MS «Hadsel»
 | |||
| Generell info | |||
|---|---|---|---|
| Skipstype | Passasjerskip | ||
| Bygget | 1940 | ||
| Flaggstat |  Stokmarknes | ||
| Rederi | VDS | ||
| Status | Forliste i 1958 | ||
| Jomfrutur | 1940 | ||
| Kallesignal | LKNQ | ||
| Tekniske data[a] | |||
| Lengde | 44,2 m (145,2 fot) | ||
| Bredde | 7,6 m (25,1 fot) | ||
| Dypgående | 4,7 m (15,4 fot) | ||
| Toppfart | 12 knop | ||
| Hovedmaskin | MAN sekssylindret 4-takts dieselmotor | ||
| Ytelse | 540 bhk | ||
| Tonnasje | 406 brt | ||
| Passasjerer | 150 | ||
| Mannskap | 23 | ||
| a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt | |||
MS «Hadsel» (kallesignal LKNQ) var et lokalruteskip og hurtigruteskip som ble overlevert Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS), Stokmarknes, i oktober 1940. Skipet var byggnummer 80 ved Moss Værft & Dokk. Etter kort tid i lokalruter i Lofoten og Vesterålen, ble MS «Hadsel» i april 1941 leid inn av Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) i Trondheim, og satt inn i hurtigrutetrafikk mellom Trondheim og Kirkenes. I 1950 gikk hun sin siste ordinære rundtur i hurtigruten, og ble satt inn i igjen lokaltrafikk i Lofoten og Vesterålen. I januar 1958 grunnstøtte hun og sank ved Nakkmean i Lofoten. Ingen mennesker omkom.
MS «Hadsel» var det første motorskipet i ordinær hurtigrutetrafikk.
Historie
[rediger | rediger kilde]I 1939 kontraherte Vesteraalens Dampskibsselskab et nytt lokalruteskip for Lofoten og Vesterålen. Byggekontrakten gikk til Moss Værft & Dokk, og i oktober 1940 ble nybygget døpt «Hadsel» og overlevert rederiet. Hun ble satt inn på lokalruter i Lofoten og Vesterålen vinteren 1940/1941.
I hurtigruten
[rediger | rediger kilde]I hurtigruten var det skipsmangel etter at flere hurtigruteskip var gått tapt i krigshandlinger. I april 1941 ble MS «Hadsel» leid ut til Trondheimsrederiet Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab og satt inn i fast rotasjon i hurtigruten mellom Trondheim og Kirkenes. Etter Tysklands angrep på Sovjetunionen sommeren 1941 ble skipstrafikken på Finnmarkskysten utsatt for stadig hyppigere angrep. Hurtigruteskipene DS «Vesteraalen» og DS «Richard With» ble senket, mens DS «Lofoten» unnslapp et ubåt-angrep med nød og neppe. Høsten 1941 ble Tromsø nordligste anløp for hurtigruten; strekningen Tromsø – Kirkenes ble trafikkert av mindre fartøyer, den såkalte erstatningsruten. Etter at leiekontrakten med Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab løp ut, fortsatte skipet i hurtigruten for Vesteraalens Dampskibsselskab, inntil drivstoffmangel tvang skipet i opplag i Mosjøen høsten 1944.
Etterkrigsårene
[rediger | rediger kilde]Etter den tyske kapitulasjonen i mai 1945 ble hun satt inn igjen i hurtigruten, og 15. november 1945 var MS «Hadsel» det første hurtigruteskipet som ankom Kirkenes etter krigen. 26. april 1946 ble skipet tatt ut av fast rotasjon i hurtigruten, men fortsatte som reserve- og avløserskip. I sommermånedene 1949 og 1950 gikk hun i rute mellom Mosjøen og Honningsvåg. 31. mars 1950 forlot hun Bergen for siste gang som hurtigruteskip, og ble erstattet av det nybygde Italia-skipet MS «Vesterålen».
Etter hurtigrute-karrieren
[rediger | rediger kilde]MS «Hadsel» ble nå benyttet til oppgaven hun var bygd for, nemlig lokalruter mellom Lofoten og Vesterålen. Hun hadde noen småkollisjoner og grunnstøtinger frem til 1958, men ingen av alvorlig karakter. 19. januar 1958 forlot hun Mølnarodden på vei til Bodø med post og passasjerer. Like etter avgang i sterk strøm grunnstøtte hun ved Nakkmean utenfor Reine i Lofoten. Skipsbunnen under maskinrommet ble revet opp, og hun begynte å ta inn vann. De 20 passasjerene og besetningen på 26 gikk i livbåtene, og ble vitne til at MS «Hadsel» gled av skjæret og sank på 40 meters dyp. Ingen mennesker omkom i forliset.
Skipet
[rediger | rediger kilde]Ved levering var MS «Hadsel»s tonnasje 406 bruttoregistertonn og 198 nettoregistertonn. Skipet hadde to gjennomgående dekk og to lasterom, ett forut og ett akter. Hovedmotoren var en sekssylindret MAN 4-takts dieselmotor med oppgitt ytelse 540 hestekrefter (bhk), noe som ga en toppfart på 12 knop. Maskinrommet var plassert midtskips, og propellen hadde vribare blader av typen Ka-Me-Wa.
Se også
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Dag Bakka jr. – Hurtigruten, sjøveien mot nord (side 107). Seagull Publishing 2003 – ISBN 82-91258-17-1
- Mike Bent – Coastal Express: The Ferry to the Top of the World (engelsk). Conway Maritime Press Limited, 1987. ISBN 0 85177 446 6
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Hurtigrutemuseet – MS Hadsel Besøkt 13. oktober 2009
- Omfattende uoffisiell side om hurtigrutene Besøkt 1. november 2008
- Hurtigruten (av Inge M Johansen) (velg Hadsel i menyen til venstre) Besøkt 1. november 2008
- Tyskspråklig side om hurtigrutene Besøkt 1. november 2008
- Mike Bents hurtigrutesider – MS Hadsel (engelsk)[død lenke] Besøkt 1. november 2008