Fiat Cinquecento
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| Fiat Cinquecento | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Produsent | Fiat | ||
| Produsert | 1991–1998 | ||
| Designer | Giorgetto Giugiaro | ||
| Klasse | Småbil | ||
| Karosserityper | Tredørs kombi | ||
| Forgjenger(e) | Fiat 126 | ||
| Efterfølger(e) | Fiat Seicento | ||
| Tekniske data | |||
| Lengde | 3 230 millimeter | ||
| Bredde | 1 490 millimeter | ||
| Høyde | 1 435 millimeter | ||
| Motor | 0,7 l Rekke-2 0,9 l Rekke-4 1,1 l Rekke-4 | ||
| Akselavstand | 2 200 millimeter | ||
Fiat Cinquecento var en småbil produsert av den italienske bilprodusenten Fiat fra 1991 til 1998. Modellen var designet av Giorgetto Giugiaro fra ItalDesign, og ble lansert som en erstatter til Fiat 126. Modellen var den første Fiat-modellen som ble produsert på FSM-fabrikken i Polen, som Fiat hadde kjøpt av den polske stat, og hvor produksjonen av Polski Fiat 126p, en polsk variant av Fiat 126, fortsatt pågikk. Cinquecento hadde, til tross for navnet, et minste sylindervolum på 0,7 liter, og ble erstattet av modellen Seicento i 1998.
Cinquecento var kun tilgjengelig i én karosseritype, en liten og rettvinklet tredørs kombi med god aerodynamikk. Sammenliknet med eldre småbiler fra Fiat var modellen relativt moderne, og utstyrt med uavhengig hjuloppheng foran og bak, skivebremser foran, stålbjelker i dørene og galvaniserte karosseripaneler for å hindre rust. Bilen kunne også leveres med mye ekstrautstyr, blant annet sentrallås, elektriske vinduer, soltak (eller et skyvbart lerretstak på varianten Soleil) og luftkondisjonering.
Motorer
[rediger | rediger kilde]I motsetning til den bakhjulsdrevne Fiat 126 var Cinquecento forhjulsdrevet, og fra introduksjonen tilgjengelig med to motorer; en 0,7-liters, tosylindret rekkemotor samt en 0,9-liters firesylindret rekkemotor. Senere ble også en 1,1-liters firesylindret motor tilgjengelig, kalt Fire. Det er også interessant å merke seg at den minste motoren på 0,7 liter ble montert på langs, mens de større motorene ble montert på tvers. Dette gjorde dermed modellen til en av svært få bilmodeller som har vært tilgjengelig med begge varianter samtidig.
Den minste motoren var kun ment for salg i Polen, og hadde et sylindervolum på 704 cc, overliggende ventiler og to sylindre. Motoren hadde en effekt på 30 hestekrefter, og var hentet fra Fiat 126p BIS, en videreutviklet utgave av 126p som ble tatt ut av produksjon da Cinquecento-produksjonen startet. Motoren måtte endres radikalt for å kunne brukes i den forhjulsdrevne Cinquecento, noe som blant annet sørget for at veivakselen roterer motsatt vei i forhold til motoren i 126p BIS.
Den større motoren på 0,9 liter hadde et sylindervolum på 903 cc og en ytelse på 40 hestekrefter. Dette var en firesylindret rekkemotor med overliggende ventiler, og ble benyttet i mange mindre Fiat-modeller, først Fiat 850. Motoren var en videreutvikling fra 0,6-litersmotoren som opprinnelig ble introdusert i Fiat 600 i 1955, men ble i Cinquecento utstyrt med bensininnsprøytning, og brukt i innstegsmodellen på de fleste markeder, med unntak av Polen hvor 0,7-litersmotoren også var tilgjengelig. Av skattehensyn ble sylindervolumet i denne motoren redusert til 899 cc i 1993, noe som sørget for en reduksjon i ytelse til 39 hestekrefter.
I 1994 introduserte Fiat varianten Cinquecento Sporting, utstyrt med en 1 108 cc motor med overliggende kamaksel og tilnavnet «FIRE», som sto for «Fully Integrated Robotised Engine». Motoren hadde en ytelse på 54 hestekrefter, og ble også benyttet i Fiat Punto. I tillegg fikk Sporting-varianten 20 mm lavere fjæring, antikrengestag, 13" lettmetallfelger og lakkerte støtfangere og speil. Interiøret fikk turteller, sportsligere seter, røde setebelter samt skinntrukket ratt og girkule.
Konseptbiler
[rediger | rediger kilde]Midt på 1990-tallet ble det utviklet flere konseptbiler basert på Cinquecento, av flere designhus. En av dem var utstyrt med halvparten av bilens interiør, mens den andre halvparten var et flatt gulv hvor man kunne plassere en sykkel. En annen variant var Lucciola, et forslag til en ny Cinquecento-modell av Giorgetto Giugiaro. Denne varianten ble ikke benyttet av Fiat, men ble senere kjøpt av sørkoreanske Daewoo, og ble til Daewoo Matiz.