Harriet E. Wilson
| Harriet E. Wilson | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Harriet Adams 15. mars 1825[1]  Milford | ||
| Død | 28. juni 1900[1] (75 år) Quincy | ||
| Beskjeftigelse | Romanforfatter,[2] skribent,[3] lyriker | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Språk | Engelsk[4] | ||
| Viktige verk | Our Nig | ||
Harriet E. Wilson (født 25. mars 1825, død 28. juni 1900) er tradisjonelt betraktet som den første kvinnelige afroamerikaner foruten den første uansett kjønn som utga en roman i USA. Hennes roman Our Nig ble utgitt i 1859, gikk deretter i glemsel, men ble gjenoppdaget i 1982.
Our Nig
[rediger | rediger kilde]Wilsons selvbiografiske Our Nig: Sketches from the Life of a Free Black ble utgitt i 1859.[5] Romanen illustrer urettferdigheten i undertrykkelsen av frie svarte i nordstatene før den amerikanske borgerkrigen. Romanen havnet i glemsel kort tid etter at den ble utgitt. I 1982 fikk den derimot nasjonal oppmerksomhet da den ble gjenoppdaget av professor Henry Louis Gates, Jr.
I 2006 brakte William L. Andrews, professor i engelskspråklig litteratur ved Universitetet i Nord-Carolina, og Mitch Kachun, professor i historie ved Western Michigan University, lys på Julia C. Collins' roman The Curse of Caste; or The Slave Bride (1865). De argumenterte at Our Nig var mer å betrakte som en selvbiografi enn skjønnlitteratur, og således var The Curse of Caste å betrakte som den første egentlige roman av afroamerikaner som ble utgitt i USA.[6][7] Imidlertid var en rekke romaner og annen skjønnlitteratur delvis basert på virkelige hendelser eller på annet vis betraktes som selvbiografisk — en del titler var Fanny Ferns Ruth Hall; Louisa May Alcotts Little Women (Småfrøkner); eller selv Hannah Webster Fosters The Coquette (1797). Den første kjente roman av en afroamerikaner er åpenbart William Wells Browns Clotel; or, The President's Daughter, men den ble først utgitt i England.
Eric Garnder teoretiserte at Our Nig ikke fikk positiv anmeldelser fra abolisjonistene grunnet at romanen brøt med de tradisjonelle slavefortellingene. Abolisjonistene kan ha bevisst unnlatt å promotere romanen ettersom den framstilte rasistisk undertrykkelse i nordstatene, noe som brøt med løftet om frihet for rømte sørstatsslaver, og at romanens hovedperson som oppfører seg selvsikker overfor en hvit kvinne.[8]
I artikkelen «Dwelling in the House of Oppression: The Spatial, Racial, and Textual Dynamics of Harriet Wilson's Our Nig»[9] fremmer Lois Leveen ved Reed Collage argumentet at selv om fortellingen handler om en fri svart i nord, er den «frie svarte» fortsatt undertrykt. Det «hvite hus» representerer, ifølge Leveen, «et mønsterhus som det amerikanske samfunnet er bygget på i henhold til det romslige imperativet av slaveriet». Selv om Frado er en «fri svart», er hun fortsatt behandlet som et menneske av lavere sosial klasse og blir ofte slått og rakket ned på slik en slave ville ha blitt. Leveen fremmet argumentet at Wilson forsøkte å si at selv «frie svarte» var ikke virkelige fri.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Harriet E. «Hattie» Adams Wilson ble født i Milford i New Hampshire som datter av Margaret Ann Smith (eller Adams), en vaskedame av irsk bakgrunn. Hennes far døde da hun var meget ung, og hennes mor oppga henne på gården til Nehemiah Hayward Jr., en velstående bonde i Milford. Som foreldreløs ble Adams gjort til tjener under opplæring for familien Hayward, en hendig vis for samfunnet å sørge for en slags omsorg på denne tiden. I bytte for hennes arbeid skulle barnet motta et rom, kostpenger og opplæring i en kompetanse, eller det var idealet.
Undersøkelser gjort av P. Gabrielle Foreman og Reginald H. Pitts overbeviste dem at Haywardfamilien var grunnlaget for familien «Bellmont» som ble skildret i Our Nig, familien som holdt unge «Frado» i tilsvarende «opplæring», forulempet henne grovt fysisk og mentalt fra hun var seks år og til hun var atten år. Forskernes materiale ble lagt inn i støttematerialet for 2004-utgaven av Our Nig.
Da hennes opplæring gikk mot slutten arbeidet Hattie Adams (som hun ble kalt) som hustjener og syerske i sørlige New Hampshire og i midtre og vestlige Massachusetts. Hun giftet seg med Thomas Wilson i Milford den 6. oktober 1851. Wilson hadde reist rundt i New England og gitt forelesninger om sitt liv som rømt slave da han møtte Hattie Adams. Selv om han fortsatte med disse periodiske reisene til kirker og byer, innrømmet han til henne at han aldri hadde vært i lenker. «Han hadde aldri sett sørstatene», og at hans «taler om sin analfabetisme var humbug for sultne abolisjonister». Disse sitatene er oversatt fra side 68 av Our Nig.
Wilson forlot Harriet kort tid etter at de var blitt gift. Gravid og syk ble hun sendt til New Hampshires fattiggård i Goffstown i New Hampshire hvor hun født sin eneste sønn, George Mason Wilson. Hans antagelige fødselsdato var 15. juni 1852. Kort etter fødselen dukket Thomas Wilson igjen opp i livet hennes og tok henne og sønnen med seg. Deretter dro Wilson til sjøs og døde kort tid etter. Harriet Wilson dro atter tilbake til fattiggården for å få omsorg for seg selv og sin sønn. Hun flyttet senere til Boston i Massachusetts for å finne et levebrød. Det var i Boston at hun skrev Our Nig. Den 18. august tok hun opphavsrett på den og en kopi av boken ble lagret i kontoret til U.S. distriktsrett i Massachusetts. Den 5. september 1859 ble romanen utgitt av George C. Rand and Avery, et forlag i Boston.
Den 16. februar 1860 døde hennes sønn George i Milford på fattiggården, kun syv år gammel. I 1863 opptrådte Harriet Wilson på en rapport for tilsyn med de fattige i byen Milford. Etter 1863 er det ukjent hvor Harriet Wilson var fram til 1867 da hun er nevnt på i en spiritualistavis i Boston, Banner of Light som boende i East Cambridge i Massachusetts. Hun flyttet deretter over elven til byen Boston hvor hun ble kjent i spiritistsirkler som «det fargete medium».
Den 29. september 1870 giftet Harriet Wilson seg med John Gallatin Robinson i Boston. Robinson, en apoteker, var fra Canada av engelsk og tysk opprinnelse. Han var også bortimot 18 år yngre enn Harriet Wilson. De bodde i 46 Carver Street mellom 1870 og 1877 da det synes som om de var separert. Byarkiver etter denne dato viset at både Wilson og Robinson bodde på forskjellige adresser i Bostons South End. Ingen opptegnelser har blitt funnet om skilsmisse, men disse var ualminnelig.
Fra 1867 til 1897 var fru Hattie E. Wilson listet i Banner of Light som en transeleser og foreleser, Hun var aktiv i det lokale spiritualistsamfunnet og hun ga «forelesninger», enten i «transe» eller snakket som normalt. Hun holdt taler ved møter i teatre eller i private hjem over hele New England. Hun delte scene med mer kjente spirtualistnavn som Victoria Woodhull og Andrew Jackson Davis. Hun reiste så langt unna som til Chicago som delegat til American Association of Spiritualists' konferanse i 1870.
Hun holdt også forelesninger om arbeidsreformer og barns utdannelse, og selv om ingen tekster fra hennes taler har blitt bevart, har aviser antydet at hun ofte snakket om sitt eget liv og tidvis bitende og ofte humoristisk. Nærmere hjemmet var Hattie Wilson aktiv i organiseringen av Children's Progressive Lyceums, spirtualistkirken tilsvarende søndagsskoler hvor hun organiserte julefeiringer. Når hun ikke var aktiv som spirtualist var hun ansatt som sykepleier og healer («clairvoyant lege»). I bortimot 20 år fra 1879 og til 1897 var hun husholderske i pensjonat i et toetasjes hus ved 15 Village Street på hjørnet av dagens East Berkeley Street og Tremont Streets i South End. Hun leide ut rom, samlet inn leie og drev vedlikehold. Til tross for Wilsons aktive liv etter Our Nig er det ingen bevis for at hun noen gang skrev noe annet som ble utgitt.
Den 28. juni 1900 døde «Hattie E. Wilson» på sykehuset i Quincy i Massachusetts. Hun ble gravlagt i familien Cobbs plass i gravlunden Mount Wollaston Cemetery. Hennes gravnummer er listet som 1337, «den gamle seksjonen». Etter Wilsons død levde hennes tidligere ektemann Robinson, som beskrev seg selv som «kapitalist», i byen Pembroke i Massachusetts sammen med 24 år gammel kvinne ved navn Izah Nellie Moore. To år senere var de gift.
Minnesmerke
[rediger | rediger kilde]Harriet Wilson-prosjektet i Milford har samlet inn midler for å reise en statue til hennes minne i byens park. Den ble avduket den 4. november 2006.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Virginia Blain; Isobel Grundy; Patricia Clements (1990) (på en), The Feminist Companion to Literature in English: Women Writers from the Middle Ages to the Present, , Wikidata Q18328141
- ^ Lina Mainiero; Langdon Lynne Faust (1979) (på en), American Women Writers: A Critical Reference Guide from Colonial Times to the Present, Wikidata Q106787730
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12053142d; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12053142d.
- ^ Wilson, Harriet E. (2004) [1859]: Our Nig: Sketches From The Life Of A Free Black. Kessinger Publishing. ISBN 1400031206.
- ^ Smith, Dinitia (28. oktober 2006): «A Slave Story Is Rediscovered, and a Dispute Begins». The New York Times: ss. B7.
- ^ Birkerts, Sven (29. oktober 2006): «Emancipation Days». The New York Times.
- ^ Gardern, Eric (1993): «‘This Attempt of Their Sister’: Harriet Wilson's Our Nig from Printer to Readers» i: The New England Quarterly 66.2. ss. 226-246.
- ^ Leveen, Lois: «Dwelling in the House of Oppression: The Spatial, Racial, and Textual Dynamics of Harriet Wilson's Our Nig» (utdrag hos Jstore), African American Review, Vol. 35, No. 4, Vinter 2001
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Shockley, Ann Allen (1989): Afro-American Women Writers 1746-1933: An Anthology and Critical Guide, New Haven, Connecticut: Meridian Books. ISBN 0-452-00981-2
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Harriet E. Wilson, WikiSource
- The Harriet Wilson Project
- «Harriet E. Wilson», Paul Lauter, The Heath Anthology of American Literature, 5. utg., Cengage, Houghton Mifflin Publishers
- Our Nig, e-bok, University of Virginia Library
- Interview with Henry Louis Gates (mp3), lydfil. Gates og en litterat diskuterer Our Nig, Wired for Books
- (en) Verker av Harriet E. Wilson i Prosjekt Gutenberg