Leppebjørn
| Leppebjørn | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Melursus ursinus Shaw, 1791 | |||
| Synonymi | |||
| [Bradypus ursinus], [Melursus lybius], [Ursus ursinus] | |||
| Populærnavn | |||
| leppebjørn, dovenbjørn, solbjørn | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Rovpattedyr | ||
| Familie | Bjørnefamilien | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste:[1] | |||
ver 2.3  VU — Sårbar | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | skog og gressland, hovedsakelig tropisk | ||
| Utbredelse: | Nepal-Sri Lanka/Asia | ||
Leppebjørnen (Melursus ursinus, Ursus ursinus, Meyer, 1793) er en middels stor bjørneart som lever på det indiske subkontinentet, fra Sri Lanka til Nepal. Leppebjørnen er den eneste representanten i slekten Melursus.
Habitat og geografisk spredning
[rediger | rediger kilde]Leppebjørnen har sitt naturlige utbredelsesområde på det indiske subkontinentet, fra Sri Lanka til Nepal. Den var engang tallrik, men regnes nå som sjelden. I India trodde man en tid at denne kunne være utryddet, men heldigvis medførte ikke dette riktighet. Idag regnes totalbestanden til å ligge på 7000-10000 individer.
Bjørnen foretrekker naturlige gressarealer og skogområder. Dette er områder som er i ferd med å forsvinne. Kombinert med tyvjakt som forsyner det alternative medisinmarkedet, gjør dette leppebjørnen til en truet art.
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Leppebjørnen er en mellomstor bjørn som veier omkring 55–140 kg (97,5 kg i snitt). Kroppslengden er ca. 140–190 cm (170 cm i snitt), målt fra snutespissen til den korte halestubben. Binner (55–95 kg) er vesentlig mindre enn hanner (80–140 kg). Voksne individer har gjerne en skulderhøyde på ca. 60–90 cm, avhengig av kjønn.
Pelsen gir et rufsete inntrykk og er helst sort, men noen individer kan ha grå og brune hår i hårlaget, som gir de et kanelfarget uttrykk. På brystet har den en kremfarget y-formet markering. Snuten og området rundt øynene kan ha samme farge som brystet.
Leppebjørnen er utrustet for å grave ut insekter fra tuer, bakken og trær. Den er utstyrt med ekstra store føtter med enorme klør, som lett river opp tuer, trestammer og jordganger i bakken. Snuten er spesielt lang og bevegelig hos denne arten, som også har en svært lang og meget bevegelig tunge. Luktesansen er velutviklet, mens syn og hørsel er heller dårlig utviklet.[2]
Det er kjent at leppebjørner kan leve til de blir omkring 40 år gamle i fangenskap[3], men i vill tilstand er levetiden betydelig kortere.
Underarter
[rediger | rediger kilde]Det finnes ingen anerkjente underarter af leppebjørn, men til forskningsbruk skiller man gjerne mellom bjørner som lever på fastlandet og på Sri Lanka.
- Melursus ursinus inornatus, Sri Lanka
- Melursus ursinus ursinus, fastlandet
Atferd og matvaner
[rediger | rediger kilde]Leppebjørnen er nattaktiv, om dagen sover den i jordhuler, særlig ved elvebredder. I motsetning til de nordlige bjørnene har ikke leppebjørnene vintersøvn, men de har en inaktiv periode i regntiden. Lite er kjent omkring denne bjørnens sosiale struktur, men man antar at den primært lever i ensomhet. Den regnes som sky og er en ypperlig klatrer, men den vil ikke ty til trærne om den blir skremt. Den er normalt ikke aggressiv, men det er kjent at den kan angripe mennesker som kommer på den uventet. På dagtid hviler leppebjørnen helst i huler, ofte i nær tilknytning til elver (elveskråninger).[4]
Leppebjørnen er altetere, men de har spesialisert seg på å spise insekter, termitter og maur. Navnet leppebjørn har den fått etter munnpartiet, som er spesielt utviklet til å fange insekter, termitter og maur ut av tuer og trange ganger i trestammer og bakken. Spesielt termitter ser ut til å utgjøre en viktig bestanddel i kostholden hos denne arten. Den spiser også frukt og smågnagere om anledningen byr seg, og det er også kjent at den kan ta sukkerrør og mais fra avlingene i nærheten.[5]
Konflikt med mennesker
[rediger | rediger kilde]Leppebjørnen er vanligvis fredelig, men den er mer aggressiv enn de andre bjørnene. Leppebjørnen er kjent for å forsyne seg av bøndenes avlinger, og hvis den blir forstyrret kan den angripe mennesker. Situasjonen har blitt verre etterhvert som mennesker trenger inn på bjørnens område med bebyggelse og oppdyrking. I perioden 1989–1994 ble det registrert 735 angrep på mennesker fra leppebjørn, 48 av disse var dødelige.
Folklore
[rediger | rediger kilde]Det er flere historier om hvordan leppebjørnen fikk sitt engelske navn. En av historiene går ut på at de første oppdagelsesreisende så at bjørnen hang med hodet ned fra trærne, og derfor gav den navnet «sloth bear» – dovenbjørn. En annen historie forteller at da de første leppebjørnpelsene i slutten av 1700-tallet ble sendt fra India til England ble den klassifisert i familie med dovendyret, og derfor kalt «dovenbjørn» (bear sloths). Feilen ble ikke rettet før 1810, da en levende leppebjørn ble fraktet til Paris og fikk navnet «sloth bear».
Leppebjørner ble trent til å danse av et omreisende nomadisk folk kalt qualere, som underholdt med dyr og sirkusnumre. Disse bjørnene er de opprinnelige «dansende bjørnene». Slik praksis blir imidlertid nå regnet som dyreplageri i den vestlig kultur, som forsøker å stoppe slik virksomhet.[6]
Leppebjørn var trolig også modell for Rudyard Kipling da han skapte «Baloo», den vennlige bjørnen fra «Jungelboken».
Reproduksjon
[rediger | rediger kilde]Opplysningene om leppebjørnens reproduksjon varierer. Noen hevder at den formerer seg i mai-juli, mens andre sier den kan pare seg året rundt. Det er imidlertid kjent at også denne arten har såkalt embryonisk diapause. Studier gjort i India peker mot at det er mest vanlig at leppebjørnen parer seg i juni, mens tilsvarende studier på Sri Lanka konkluderer med at de parer seg året rundt. Selve paringsakten foregår gjerne i løpet av 2-7 dager og er ofte fulgt av mye støy. Binna går drektig i 6-7 måneder. Før fødselen søker binna til et trygt sted, ofte ei jordhule, der hun normalt føder 1-2 unger, unntaksvis også tre unger.[7]
Ungene holder seg i hiet til de er omkring tre måneder gamle. Det er kjent at binna ofte bringer med ungene på ryggen[3], og ungene følger mora til de blir ca. 2-3 år gamle.[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Bear Specialist Group 1996. Melursus ursinus. In: IUCN 2006. 2006 IUCN Red List of Threatened Species. Downloaded on 06 August 2007.
- ^ Blomstrom, 2000; Sanderson, 1972; Ward og Kynaston, 1995
- ^ a b Ward and Kynaston, 1995
- ^ Sanderson, 1972; Ward og Kynaston, 1995; IBA, 1999; Blomstrom, 2000
- ^ Ward and Kynaston, 1995; Sanderson, 1972
- ^ Blomstrom, 2000; Conover, 2000
- ^ Ward and Kynaston, 1995; Sanderson, 1972; IBA, 1999; Blomstrom, 2000
- ^ Ward og Kynasaton, 1995; Blomstrom, 2000
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) leppebjørn i Encyclopedia of Life
- (en) leppebjørn i Global Biodiversity Information Facility
- (en) leppebjørn hos Fossilworks
- (en) leppebjørn hos ITIS
- (en) leppebjørn hos NCBI
- (en) Kategori:Melursus ursinus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Melursus ursinus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Melursus ursinus – detaljert informasjon på Wikispecies
