Måker
| Måker | |||
|---|---|---|---|
 Bilde tatt på Operahuset i Oslo
| |||
| Nomenklatur | |||
| Larinae Rafinesque, 1815 | |||
| Populærnavn | |||
| måker, måser | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Vade-, måse- og alkefugler | ||
| Familie | Måkefamilien | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 50–52 | ||
| Habitat: | kystbundne og pelagisk | ||
| Utbredelse: | kosmopolitisk | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Måker eller måser (Larinae) er en underfamilie som består av relativt små til ganske store kystbundne- og pelagisk overflatebeitende sjøfugler. Dette er fugler som typisk har lange vinger, kraftige nebb, føtter med svømmehud mellom tærne, og en generelt avrundet stjert. Fjærdrakten har typisk hvit underside og blekgrå til sort overside og vinger. Noen arter får mørk «hette» på hodet i hekketiden.
Taksonomi
[rediger | rediger kilde]Frem til cirka 2005–2007 ble de fleste måker plassert i slekten Larus, men den viste seg da å være polyfyletisk.[1][2] Det førte til at noen foreslo å flytte mange av artene til andre slekter,[2] blant andre Ichthyaetus, Chroicocephalus, Leucophaeus og Hydrocoloeus. Dette støttes stort sett i inndelingen til Taxonomy in Flux.[3] En nyere studie, med et langt større antall analyserte prøver, konkluderte imidlertid med, at det kun var nødvendig å flytte to arter (saundersi og minutus) for at Larus skulle være monofyletisk.[4] Den inndelingen støttes av HBW Alive.[5] (Se inndeling for begge vesjoner.)
Flere arter er omdiskutert med hensyn til den systematiske plasseringen. Noen velger å plassere disse i alternative slekter (som forklart over). Mange arter er også omdiskuterte med hensyn til sin status som en selvstendig art, og noen med hensyn til inndelingen i underarter. Mange antar dessuten, at flere av underartene kan være selvstendige arter. Dessuten er hybridisering utbredt, både mellom artene og innad i arten. Mer forskning er derfor nødvendig før det kan konkluderes nærmere i måkefamilien.[5]
Biologi
[rediger | rediger kilde]I størrelse varierer måkene mellom 88 g (dvergmåke) og 2 272 g kroppsmasse (svartbak), to arter som også finnes i Norge. Nebbet er kraftig og har en liten krok ytterst. Vingene er lange og smale i forhold til kroppen, noe som gjør disse fuglene til svært gode flygere med stor svevekapasitet. Føttene har svømmehud mellom de tre framoverrettede tærne, og fuglene er naturlig nok ypperlige svømmere. Måker legger vanligvis omkring tre egg (1–4 egg anses som normalt).
Måkene har en tilnærmet kosmopolitisk utbredelse. Det er overflatebeitende svømmefugler, og artene kan være både pelagiske (noen få arter) og kystbundne (flertallet). Noen foretrekker også ferskvannsansamlinger (innsjøer og elver) i innlandet.
Måker er opportunistiske altetere (omnivorer) og ofte svært tilpasningsdyktige. Artenes naturlige habitat knytter dem tett til havet, der de typisk lever av sjødyr, som fisk og fiskeavfall (gjerne knyttet til fiskebåter, fiskemottak eller havbruk), ulike skalldyr og bløtdyr med mer. Artene regnes også som notoriske eggtyver, som stjeler andre fuglers egg og heller ikke går av veien for å stjele andres fugleunger. De eter faktisk det aller mest, og mange arter har tilpasset seg et urbant liv, der de typisk knyttes til trafikkdrepte dyr, menneskelig matavfall og kommunale søppeldynger. Noen fugler har til og med spesialisert seg på å stjele mat direkte ut av hendene på mennesker.
Fjærdrakt og artsbestemmelse
[rediger | rediger kilde].jpg?lang=no)
For måker kan det ta tid å oppnå ei fullstendig voksen fjærdrakt. Måkearter som bruker inntil to år på å utvikle ei slik fullstendig fjærdrakt kalles derfor toårsmåker, mens arter som bruker inntil tre år kalles treårsmåker, og artene som bruker inntil fire år eller mer kalles fireårsmåker. Det er verd å merke seg, at fjærdrakten i denne perioden er i mer eller mindre konstant utvikling, fra ungfuglene får sin første fullstendige flygedyktige fjærdrakt og til den er fullt ut utviklet hos de voksne individene.[5] Et eksempel på en art som det tar svært lang tid å utvikle fjærdrakten for er svartbak. Den betegnes som ei fireårsmåke, men mytingen går langsomt og det kan ta opp til seks år før fjærdrakten er fullstendig utviklet.[6]
Unge stormåker, som typisk har ei fjærdrakt som er spraglet i gråbrunt (det første året gjerne over hele fjærdrakten), kalles ofte «skårunger» i Nord-Norge (en benevnelse som ellers også har blitt benyttet førstereisgutter på fiske).[7]
Å artsbestemme arten på måker kan være både utfordrende og vanskelig, både fordi artene ligner på hverandre og fordi hver art opptrer i ulike fjærdrakter avhengig av alder (toårsmåker, treårsmåker og fireårsmåker) og årstid (hekkedrakt og vinterdrakt). Noen nøyer seg derfor med å skille mellom såkalte «småmåker» og «stormåker», mens andre grupperer måkene i «årsklasser», alt etter hvor lang tid det tar før arten opptrer i fullstendig voksen fjærdrakt.[8]
Måker i Norge
[rediger | rediger kilde]I Norge hekker dvergmåke (sporadisk fra 1976 og mer regulært fra 1999), fiskemåke, gråmåke, hettemåke, krykkje, sildemåke og svartbak. Dessuten hekker polarmåke og sabinemåke på Svalbard og/eller Jan Mayen. Utenom hekkesesongen kan dessuten grønlandsmåke og ismåke jevnlig observeres langs norskekysten.
I Norge utenom Svalbard er det registrert 7 hekkende arter av måker. Måker er ofte knyttet til sjø og kyst. Noen måker har tilpasset seg et liv i urbane områder der de kan utgjøre et skadedyrproblem. De artene som oftest skaper problemer, er gråmåke og svartbak. Også sildemåke, fiskemåke, hettemåke og krykkje kan gjøre skade. Gråmåke, fiskemåke, hettemåke og krykkje er rødlistet.[9]
Måker som skadedyr
[rediger | rediger kilde]Mattilsynet advarer mot å spise måkeegg, med bakgrunn i høye verdier av farlige kjemiske stoffer som dioksin og dioksinlignende PCB. Barn, gravide, ammende og kvinner i fruktbar alder bør ikke spise måkeegg i det hele tatt, mens andre bør begrense inntaket. Måker forårsake skade ved at de forurenser mat og fôr med ekskrementer. Den sterkt etsende møkka kan også ødelegge biler, båter, fasader, statuer osv. Når måkene opptrer i stort antall kan det bli mye ekskrementer på båter, oljeinstallasjoner, hustak, torg, i parker osv. Slik fuglemøkk kan også inneholde sykdomsfremkallende organismer.[10]
Måker er den hyppigst forekommende artsgruppen som er involvert i kollisjoner mellom fly og fugler.[11]
Forebygging før hekkesesongen starter kan hindre måkene i å slå seg ned. Måker vil gjerne slå seg ned på bygninger for å hekke, men også for å ha sikre og gode utkikksposter der de kan speide etter mat. Utsatte bygninger bør derfor sikres mot måker med bl.a. nett og vaiere. Søppelfyllinger og fiskeanlegg kan også sikres med nett slik at fuglene ikke får tilgang. Ved bruk av nett må man passe på å bruke riktig maskevidde slik at ikke fugler setter seg fast i nettet.[12]
Reir på bygninger og hustak kan fjernes straks fuglene starter byggingen av dem. Man må være tidlig ute, og være aktiv med å fjerne de første stråene eller pinnene eller annet materialet når fuglene begynner å bygge. Når egg er lagt er det ikke lov å fjerne noe uten tillatelse. Når andre fugler i en koloni har lagt egg, må alle reirene i hele kolonien anses å være reir i lovens forstand, selv om de bare er påbegynt. Mange av måkeartene opptrer i kolonier.[13]
Flate tak utgjør et yndet sted for måker. Tynne stålvaiere kan trekkes parallelt over takflaten med maksimum 50 cm mellom hver vaier og ca 50 cm over selve taket. Selvgående gressklippere (uten knivblader) kan plasseres på flate tak. Lydutstyr som skal skremme har ingen påvisbar langtidseffekt på måker. Visuelle skremsler som ballonger, rovfuglfigurer, lysglimt, rovfuglskrik, smell, gummislanger og drager som skal skremme fuglene har en kortvarig effekt, men etter hvert blir oftest fuglene vant til dem. Skal en lykkes med utstyr som virker skremmende er det viktig at man hele tiden roterer på bruken av forskjellig utstyr slik at fuglene ikke blir vant til utstyret. Det er også klart enklere å skremme vekk fugler før de har laget seg territorium enn når sterke territorier er etablert. Fugler som lever i urbane områder vil ofte være vant til alle mulige forstyrrelser, og det vil derfor være vanskelig å jage bort disse.[14]
Det finnes en del kjemiske midler som ikke er giftige. Disse stoffene mister sin effekt etter hvert, de kan misfarge bygninger samt være en plage for mennesker som må jobbe på bygningen. Forskjellige skadedyrbekjempere gir også ulike tilbakemeldinger med hensyn til et produkt som kalles «Bird free fire gel» og som skal virke skremmende på fugler ved at fuglene skal se en flamme fra gelen pga. UV-lys. Det er ikke tillatt å fange måker i feller. Bruk av gift er også forbudt.[15]
- Hekker i Norge
-
Dvergmåke
Hydrocoloeus minutus -
Fiskemåke
Larus canus -
Gråmåke
Larus argentatus -
Hettemåke
Chroicocephalus ridibundus -
Krykkje
Rissa tridactyla -
Sildemåke
Larus fuscus -
Svartbak
Larus marinus
_a_(4834254958).jpg?lang=no)
.jpg?lang=no)
.jpg?lang=no)
- Hekker på Svalbard eller Jan Mayen og besøker Norge utenom hekketiden
-
Polarmåke
Larus hyperboreus -
Sabinemåke
Xema sabini
_with_offspring,_Liefdefjord,_Svalbard.jpg?lang=no)
.jpg?lang=no)
- Besøker Norge utenom hekketiden
-
Grønlandsmåke
Larus glaucoides -
Ismåke
Pagophila eburnea
_pismo_beach,_slo_co,_ca_-01_(5156197737).jpg?lang=no)
Inndeling
[rediger | rediger kilde]Inndelingene under viser tre alternativer for delgruppen måker. Norske navn på gruppene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[16][17] Norske navn i parentes er eventuelt uoffisielle midlertidige beskrivelser.
| Birds of the World[18] (Cornell Lab of Ornithology) |
Taxonomy in Flux[3] (i privat eie) |
HBW Alive[5] (BirdLife International og Lynx Edicions) |
|---|---|---|
|
Treliste
|
Treliste
|
Treliste
|
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Crochet, P.A., Bonhomme, F. & Lebreton, J.D. (2000) Molecular phylogeny and plumage evolution in gulls (Larini). J. Evol. Biol. 13(1): 47–57.
- ^ a b Pons, J.-M., A. Hassanin, and P.-A. Crochet (2005), Phylogenetic relationships within the Laridae (Charadriiformes: Aves) inferred from mitochondrial markers, Mol. Phylogenet. Evol. 37, 686-699.
- ^ a b John H. Boyd III (6. mars 2016). «Taxonomy in Flux. Version 3.03». Arkivert fra originalen 4. desember 2016. Besøkt 8. juni 2016.
- ^ Sternkopf, V. (2011), “Molekulargenetische Untersuchung in der Gruppe der Möwen (Laridae) zur Erforschung der Verwandtschaftsbeziehungen und phylogeographischer Differenzierung”, Ph.D. Dissertation, Ernst Moritz Arndt University of Greifswald.
- ^ a b c d Burger, J., Gochfeld, M. & Bonan, A. (2018). Gulls, Terns, Skimmers (Laridae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52249 on 18 February 2018).
- ^ Burger, J., Gochfeld, M., Kirwan, G.M., Christie, D.A. & Garcia, E.F.J. (2018). Great Black-backed Gull (Larus marinus). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/53974 on 18 February 2018).
- ^ Barth, Edvard Kaurin. (2018, 13. juni). Måker. I Store norske leksikon. Hentet 14. juli 2018 fra https://snl.no/m%C3%A5ker.
- ^ Morten Günther (2015) Identifisering av voksne måker Arkivert 15. juni 2016 hos Wayback Machine.. Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)». Bioforsk http://www.bioforsk.no Arkivert 10. januar 2016 hos Wayback Machine.. Besøkt 2017-07-14
- ^ https://www.fhi.no/nettpub/skadedyrveilederen/fugler/maker/?term=&h=1
- ^ https://www.fhi.no/nettpub/skadedyrveilederen/fugler/maker/?term=&h=1
- ^ https://www.fhi.no/nettpub/skadedyrveilederen/fugler/maker/?term=&h=1
- ^ https://www.fhi.no/nettpub/skadedyrveilederen/fugler/maker/?term=&h=1
- ^ https://www.fhi.no/nettpub/skadedyrveilederen/fugler/maker/?term=&h=1
- ^ https://www.fhi.no/nettpub/skadedyrveilederen/fugler/maker/?term=&h=1
- ^ https://www.fhi.no/nettpub/skadedyrveilederen/fugler/maker/?term=&h=1
- ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
- ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
- ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Gulls, Terns, and Skimmers (Laridae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.larida1.01
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Josep del Hoyo, Andrew Elliott, Jordi Sargatal, red. (1996). Handbook of the Birds of the World (på Engelsk). Volume 3, Hoatzin to Auks. Barcelona, Spania: Lynx Edicions. s. 821. ISBN 978-84-87334-20-7. HBW0003. [redaktør for Laridae (måkefugler) J. Burger & M. Gochfeld]
- Josep del Hoyo, Nigel J. Collar (David A. Christie, Andrew Elliott, Lincoln D. C. Fishpool), red. (juli 2014). HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World (på Engelsk). Volume 1, Non-passerines. Barcelona, Spania: Lynx Edicions in association with BirdLife International. s. 904. ISBN 978-84-96553-94-1. ILCHK01.
- David W. Winkler, Shawn M. Billerman, Irby J. Lovette, red. (desember 2015). Bird Families of the World (på Engelsk) (A Guide to the Spectacular Diversity of Birds utg.). Barcelona, Spania: Lynx Edicions and Cornell Lab of Ornithology. s. 600. ISBN 978-84-941892-0-3. MON0033.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (sv) måker hos Dyntaxa
- (en) måker hos Fauna Europaea
- (en) måker hos Fossilworks
- (en) måker hos ITIS
- (en) Kategori:Laridae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Larinae – detaljert informasjon på Wikispecies
