Frøya (kommune)

Denne artikkelen omhandler både kommunen og øya Frøya. For andre betydninger av navnet, se Frøya.

Frøya
Land		Norge
Fylke		Trøndelag
Status		kommune
Innbyggernavn		frøyværing
Grunnlagt		1. januar 1964
Adm. senter		Sistranda
Areal  – Totalt  – Land  – Vann		241,31 km² 229,92 km² 11,39 km²
Befolkning		5 391 (2023)
Bef.tetthet		23,45 innb./km²
Antall husholdninger		2 241
Kommunenr.		5014
Målform		Bokmål
Kommuneblomst		Kystbergknapp
Høyeste topp		Besselvassheia (76 moh.)
Nettside		nettside
Politikk
Ordfører		Kristin Furunes Strømskag (H) (2019)
Varaordfører		Ole-Morten Sørvig (H) (2023)
Frøya 63°43′32″N 8°44′39″Ø
Frøya på Commons

Frøya (fra gammelnorsk «frøy» der betydningen er «den fremste øya». En person fra Frøya kalles «frøyværing») er en kommune i Trøndelag og ligger vest for innløpet til Trondheimsfjorden og nord for øya og kommunen Hitra. Kommunen grenser mot Smøla i vest, Hitra i sør, og Ørland, Åfjord og Osen i øst. Frøya består av øya Frøya, flere fiskevær i varierende størrelse i nordvest, så som de bebodde Sula, Bogøyvær og Mausundvær, samt de fraflyttede Kya, Vågsvær og Humlingsværet, samt øygruppen Froan i nordøst. Øya Frøya grenser mot Frohavet i øst, Norskehavet i nordvest, Frøyhavet i nordøst, Frøyfjorden i sør.

Geografi

Husøya i fiskeværet Halten sommeren 2005. Bildet tatt fra Store Reinsøy.

Foto: Stian Ølstørn

Halten fyr.

Vingleia fyr.

Landskapet på Frøya er preget av lite skog, småkupert landskap med mye myr, berg og vann. Det er plantet betydelige mengder med leskog flere steder. Frøya er relativt flat, hvor den høyeste toppen er Besselvassheia (76 moh). Frøya kommune er enorm i utstrekning, dersom en regner med de enorme havområdene innenfor kommunegrensene. Dersom en bare regner landområder, er øya Frøya på 147 km², mens kommunen utgjør 244 km². Kommunen består av til sammen rundt 5 400 holmer og skjær, og har 163 fiskevann og tjern, de fleste av dem med fiskbar bestand av ørret. En del av den store hjortestammen på Hitra har utvandret til Frøya. Den har etablert seg som en liten, men levedyktig stamme som det nå drives jakt på, om enn i mer beskjeden målestokk enn i nabokommunen.

Sularevet utenfor Frøya er en av verdens største forekomster av kaldtvannskorallrev.

Froan har det største sammenhengende havområdet fredet som naturreservat i Norge. Froan naturreservat og landskapsvernområde ble opprettet i 1979, og omfatter 400 km² fra Vingleia fyr i sørvest til Halten i nordøst. I tillegg kommer et 80 km² område sørøst for naturreservatet fredet som landskapsvernområde. Området har et rikt fugleliv med et lavt antall hekkende arter, rundt 50, men med et enormt antall av hver art. Med et par tusen hekkende skarv huser Froan 10 % av bestanden i Norge, og med et par små unntak er området det sørligste området for denne artens hekkeområde. Området er dessuten kjerneområdet for selarten havert. Det er begrensninger i den frie ferdsel på land i enkelte tider av året.

Verneområder

• Froan landskapsvernområde, opprettet i 1979
• Froan naturreservat, opprettet i 1979
• Froan dyrelivsfredning, opprettet i 1979
• Stormyra, Inntian naturreservat, opprettet i 1990
• Vassholmen naturreservat, opprettet i 2005

• 
  Fra fiskeværet Sula
• 
  Bogøy med kaia rett forut
• 
  Mausund med brua mellom Måøya og Lille Aursøy
• 
  Fra havneområdet på Mausund
• 
  Havert i Froan

Samfunn

Bygder på Frøya

Kya 2010

Vågsvær

Humlingsvær

Tettstedet Sistranda ligger øst på hovedøya og er det kommunale sentrumsområdet med offentlige kontorer, skoler og et variert tilbud innenfor handels- og servicenæringene. Størstedelen av befolkningen bor langs sørøstkysten på hovedøya særlig konsentrert til strekningen fra Flatval i sør, videre østover til Hammarvika og Sistranda og nordover til Nesset. Ellers ligger bosetningen nær sjøen. Flere av fiskeværene rundt hovedøya er avfolket, som Vågsvær, Halten og Inntian, mens andre har en svært liten befolkning som Bogøy, Sauøy og Gjæsingen, mens de største øysamfunnene Sula, Mausund og Sørburøy har en større befolkning. Øya Uttian som ligger øst for fast-Frøya, fikk bruforbindelse til hovedøya i 1973, noe som bidro til å stanse fraflytningen. Det samme gjaldt veiforbindelsen utover til Norddyrøya og Sørdyrøya.

Hovedøya Frøya ble landfast da Frøyatunnelen ble åpnet i 2000 som en del av Fastlandsforbindelsen Hitra–Frøya

Kommunen

Kommunevåpen

Frøya kommunes våpen ble vedtatt av kommunestyret 18. desember 1986 og 13. mars året etter av Kongen i statsråd. En åpen idekonkurranse utlyst i februar 1986 skaffet til veie motivet. "Beinkroker", laget av S. Hogstad fra Kolsås, vant. Våpenet er tegnet av lektor Einar H. Skjervold fra Trondheim. Motivet er tre skråstilte sølv angler mot en blå bakgrunn, noe som viser til at fiskerinæringene er og har vært den viktigste næringa i kommunen.

Kommuneblomst

Kystbergknapp

Kommunehistorie

Fra 1837 var Frøya en del av Hitra formannskapsdistrikt. Frøya skilt ut som egen kommune med 3 949 innbyggere 1. januar 1877.

1. januar 1906 ble kommunen delt i Sør- og Nord-Frøya kommuner med henholdsvis 2 091 og 3 972 innbyggere. På 30-tallet ble det vurdert å skille ut Sula, Mausund og Froan som egen kommune fra Nord-Frøya og en brukte de lange avstandene som argument for planen som ikke møtte velvilje i Kommunaldepartementet. 1. januar 1964 ble de to Frøya-kommunene igjen slått sammen. I sør var det da 2 208 innbyggere, i nord 4 348 slik at den nye storkommunen fikk et innbyggertall på totalt 6 556 ved opprettelsen.

Av Frøyas rundt 5 000 innbyggere er seks milliardærer på oppdrettsnæring, deriblant Gustav Witzøe; og ti % av innbyggerne kommer fra Litauen.

Politikk

Utdypende artikkel: Kommunestyrevalg i Frøya kommune

Artikkelen inngår i serien om Politikk i Frøya
Kommunestyre
Frøya kommunestyre 2011-2015 Ordførere Frøya rådhus
Kommunestyrevalg
Frøya kommune (1963–idag) Nord-Frøya (1937–1959) Sør-Frøya (1937–1959)
Utvalg
Hovedutvalg for drift Hovedutvalg for forvaltning

Frøya har tradisjonelt være en sterk kommune for Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Kommunestyret har hatt vekslende flertall siden kommunesammenslåingen i 1964, selv om Arbeiderpartiet har sittet ved makten lengst. Etter kommunestyrevalget 2011 ble det etablert et samarbeid mellom Ap og Høyre, der Ap fikk ordfører og H varaordfører. Samarbeidet ble videreført i 2015. I 2019 overtok Høyre ordførervervet. I 2023 ble Høyre største parti.

Kommunestyrevalget 2023

Parti	Prosent		Stemmer		Mandater		Medlemmer av formannskapet
	%	±	totalt	±	totalt	±
Høyre	42,9	+30,1	938	+641	9	+6	2
Arbeiderpartiet	20,3	−10,0	445	−263	5	−2	2
Fremskrittspartiet	12,8	+3,9	280	+72	3	+1	2
Senterpartiet	4,6	−14,3	101	−341	1	−4
Rødt	4,5	−2,4	98	−63	1	−1
Pensjonistpartiet	4,2	−0,7	92	−22	1
Industri- og Næringspartiet	3,7	+3,7	80	+80	1	+1
Venstre	3,6	−5,6	79	−137	1	−1
Sosialistisk Venstreparti	3,5	−1,5	76	−39	1
Andre	1	−3,1		−72
Valgdeltakelse/Total	55,8 %		2 217		23		7
Ordfører: Kristin Furunes Strømskag (H)				Varaordfører: Ole Morten Sørvig (H)
Merknader:

Ordførere

Utdypende artikkel: Liste over ordførere i Frøya

Kultur

Frøya kommunes kulturpris

Frøya kultur- og kompetansesenter

Foto: GuoJunjun

I statuttene for prisen heter det blant annet at prisvinneren skal ha arbeidet i lang tid med kulturarbeid, ha nedlagt en stor del frivillig arbeid for kulturlivet, være allsidig og delta i flere av de kulturelle retningene og ytringsformene som finnes kommunens kulturliv. Den er utdelt siden 1980 med varierende intervaller, siden 2004 annethvert år.

Tildelingskriterier

Kulturprisen skal tildeles til en person som fyller følgende kriterier:

• Prisvinneren har arbeidet i lang tid med kulturarbeid
• Prisvinneren har nedlagt en stor del frivillig arbeid for kulturlivet i kommunen.
• Prisvinneren har i lang tid vært en stor pådriver og motivator for kulturarbeidet i kommunen.
• Prisvinneren er allsidig og deltar i flere av de kulturelle retningene og ytringsformene som finnes kommunens kulturliv.
• Prisvinneren har tilført kommunens innbyggere mye kunnskaper og gode opplevelser omkring sitt emne/fag innen kulturen, og på denne måten hatt stor betydning for sine sambygdinger.
• Prisvinneren må oppfylle minst ett av punktene i statuttene.

Mottagere

• 2018 : Astrid Reppe
• 2016 : Mausund IL
• 2014 : Brynhild Vavik
• 2012 : Hans Anton Grønskag
• 2010: Jan Otto Fredagsvik
• 2008: Harald Gautvik
• 2006: Frøya videregående skole og Elin Karpinski Strandheim
• 2004: Havdur
• 1999: Lars Kvalvær
• 1998: Anton O. Haftorsen
• 1997: Arnold Myreng
• 1996: Flomål
• 1995: Halten Fiskarheims Venner
• 1994: Torstein Iversen
• 1993: Eva Mjøen
• 1992: Ragnhild Ervik
• 1991: Hans O. Rabben
• 1983: Sanitetskvinnene i Frøya kommune
• 1982: Tor Aune
• 1981: Hjalmar Flatval
• 1980: Johan G. Foss

Festivaler

• Titraniaden
• Islanders Speed Week
• Utihavet
• Frøyafestivalen
• Haltendagen

Tusenårssted

• Kya

Skoler

Dyrøy oppvekstsenter

Mausund skole

Oppvekstsentre inkluderer både barnehage og grunnskole.

• Dyrøy oppvekstsenter
• Mausund oppvekstsenter
• Nabeita oppvekstsenter
• Nordskag oppvekstsenter
• Sistranda barne- og ungdomsskole
• Sistranda kystbarnehage
• Rabben barnehage
• Nesset barnehage
• Sørburøy skole
• Frøya kulturskole
• Guri Kunna videregående skole

Kirkene

Sula kapell

Måøy kapell

Utdypende artikkel: Kirkene på Frøya

Sletta kirke (1990) er kommunens største og yngste kirkebygg etter en gjenoppbygging etter en brann i den gamle trekirka i 1984, mens den andre kirka er Hallaren kirke (1881). De fire kapellene er Sula kapell (1925), Titran kapell (1873), Froan kapell (1904) og Måøy kapell (1975).

Medier

Tradisjonelt måtte frøyværingene lese byavisene («byen» var dels Kristiansund, dels Trondheim) for å lese nyheter fra kommunen. Lenge fungerte også menighetsbladene som formidler av ordinære nyheter, i tillegg til kirkelig stoff. Trondheimsavisene Arbeider-Avisa (inntil den gikk inn i 1996) og Adresseavisen inkluderer Frøya i sitt dekningsområde.

I 1973 ble lokalavisa Frøyavisa etablert som dugnadsprosjekt med utgivelse annenhver fredag. På 80-tallet ønsket avisa i nabokommunen Hitra, Hitra-Nytt, å etablere en felles avis for regionen, men aksjonærene i Frøyavisa avviste dette, ettersom avisproduksjonen ville bli flyttet ut av kommunen. Hitra-Nytt endret deretter navn til Hitra-Frøya og inkluderte fra 1985 Frøya i dekningsområdet, foruten at utgivelsesfrekvensen økte til to utgaver i uka. I 1988 var Frøyavisa utkonkurrert, og restene ble kjøpt av Hitra-Frøya. Avisa har avdelingskontor med journalist i kommunesenteret Sistranda.

Idrett

Frøya Fotballklubb spilte i sesongen 2017/2018 i 5. Divisjon for herrer, avdeling 03. Denne sesongen rykket de ned til 6. Divisjon. Frøya er sammen med nabokommunen Hitra medlem av International Island Games Association.

Næringsliv

Fra gammelt av var fisket viktigste næringsvei på Frøya, og kombinasjonsbruk med småbruk og fiske var den vanlige levemåten. Fiske, havbruk og fiskeforedling er fremdeles den dominerende næringsveien i kommunen.

Frøya Fiskeindustri var lenge en hjørnesteinsbedrift inntil foredlingsbedriften ble flagget ut til Polen i 2003. En annen bedrift i samme bransje, Salmar økte på samme tidspunkt sin foredlingsvirksomhet kraftig og overtok mange av de ansatte i Frøya Fiskeindustri.

Frøya og nabokommunen Hitra står sammen for 20 % av all lakseslakting i Norge, og bidrar med over 40 % av eksportverdiene for Sør-Trøndelag. Oppdrettsvirksomheten i regionen har også ført med seg en omfattende leverandørvirksomhet til næringen.

Historie

1700-tallet

Sogneprest Peder Schvane Bang skrev i 1780 en omfattende Beskrivelse over Hitterens Præstegield, et viktig historisk dokument om Hitra og Frøya (som utgjorde prestegjeldet på denne tiden).

Historisk folketall (1769-2018)

1769: 1 208	1875: 3 968	1950: 6 804	2007: 4 058
1801: 1 718	1890: 4 696	1960: 6 669	2018: 5 031
1815: 2 007	1900: 4 880	1970: 4 537	2019: 5 154
1835: 2 174	1910: 6 063	1980: 4 749	2023: 5 453
1845: 2 593	1920: 6 441	1990: 4 245
1855: 2 859	1930: 6 999	2001: 4 108
1865: 3 352	1946: 7 124	2006: 4 059

Severdigheter

• Froan, og Halten med bebyggelse. Naturreservat som er rikt på naturopplevelser.
• Titran, med minnesmerket etter Titran-ulykken i 1899 og krigsminnesmerket Stabben fort.
• Frøya bygdetun.

MS «Mørejarl» kjører for Kystekspressen, her i båtrutas nordlige ende, Trondheim.

MF «Frøyaferja» betjener Fergesambandet Dyrøy–Lomsøya.

Ferdselsårer

Landeveis forbindelse til Frøya går langs 714Fylkesvei 714 fra Orkanger gjennom Snillfjord til Sunde og videre gjennom den undersjøiske Hitratunnelen (264 meter under havet) og Frøyatunnelen (150 meter under havet). På Frøya går 716Fylkesvei 716 fra sør til nord via Nordskag.

Det er bussforbindelse til Kystekspressen som har avgang fra Sandstad på Hitra tre ganger daglig til Trondheim og Kristiansund, men færre avganger i helgene. Medregnet buss Sistranda – Sandstad tar det litt over to og en halv time til Trondheim, og omtrent det samme til Kristiansund.

Det går lokalbåt til øyene Sula og Mausund flere ganger daglig, og noe sjeldnere til Froan. Reisen til Sula tar om lag én time. Den 3. mai 2006 åpnet fergeforbindelse fra Dyrøya på fast-Frøya til Mausund, Bogøy og Sula.

Frøya kystflyplass ved Flatval er for tiden ikke operativ.

Kjente frøyværinger

• Paul Martin Dahlø, (1885-1967) ordfører og stortingsrepresentant (Ap).
• Else Wiestad (f. 1940), professor i filosofi ved universitetet i Oslo.
• Jan Otto Fredagsvik, (f. 1947) tidl. ordfører, nåværende ildsjel.
• Alf Tande-Petersen (f. 1950), forfatter, journalist, programskaper og underholder. Kjent fra NRK.
• Gustav Witzøe (f. 1953), industrigründer (SalMar, lakseoppdrett).
• Tore Strømøy (f. 1960), programleder (NRK), kjent for Tore på sporet.

Litteratur

• Norges bebyggelse: Nordlige seksjon. Herredsbind for Sør-Trøndelag. Nordre del. Oslo 1957
• Peder Schvane Bang: Beskrivelse over Hitterens Præstegield. Trondheim 1984
• Marie Vik og Ivar Ytreland: Fastlandsforbindelsen til Hitra, Frøya, Fjellværøy og Hemnskjel. Melhus 2002
• Johan G. Foss og Hans U. Hammer: Frøya fiskeindustri gjennom 50 år. 1997
• Johan G. Foss: Gamle Frøya-bilder. 1988
• Johan G. Foss: Frøyværinger år 1900 : folketellinga for Frøya i 1900 : matrikkelen for Frøya 1890 : matrikkelen for Frøya 1907. 1982
• Johan G. Foss: Frøyværinger på 1800-tallet : folketellinga 1801, folketellinga 1825,matrikkelen 1838, folketellinga 1865. 1985
• Gro Stangeland: Det norske øyriket kysten rundt. 1998
• Johan G. Foss: Vågsværkrøniken. 1999
• Maurits Fugelsøy: Frøyaboka 1–3. Trondheim 1955

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (en) Frøya – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) Kommunefakta - Frøya - Statistisk sentralbyrå
• (no) «Frøya (kommune)» i Store norske leksikon
• (no) Hitra-Frøya-Fosen Arkivert 16. februar 2022 hos Wayback Machine. - visitnorway.no
• (no) Slekter fra Hitra og Frøya