Amin Maalouf
Amin Maalouf | |||
---|---|---|---|
Født | أمين رشدي معلوف 25. feb. 1949[1][2][3][4] (75 år) Beirut, Libanon | ||
Beskjeftigelse | Forfatter, journalist | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Collège Notre Dame de Jamhour Université Saint-Joseph | ||
Ektefelle | Andrée Maalouf | ||
Far | Rushdi Maalouf | ||
Mor | Odette Maalouf | ||
Søsken | Hind Maalouf | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Morsmål | Arabisk | ||
Språk | Fransk | ||
Medlem av | Académie française (2011–)[5] Q130758335 | ||
Utmerkelser | 19 oppføringer
Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres
Goncourt-prisen (1993) (for verk: Le Rocher de Tanios) Premis Internacionals Terenci Moix (2005) Fyrstinnen av Asturias' pris for litteratur (2010)[6][7] Den europeiske essayprisen Charles Veillon (1999)[8] Storbånd av Sedertreordenen (2013)[9] Prix de l'amitié franco-arabe (1986) Prix Maison de la Presse (1988) (for verk: Samarkand) Æresdoktor ved Université catholique de Louvain Kommandør av Den nasjonale fortjenstorden (2014)[10] Premio Nonino (1998) Offiser av Den kulturelle fortjenstorden (2014)[11] Ridder av 1. klasse av Finlands løves orden Paul Flat Prize (1987) Æresdoktor ved det Amerikanske Universitet i Beirut Honorary doctor of the Rovira i Virgili University Storoffiser av Den nasjonale fortjenstorden (2019) Offiser av Den nasjonale fortjenstorden (2003) Offiser av Æreslegionen (2024)[12] | ||
Viktige verk | Le Rocher de Tanios, Leo Africanus, Samarkand, Korstogene sett fra arabernes side, The Gardens of Light, In the Name of Identity, Balthasar's Odyssey, The First Century after Beatrice, Ports of Call | ||
Amin Maalouf (arabisk: أمين معلوف; født 1949) er en libanesiskfødt fransk forfatter og journalist.[13] Han har levd i Frankrike siden 1976.[14] Selv om hans morsmål er arabisk, skriver han på fransk, og hans verker har blitt oversatt til mange språk. Han mottok Prix Goncourt i 1993 for romanen Le rocher de Tanios (norsk utgave Tanios-klippen). Han ble innvalgt til Académie française, det franske akademi, den 23. juni 2011 til sete 29 som tidligere tilhørte den franske antropologen Claude Lévi-Strauss. Maalouf er den første fra Libanon i akademiet.[15]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Maalouf ble født i en kristen arabisk familie som det andre av fire barn. Hans foreldre stammet fra fjellandsbyen Ain el Kabou. Maalouf gikk på en franskspråklig jesuittskole, og studerte sosiologi ved Université Saint-Joseph i Beirut. Han arbeidet som direktør for avisen an-Nahar i Beirut frem til utbruddet av borgerkrigen i 1975, da han kom til Paris som flyktning.
Forfatter
[rediger | rediger kilde]Maalouf skriver på fransk, og hans arbeider har blitt oversatt til mange språk. Verkene er preget av hans opplevelser av borgerkrig og migrasjon. Det sentrale temaet i hans bøker er møtet mellom religioner og kulturer, og han behandler særlig historiske temaer.[16]
For romanen Tanios-klippen (Le Rocher de Tanios) fikk han Prix Goncourt i 1993. I Korstogene sett fra arabernes side forsøker Maalouf å beskrive korstogene slik araberne så dem; mer som en okkupasjonskrig enn som en kristen dyd.[17]
Med Les Identités meurtrières ( Identitet som dreper) fra 1998 vendte han tilbake til essayformen. Her tok han opp problem knytter til identitet i konflikt mellom ulike kulturer i samband med modernitet og globalisering. Lignende tema tok han også opp i Origines fra 2004, som fulgue det omskiftelige livet til farfaren hans i Levanten.
Maalouf ble tildelt International IMPAC Dublin Literary Award i 2004 og Fyrsten av Asturias' pris for litteratur for 2010.[18]
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Romaner
- Léon l'Africain – om den reisende Leo Africanus (1986). – På norsk som Leo afrikaneren, oversatt fra fransk av Christine Amadou. (Tiden, 1988)
- Samarcande – om Omar Khayyam og manuset til Rubayyat (1988). – På norsk som Samarkand, oversatt fra fransk av Bente Christensen. (Pax, 1993)
- Les jardins de lumière – om religionsstifteren Mani (1991). – På norsk som Lysets hager, oversatt fra fransk av Christine Amadou. (Pax, 1994)
- Le premier siècle après Béatrice (1992). – På norsk som Første århundre etter Béatrice, oversatt fra fransk av Bente Christensen. (Pax, 1997)
- Le rocher de tanios (1993). – På norsk som Tanios-klippen, oversatt fra fransk av Bente Christensen. (Pax, 1995)
- Les échelles du Levant (1996). – På norsk som Havnene i Levanten, oversatt fra fransk av Christine Amadou. (Pax, 1998)
- Le périple de Baldassare (2000). – På norsk som Baldassares rundreise, oversatt fra fransk av Bente Christensen. (Pax, 2001)
- Les désorientés (2012). – På norsk som De forvillede, oversatt fra fransk av Christine Amadou. (Pax, 2014)
- Sakprosa
- Les croisades vues par les Arabes (1983). – På norsk som Korstogene sett fra arabernes side, oversatt fra fransk av Christine Amadou. (Pax, 1996)
- Les identités meurtrières (1998). – På norsk som Identitet som dreper, oversatt fra fransk av Per E. Fosser. (Pax, 1999)
- Bidrag i: Til Rushdie: arabiske og muslimske intellektuelle for ytringsfrihet. Cappelen, 1994
- Origines (2004). – På norsk som Opphav, oversatt fra fransk av Bente Christensen. (Pax, 2006)
- Le dérèglement du monde (2009). – På norsk som Verden i ubalanse: når våre sivilisasjoner brytes ned. Essay, oversatt fra fransk av Christine Amadou. (Pax, 2010)
- Operalibretti
- L’Amour de loin (2001), musikk: Kaija Saariaho, skrevet omkring 2000 til Salzburg-festivalen
- Adriana Mater (2004), musikk: Kaija Saariaho
- Émilie (2008), musikk: Kaija Saariaho[19]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Who's Who in France, Who's Who in France biografi-ID 31684[Hentet fra Wikidata]
- ^ MEHI – Media Art Database[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 120011150, besøkt 1. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 4638[Hentet fra Wikidata]
- ^ academie-francaise.fr, Académie française member ID amin-maalouf, besøkt 1. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.fpa.es[Hentet fra Wikidata]
- ^ begrunnelse for tildeling Lograr abordar desde la lucidez la complejidad humana desde la ficción histórica y la reflexión teórica. Con un lenguaje intenso y sugerente, Maalouf nos sitúa en el gran mosaico mediterráneo de lenguas, culturas y religiones para construir un espacio simbólico de encuentro y entendimiento. Frente a la desesperanza, la resignación o el victimismo, su obra traza una línea propia hacia la tolerancia y la reconciliación, un puente que ahonda en las raíces comunes de los pueblos y las culturas., besøkt 31. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ fondation-veillon.ch, besøkt 1. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.lorientlejour.com, besøkt 20. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Journal officiel de la République française, hefte 112, side(r) 8034, www.legifrance.gouv.fr, NOR PREX1409874D, utgitt 15. mai 2014, besøkt 20. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Journal de Monaco, hefte 8200, side(r) 2659, journaldemonaco.gouv.mc, utgitt 21. november 2014, besøkt 20. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ NOR PRER2412669D[Hentet fra Wikidata]
- ^ Modern Arab writers: Amin Maalouf Arkivert 27. desember 2012 hos Wayback Machine.
- ^ «With Amin Maalouf: About». Arkivert fra originalen 9. oktober 2009. Besøkt 29. april 2014.
- ^ Lebanese novelist Amin Maalouf joins elite French Academy, Daily Star 15. juni 2012
- ^ Amadou, Christine (1987): «Vi er ikke dømt til å slåss: intervju med Amin Maalouf», i: Kontrast, nr 1
- ^ Haugen, Morten (1996): Amin Maalouf, fransk-libanesisk kulturell grenselos artikkel i Bibliotekforum
- ^ Amin Maalouf, Premio Príncipe de Asturias de las Letras Arkivert 13. juni 2010 hos Wayback Machine., Fundación Príncipe de Asturias, besøkt 9. juni 2010.
- ^ «Emilie | Kaija Saariaho». www.wisemusicclassical.com (på engelsk). Besøkt 5. oktober 2021.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Amin Maaloufs blogg
- (en) Amin Maalouf – kategori av bilder, video eller lyd på Commons