Infoplease. Besøkt 19. mai 2007.
- ^ «All-Time Medal Standings, 1924-2006». Infoplease. Besøkt 19. mai 2007.
Litteratur
Stamsø, May Britt og Jakobsen, Ole Skau, red. (1994). Verden i Dag: USA I. Oslo: Bonniers Spesialblader og Bøker. ISBN 8277480059.
Eksterne lenker
| Struktur |  | |
|---|---|---|
| Personer | ||
| Medlemmer | ||
| Annet | ||
Land og territorier i Nord-Amerika og Mellom-Amerika | |||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Stater | Antigua og Barbuda · Bahamas · Barbados · Belize · Canada · Costa Rica · Cuba · Den dominikanske republikk · Dominica · El Salvador · Frankrike (Guadeloupe · Martinique) · Grenada · Guatemala · Haiti · Honduras · Jamaica · Mexico · Nicaragua · Panama · St. Kitts og Nevis · St. Lucia · Saint Vincent og Grenadinene · Trinidad og Tobago · USA |  | |||||||||
| Biland |
| ||||||||||