Kanadaskogen
Kanadaskogen ligger vest for Damsgårdsfjellet i Fyllingsdalen bydel i Bergen. Inngang til Kanadaskogen er gjennom Nordnesdalen, fra Olsokfjellet og Damsgårdsfjellet i øst, Spelhaugen i sør, Nipedalen i nord og Bjørndalsskogen og Tennebekk i vest.
Stedsnavnet
[rediger | rediger kilde]En lørdagskveld i 1918 var 1. Laksevåg speidertropp på tur til Tennebekkskogen. Speiderne satt rundt leirbålet, og praten kom inn på de store skogene i Canada. Plutselig utbrøt troppsfører Wilhelm Wilhelmsen «Jeg foreslår at vi døper denne skogen for Canada.» Forslaget ble godt mottatt, i en slik grad at dette etter hvert ble skogens offisielle navn.[1]
Historie
[rediger | rediger kilde]Kanadaskogen utgjør en viktig del av Bergens kulturhistorie, med sine gamle steingjerder,[2] hyttebebyggelse og terrasser som tidligere skilte innmark fra utmark.[3]
På slutten av 1800-tallet og frem til andre verdenskrig ble mange hytter bygget i Nordnesdalen, Kanadaskogens sørøstlige del. Hyttene var både privateide og eid av ulike lag, men noen oversikt finnes ikke i dag. Området var spesielt brukt av Laksevåg-beboere, men også av byfolk fra Bergen. Viggohytten og Laksevåghytten er to hytter som fremdeles brukes og holdes ved like.[4]
Lappeleiren
[rediger | rediger kilde]19. juli 1897 avla keiser Wilhelm 2. besøk i Kanadaskogen, der det samme sommer var opprettet en «lappeleir» bestående av en samefamilie fra Meråker. Familien hadde opptrådt på verdensutstillingen i Chicago (1893), og slo seg til i en gamme og en tipi sammen med noen reinsdyr som fikk reinmose fra Røros. Rundt 8.000 besøkte leiren det første året og la igjen ti øre i inngangspenger. Samene serverte kaffe og smørbrød, fruktkaker og brus i en paviljong med utsikt over veien mot Gravdal og byfjorden,[5] men da Laksevåg herredsstyre ikke innvilget en skjenkebevilling, endte Lappeleiren Ltd med konkurs alt i 1898, etter bare ett års drift.[6]
Tomten der lappeleiren ble reist, var kjøpt fra Tennebekk gård som i dokumentene kalles både Tindebækken og Tennebækklien med gårdsnummer 47, bruk nummer 8. Parsellen ble 8. September 1896 solgt fra Ludvig Andersen til aksjeselskapet Lappeleiren Ltd. Ifølge kontrakt oppbevart ved statsarkivet i Bergen forpliktet den 17 år gamle Maren Marie Kant seg til å reise fra Trondheim til lappeleiren ved Bjørndalen, hvor hun skulle oppholde seg «… indtil Turistsaisonens Slut i September d.A. eller muligens 1 a 2 Maaneder længere, om saa paafordres. Tilstedværelsen i Lappeleiren blive hver Dag fra Kl. 10 FM. til senest Kl.12 Aften.»[7]
Andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde]I skogen finnes en rekke bygg som ble bygget og brukt under andre verdenskrig, blant annet en fangeleir brukt av tyskerne til russiske krigsfanger. Her er også en tysk bunkers og et minnesmerke for falne russiske fanger.[8] Fangene ble satt til tvangsarbeid på Burmaveien[9] og ubåtbunkeren «Bruno»[10] i Nordre Vågen på Laksevåg. tennebekk ble et rettersted 10. november 1943 da 27 russere fra fangeleiren på Nygårdsmyren, ble skutt. Det ble oppdaget at de var kommet i kontakt med en motstandsgruppe som samarbeidet med Milorg på Laksevåg.[11]
Høsten 1945 pågikk oppgravingen av 92 sovjetiske krigsfanger som var drept i området 1942-45. Også nordmannen Nils Kollen fra Os ble funnet her, skutt av Gestapo 23. november 1944.[12] Ialt ble det gravd opp 95 sovjetfanger og tre norske motstandsmenn (Nils Kollen, Olav Rise[13] fra Leikanger og Reidar Olsen[14] fra Saborg - en minneplate for Olsen fra sporveiskolleger ses på Konsertpaleets bakvegg i Bergen sentrum). Skuddskader (flere tilfeller av nakkeskudd) og stump vold var dominerende dødsårsak for 35 av de døde, mens to andre var blitt hengt. Åtte var henrettet kun fordi de hadde tatt litt gummi fra en gummislange i ubåtbunkeren «Bruno», for å ha under treskoene så de slapp å skli på sementen. De ble dermed dømt for sabotasje. Tre fanger klarte å rømme 6. desember 1942 og tok seg til Os, men ble fanget igjen 8. februar 1943 og torturert før de ble skutt. Ni døde av sykdom. For de øvrige måtte man oppgi å finne dødsårsaken. SS-offiseren Erwin Lang ledet eksekusjonspelotongen i Bergen og ble av en britisk domstol dømt til livsvarig fengsel høsten 1945 for henrettelsen av mannskapet på MTB 345 ved Ulven leir 30. juli 1943.[15] Dermed unngikk han utlevering til Jugoslavia og Sovjetunionen for drapene på jugoslaviske og sovjetiske fanger i Tennebekk.[16]
Etter krigen ble fangeleiren brukt til internering av tyskerjenter.[17]
Naturvern
[rediger | rediger kilde]Foreningen «Kanadaskogens venner» ble opprettet i 2006[18] til skogens beskyttelse og vedlikehold. Sammen med «Aksjonskomiteen: Varig vern av Kanadaskogen»[19] lyktes de å få stanset planene om planlagt krematorium og gravplass på Tennebekk. Det ble anført at av alle vassdrag i Bergen kommune, toppet Tennebekk den økologiske statuslisten, og at Tennebekken tjener som viktig trekkrute for hjort mellom Kanadaskogen og Lyderhorn. Gravplassen ville avbryte dette hjortetråkket.[20] Kommunen gjorde da helomvending i saken.[21]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Kanadaskogen – Speiderhistorisk leksikon». leksikon.speidermuseet.no. Besøkt 31. mars 2019.
- ^ Kulturminnegrunnlag Storavatnet - Liavatnet (s. 11-12), byantikvaren i Bergen, 2012
- ^ Kjell Sælensminde: «Steingardar og murar i Fyllingsdalen» (s. 3-5)
- ^ Kulturminnegrunnlag for Lyderhorn, Damsgårdsfjellet og Kanadaskogen (s. 7), Byantikvaren i Bergen, 2003 - arkivert hos Wayback Machine
- ^ Kulturminnegrunnlag Storavatnet - Liavatnet (s. 14), byantikvaren i Bergen, 2012
- ^ «Lappeleiren i Bergen», Bergen byleksikon
- ^ Christopher John Harris: «Lappeleiren ved Bergen - et hundreårsminne». Bergensposten (s. 78), desember 1998, 1. årgang
- ^ Kulturminnegrunnlag for Lyderhorn, Damsgårdsfjellet og Kanadaskogen (s. 6), Byantikvaren i Bergen, 2003 - arkivert hos Wayback Machine
- ^ «Burmaveien», første del av Bjørgeveien; Bergen byleksikon
- ^ Knut S. Andersen: «Tennebekk», turartikkel
- ^ «Lappeleiren i Bergen», Bergen byleksikon
- ^ Foto fra oppgravingen av de døde høsten 1945; Marcus, UiB.no
- ^ Hermund Kleppa: «Minnestein over Olav Rise»
- ^ Dag Bjørndal: «Krigshelt ble «glemt» av historikerne», FriFagbevegelse
- ^ MTB 345
- ^ Kim Bøyum: «Her i Tennebekk ble 98 mennesker funnet gravlagt», Sydvesten.no
- ^ Kulturminnegrunnlag Storavatnet - Liavatnet (s. 13), byantikvaren i Bergen, 2012
- ^ «Kanadaskogens venner». Kanadaskogens venner (på norsk). Besøkt 17. januar 2023.
- ^ «Aksjonskomiteen: Varig vern av Kanadaskogen». på Facebook. Besøkt 13. februar 2023.
- ^ «Bergen kommune - Vil stanse nytt krematorium og gravplass ved Tennebekk». Bergen kommune (på norsk). Besøkt 17. januar 2023.
- ^ Artikler om motstanden mot raseringen av Tennebekk-området, Bergensavisen
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Kanadaskogen, Bergen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Autoritetsdata
