Isaak Levitan
| Isaak Levitan | |||
|---|---|---|---|
 Selvportrett, 1880 | |||
| Født | 18. aug. 1860[1] Kybartai[2] Kėdainiai | ||
| Død | 22. juli 1900 (39 år) Moskva[1][2] | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, billedkunstner | ||
| Utdannet ved | Kunstakademiet for billedkunst, skulptur og arkitektur i Moskva (–1885) | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
| Gravlagt | Novodevitsjijkirkegården | ||
Isaak Iljitsj Levitan (russisk: Исаак Ильич Левитан; født 18. augustjul./ 30. august 1860greg. i nærheten av Kybartai i datidens Russland, død 22. julijul./ 4. august 1900greg. i Moskva) var en russisk kunstmaler som videreførte sjangeren kalt stemningslandskap.
Oppvekst
[rediger | rediger kilde]Isaak Levitan kom til verden i småbyen Kybartai i Kaunas-regionen i Litauen (den gang en del av Tsar-Russland). Foreldrene var jødiske, faren sønn av en rabbi. Faren var for øvrig for en stor del selvlært, han hadde lært seg tysk og fransk i Kaunas og arbeidet senere som tolk for et fransk byggefirma som anla jernbaner. Levitan-familien flyttet til Moskva i 1870.
Høsten 1873 startet Levitan ved Moskvas skole i maling, billedhogging og arkitektur, der den eldre broren Avel hadde begynt to år i forveien. Etter et år i kopieringsklassen ble Levitan overflyttet til naturalistklassen, og straks deretter over i landskapsklassen. Lærerne hans var malerne Aleksej Savrasov (som hadde størst innflytelse på han), Vasilij Perov og Vasilij Polenov.
Levitans mor døde i 1875, faren hadde vært alvorlig syk og døde et par år senere. Som en følge av sitt talent og sine prestasjoner, fikk Levitan et stipend som gjorde han i stand til å videreføre malerstudiene.
I slutten av 1870-årene arbeidet Levitan ofte i nærheten av Moskva, og skapte sin særegne variant av stemningslandskap. Formen i disse maleriene og tilstanden i naturen er åndeliggjort og er å oppfatte som bærere av tilstanden i menneskesjelen. Det fremste uttrykket for dette er maleriet «Høstdag. Sokolnikij» (1879), som i 1880 ble kjøpt av kunstsamleren Pavel Tretjakov.
Våren 1884 var malerier av Levitan representert ved en vandreutstilling som Peredvizjniki-bevegelsen stod bak. Levitan ble medlem av Peredvizjniki-gruppen i 1891.
Sommeren 1890 reiste Levitan til Jurjevets og blant flere landskapsmaleri malte han «Utsikten fra Krivojoserskij-klosteret». Under oppholdet her la han planene for et av sine beste malerier, «Det stille klosteret». Fremstillingen av det stille klosteret, med trebruer som knytter det til verden utenom, er et uttrykk for kunstnerens åndelige refleksjoner.
Levitans verk avspeiler den lyriske sjarmen i det russiske landskapet. Bortsett fra et par unntak, malte Levitan aldri bylandskap. Han fant størst glede i poetiske steder i skogen og i myke, landlige utsyn. Karakteristisk for hans arbeid er stillferdig og nærmest melankolsk drømmeri i pastorale landskap, for en stor del fritt for menneskelig nærvær.
Eksempler på dette ser man i «Vladimirka» og «Kirkeklokker i kveldingen» (begge 1892), og «Evig hvile» (1894), som alle finnes i Tretjakovgalleriet. Selv om hans senere arbeid viser slektskap med impresjonismen, er fargebruken mer dempet enn hos impresjonistene. Billedsynet er også mer naturalistisk og poetisk, heller enn optisk eller vitenskapelig.
Annen kunstaktivitet
[rediger | rediger kilde]På 1880-tallet samarbeidet Levitan med blant annet forfatteren Anton Tsjekhov om det illustrerte magasinet "Moskva". Og han illustrerte bøker. Sammen med malerkollegaen Konstantin Korovin malte han i 1885-86 kulissene ved opera-oppsetningene på den privateide operaen til Savva Mamontov.
Siste leveår
[rediger | rediger kilde]Levitan ble innvalgt i Det keiserlige kunstakademi i 1897. Han bodde sine siste leveår i Tsjekhov-hjemmet på Krim. Til tross for at han var livsvarig syk, er de senere maleriene oftere enn tidligere preget av lyse fargetoner. Bildene er en lovprising av det fredstemte og vakre i russisk natur. Isaak Levitan etterlot seg mer enn tusen bilder, blant annet akvareller, pasteller, grafikk og illustrasjoner til bøker.
Levitan hadde hverken familie eller barn. Han ble gravlagt på den jødiske gravplassen Dorogomilovo. I august 1941 ble levningene hans flyttet til Novodevtsjij-gravplassen, ved siden av Tsjekhovs grav.