MS «Vesterålen»
- Denne artikkelen omhandler et av dagens hurtigruteskip. For andre skip med samme navn, se «Vesterålen» (skip).
.jpg?lang=no) MS «Vesterålen» i Trondheim, 8. oktober 2021. | |||
| Generell info | |||
|---|---|---|---|
| Skipstype | Passasjerskip Roroskip Hurtigruteskip Skipsklasse Midnatsol-klassen | ||
| Bygget | 1983 | ||
| Flaggstat |  Norge | ||
| Register | NOR (1992– i dag) Klasseselskap DNV (1983–2013) DNV GL (2013–2021) DNV (2021– d.d.) | ||
| Registerhavn | Stokmarknes (1983–1988) Narvik (1988–2014) Tromsø (2014– d.d.) | ||
| Eier | Hurtigruten Group AS | ||
| Rederi | Operatør VDS (1983–1988) OVDS (1988–2006) Hurtigruten Group (2006–2007) Hurtigruten (2007–2021) Hurtigruten Norge (2021– d.d.) | ||
| Betjener | Kystruten Bergen–Kirkenes | ||
| Status | I hurtigrutetrafikk | ||
| Kjølstrekking | 1. august 1981 | ||
| Sjøsatt | 18. september 1982 | ||
| Gudmor | Elsie Kobro | ||
| Døpt | 12. februar 1983 | ||
| Jomfrutur | 17. februar 1983 | ||
| Kallesignal | LLZY | ||
| IMO‑nr. | 8019368 | ||
| MMSI‑nr. | 258478000 | ||
| Tekniske data[a] | |||
| Lengde | LOA: 108,55 meter LPP: 96,00 meter | ||
| Bredde | 16,52 meter Bredde i riss 16,51 meter | ||
| Dypgående | 4,60 meter Dybde i riss 8,85 meter | ||
| Toppfart | 17,5 knop (32 km/t) | ||
| Hovedmaskin | Som bygget: 2 × Bergen Normo KVM-16 dieselmotorer Etter maskinbytte: 2 × Baudouin 12 M26.2 dieselmotorer Fremdrift 2 × Ulstein 85/4-300 skrupropeller 2 × Brunvoll SPT-VP-400 sidepropeller 2 × elektromotorer | ||
| Ytelse | Som bygget: 6 394 bhk (totalt) | ||
| Tonnasje | Som bygget: 4 072 BRT 2 110 NRT Etter ombygginger: 6 261 BT (1994) 2 219 NT (1994) 6 261 BT (2022) 2 257 NT (2022) | ||
| Lasteevne | 900 DWT | ||
| Passasjerer | 560 pax / 316 køyer (etter påbygging 1988) 490 pax / 274 køyer (etter renovering 2022) | ||
| Kjøretøy | 35 PBE | ||
| a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt | |||
MS «Vesterålen» (IMO: 8019368) er et norsk-registrert hurtigruteskip eid av norske Hurtigruten Coastal AS (Hurtigruten Group AS) og som opereres av Hurtigruten Norge på kystruten Bergen–Kirkenes. Skipet var byggnummer 101 ved Kaarbøs Mekaniske Verksted AS i Harstad og kostet 158 millioner kroner, hun ble opprinnelig levert for Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS) i februar 1983. Siden overleveringen har «Vesterålen» gått i fast rotasjon i hurtigruten, og er det eneste gjenværende skipet i Midnatsol-klassen, eller den såkalte mellomgenerasjonen, som fremdeles er i hurtigrutetrafikk (de to andre var søsterskipene «Midnatsol» og «Narvik»).
Historie
[rediger | rediger kilde]Etter flere års diskusjoner og tautrekking mellom samferdselsdepartementet og hurtigruterederiene, ble det i november 1980 kontrahert tre nye hurtigruteskip. Skipene ville bli nærmest identiske i utseende og innredning, og er senere blitt kalt mellomgenerasjonsskipene. Konsesjonene på de tre skipene gikk til rederiene Troms Fylkes Dampskibsselskap (TFDS), Ofotens Dampskibsselskab (ODS) og Vesteraalens Dampskibsselskab. VDS kontraherte sitt skip ved Kaarbø mekaniske verksted i Harstad, og 18. september 1982 ble skipet sjøsatt, og ble 12. februar 1983 døpt MS «Vesterålen» av Elsie Kobro. Navnet har stolte tradisjoner i hurtigrutesammenheng; forløperne var det aller første hurtigruteskipet «Vesteraalen» fra 1891 og «Vesterålen» fra 1950.
I hurtigruten
[rediger | rediger kilde].jpg?lang=no)
Den 17. februar ble «Vesterålen» satt inn i hurtigrutetrafikk, og erstattet sin navnesøster, fra 1950, som fikk navnet «Vesterålen II». 1. januar 1988 fusjonerte Ofotens Dampskibsselskab (ODS) med Vesteraalens Dampskibsselskab og dannet selskapet Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab (OVDS). Skipet fikk ny skorsteinsdekor og hjemmehavn (Narvik), men beholdt navnet. MS «Vesterålen» hadde et par motorhavarier i mars og mai 1988. 25. mai samme år grunnstøtte hun i Harstad.
Da mellomgenerasjonsskipene ble prosjektert, var det lagt stor vekt på godsbefordring, og skipene hadde et åpent lastedekk og kran på akterskipet. Designet tillot frakt av containere, men det gikk på bekostning av arealet tilgjengelig for passasjerer. Allerede sommeren 1983 ble det klart at skipet hadde for liten passasjerkapasitet, og i 1987 ble det inngått avtale med Motorenwerk Bremerhaven i Tyskland om ombygging av skipet. I oktober 1988 ble «Vesterålen» ombygd med en prefabrikkert passasjer-seksjon der lastedekket hadde vært tidligere, og en panoramasalong ble lagt til på øverste dekk, slik som søsterskipet «Midnatsol» har. Passasjerkapasiteten økte med 140 køyplasser til en kostnad av 45 millioner kroner. 21. november 1988 var «Vesterålen» tilbake i hurtigrutetrafikk. I januar/februar 1995 ble hun oppgradert ved Haugesund Mekaniske Verksted AS. I mars 2006 fusjonerte OVDS med Troms Fylkes Dampskibsselskap (TFDS) og dannet Hurtigruten Group ASA, senere omdøpt Hurtigruten ASA, Hurtigruten AS og Hurtigruten Group AS per 2021. I likhet med de andre skipene i rederiet fikk «Vesterålen» ny skorsteinsdekor.
Skipet
[rediger | rediger kilde]
Ved levering var «Vesterålen»s tonnasje 4 072 bruttoregistertonn, 2 073 nettoregistertonn, og lasteevnen var på 1 160 dødvekttonn. Etter ombyggingen i 1988 var tonnasjen 6 261 bruttoregistertonn, 2 257 nettoregistertonn, og lasteevnen var 727,5 dødvekttonn. Hovedmotorene er to 16-sylindrede Bergen KVMB-16 dieselmotorer som driver hver sin propell. Oppgitt ytelse er 3 200 hestekrefter for hver motor, 6 400 totalt. MS «Vesterålen» er utstyrt med 2 stk. Brunvoll type SPT-VP sidepropeller i baugen med ytelse 2 x 401 hk.
I sin tid i Vesteraalens Dampskibsselskab, hadde skipet et blått felt langs skroget. Etter fusjonen med ODS i 1988 ble dette erstattet med et rødt felt som på de andre nye hurtigruteskipene. MS «Vesterålen» er utstyrt med lasteluke på babord side med heisbare lasteramper. Ved leveringen i 1983 var skipets sertifisert for 410 passasjerer i kystfart, og køyekapasiteten var 179. Etter ombyggingen i 1988 er skipet sertifisert for 560 passasjerer, og har 316 køyeplasser.
Galleri
[rediger | rediger kilde]-
MS «Vesterålen» i Svolvær
Foto: Clemensfranz -
Salong ombord
Foto: Clemensfranz -
MS «Vesterålen» i Moldefjorden -
MS Vesterålen i Geirangerfjorden -
MS Vesterålen i Kirkenes
Foto: Kjetil Eggen -
Kategori A lugar på MS Vesterålen
Foto: Kjetil Eggen -
MS Vesterålen i Trollfjorden
Foto:Kjetil Eggen -
MS Vesterålen ved kai i Tromsø
Foto:Kjetil Eggen
Se også
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Dag Bakka jr. – Hurtigruten, sjøveien mot nord (side 186). Seagull Publishing 2003 – ISBN 82-91258-17-1
- Mike Bent – Coastal Express: The Ferry to the Top of the World (engelsk). Conway Maritime Press Limited, 1987. ISBN 0 85177 446 6
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) IMO 8019368 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) MS Vesterålen – DNVs skipsregister
- (en) MS Vesterålen – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen
- Hurtigruten ASA – MS Vesterålen Besøkt 27. september 2008
- Hurtigruten-Web.com
- Hurtigrutene.info – Omfattende uoffisiell side om hurtigrutene Besøkt 27. september 2008
- Tyskspråklig side om hurtigrutene Besøkt 27. september 2008
- Mike Bents hurtigrutesider – MS Vesterålen[død lenke] Besøkt 9. desember 2008
- DNV vessel info - Vesterålen Besøkt 22. april 2009
