Leon Battista Alberti
| Leon Battista Alberti | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Leon Battista degli Alberti 14. feb. 1404[1][2][3][4]  Genova (Republikken Genova)[5][1][3] | ||
| Død | 25. apr. 1472[3][6] (68 år) Roma (Kirkestaten)[7][1][3] | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, lingvist, kryptograf, lyriker, arkitekt, arkitekturteoretiker, musikkteoretiker, musikkforsker, billedhugger, skribent, medaljør, kunstmaler, matematiker, dramatiker, organist, naturviter, kunstner, kunstteoretiker, humanist, funksjonær, idrettsutøver | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Bologna (1421–1425) (studieretning: lov og rett)[1] | ||
| Nasjonalitet | Republikken Genova | ||
| Gravlagt | Basilica di Santa Croce[8] | ||
Leon Battista Alberti (født 14. februar 1404 i Genova, Italia, død 25. april 1472 i Roma) var en italiensk arkitekt, billedhugger, gullsmed og kunstteoretiker. Alberti skrev flere verker om kunst. Mest kjent er bøkene Om malerkunsten og Ti bøker om arkitektur.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Alberti ble født i en florentinsk adelsfamilie som levde i eksil i Genova. Han var sekretær til paven etter å ha avsluttet studier i universitetet i Padova og Bologna i 1432.
Arkitekt, kunstner
[rediger | rediger kilde]Leon Battista Alberti arbeidet som arkitekt i Ferrara, Firenze, Mantova, Rimini, Roma og Urbino.
Alberti kom til Firenze sammen med pave Eugenius IVs hoff i 1434. I Firenze ble han kjent med viktige arkitekter og kunstnere som Brunelleschi, Donatello, Ghiberti og Luca della Robbia, og han dedikerte sin viktige avhandling om malerkunsten, Della Pittura (1436)[9] til disse og den avdøde Masaccio. Della Pittura inneholder den første beskrivelsen av perspektivisk gjengivelse, blant annet sentralperspektivets teoretiske oppbygning.
Alberti studerte antikkens mestrer. For å få nok kunnskap om romersk arkitektur, måtte man studere den og tegne den, mente han. Den klassiske arkitekturen avspeiler lover for orden og proporsjoner. Han fikk i 1450 i oppdrag å tegne fasaden til kirken Santa Maria Novella i Firenze, som var bygd på 1300-tallet. Det var vanlig i Italia at fasaden ble bygget til slutt, etter at kirkebygget var ferdig.
I det svært omfattende verket De re aedificatoria (1452) formulerer Alberti en teori om arkitekturen som er knyttet til Vitruvius. Blant Albertis mest kjente bygningsverker finnes den antikkinspirerte kirken San Francesco (1450) i Rimini, Palazzo Rucellai (1458) i Firenze, samt kirken Sant'Andrea (1472) i Mantua med sin banebrytende fasade og grunnplan. Fasaden til kirken San Marco ved Piazza Venezia i Roma tilskrives Alberti.
Som humanist betonte Alberti kunstenes fornuftsmessige og vitenskapelige natur. Han fragikk hermed det religiøst symbolske eller funksjonelle og tilbakegikk til en klassisk tenkemåte.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d MacTutor History of Mathematics archive[Hentet fra Wikidata]
- ^ KulturNav, KulturNav-ID 75778f26-9b08-4a99-aa43-f11dddddd630, utgitt 9. januar 2015, besøkt 22. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Nouveau Dictionnaire des auteurs de tous les temps et de tous les pays, side(r) 42, bind 1[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dizionario Biografico degli Italiani, Dizionario biografico degli italiani leon-battista-alberti[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
- ^ Alberti, Leon Battista, 1956 [1436]. On Painting [Della Pittura]. Oversatt til engelsk og med introdusjon av J. R. Spencer. New Haven & London: Yale University Press
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Leon Battista Alberti – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Leon Battista Alberti – galleri av bilder, video eller lyd på Commons