Midthordland
Midhordland (også skrevet Midthordland) er et distrikt i Vestland fylke, som betegner områdene øst, sør og vest for Bergen. Midhordland utgjør sammen med Bergen og Nordhordland regionen Bergen og omland, med Norges nest største by Bergen som midtpunkt, bindeledd og sentrum. (Bergen ligger delvis i Midhordland og delvis i Nordhordland).
Omlandet omtales separat som Strilelandet, og innbyggerne der kalles derfor for striler, og har tradisjonelt snakket strilemål (nordhordlandsmål) som skiller seg markant fra bergensk. Dette skillet oppstod allerede på 1200-tallet, men i dag utviskes forskjellene i økende takt ved at bergensk erstatter eller sterkt påvirker dialekten i store deler av omlandet.
Midhordland omfatter 6 kommuner med til sammen 383 987 innbyggere (1. januar 2019[1] ) og et samlet areal på 1319 km². Det utgjør 18,4 % av folkemengden og 8,5 % av arealet i Hordaland fylke. Befolkningsveksten fra 1. januar 2014 til 1. januar 2015 var på 1 756 innbyggere som utgjør en vekst på 1,9 %. Landsgjennomsnittet var 1,1 %, gjennomsnittet for Hordaland samlet 1,2 %.
Kommunene i Midhordland deltar i samarbeidet Bergensalliansen, som sammen med Bergen kommune, regionrådet Nordhordland og Stord kommune eier næringsutviklingsselskapet Business Region Bergen AS. De største tettstedene er Askøy, Osøyro og Straume.
Historie
[rediger | rediger kilde]Det er sorenskriveri-inndelingen fra 1847 som er opphavet til begrepet Midhordland og vår tids innsnevring av de historiske begrepene Nordhordland og Sunnhordland. Frem til 1857 gikk skillet mellom Nordhordland og Sunnhordland ved Korsfjorden. De nåværende kommunene Austevoll, Bjørnafjorden og Samnanger var en del av Sunnhordland, mens de nåværende og tidligere kommunene Askøy, Bergen landdistrikt, Fana, Fjell, Sund og Årstad var en del av Nordhordland (Laksevåg var da en del av Askøy, Fyllingsdalen en del av Fana).
Midthordland sorenskriveri ble opprettet i 1847 med disse delene fra Nordhordland og Søndhordland sorenskriverier, og var frem til 1857 fortsatt delt mellom Nordhordland fogderi og Søndhordland fogderi. I 1857 ble også Midthordland prosti opprettet med de samme delene fra Nordhordland og Søndhordland prostier. Samme år ble de delene som lå i Søndhordland fogderi innlemmet i Nordhordland fogderi.
Kommunehistorikk
[rediger | rediger kilde]I 1838 ble Midhordland inndelt i kommunene Os, Fana, Sund, Fjell, Askøy, Bergen landdistrikt og Årstad. I 1856 ble Fusa kommune utskilt fra Os. I 1877 ble Bergen landdistrikt innlemmet i Bergen, som var et eget fylke til 1972. I 1886 ble Austevoll kommune utskilt fra Sund. I 1902 ble Strandvik og Hålandsdal kommuner utskilt fra Fusa. I 1906 ble Samnanger kommune utskilt fra Os. I 1915 ble Årstad kommune innlemmet i Bergen. I 1918 ble Laksevåg kommune utskilt fra Askøy, og i 1921 ble området Gyldenpris overført fra Laksevåg til Bergen. I 1955 ble området Fyllingsdalen overført fra Fana til Bergen. (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963).
Øygarden kommune ble etablert i 1964 ved sammenslåing av Hjelme kommune og deler av Herdla kommune, som begge opprinnelig hørte til Manger kommune i Nordhordland. I 1964 ble også Askøy kommune utvidet med deler av Herdla og Meland kommuner i Nordhordland, Austevoll ble utvidet med deler av Fitjar kommune i Sunnhordland, og mesteparten av Strandvik og Hålandsdal kommuner ble gjeninnlemmet i Fusa. I 1972 ble Fana og Laksevåg kommuner innlemmet i Bergen (sammen med kommunene Arna og Åsane i Nordhordland), og Bergen ble samtidig en del av Hordaland fylke.
Kommuner
[rediger | rediger kilde]Midthordland er inndelt i 6 kommuner:
Nummer[2] | Kart | Våpen | Navn | Adm.senter | Folketall[3] | Areal[4] | Målform[5] | Ordfører | Parti |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
4601 | Bergen | Bergen | 291 940 | 464,71 | Marte Mjøs Persen | AP | |||
4623 | Samnanger | Tysse | 2 502 | 269,07 | Nynorsk | Knut Harald Frøland | LL | ||
4624 | Bjørnafjorden | Osøyro | 26 080 | 517,41 | Nynorsk | Trine Lindborg | Ap | ||
4625 | Austevoll | Storebø | 5 300 | 117,19 | Nynorsk | Morten Storebø | Høyre | ||
4626 | Øygarden | Straume | 39 768 | 314,05 | Nynorsk | Tom Georg Indrevik | Høyre | ||
4627 | Askøy | Kleppestø | 30 145 | 101,10 | Nøytral | Siv Høgtun | Høyre |
Administrative inndelinger
[rediger | rediger kilde]- Kommunene deltar i det interkommunale samarbeidsorganet Bergensalliansen og er medeiere i næringsutviklingsselskapet Business Region Bergen AS.
- Austevoll er medlem av Samarbeidsrådet for Sunnhordland.
- Askøy og Øygarden tilhører Vesthordland prosti, Austevoll og Bjørnafjorden Fana prosti, Samnanger Hardanger og Voss prosti, alle i Bjørgvin bispedømme.
- Distriktet var en del av forhenværende Nordhordland fogderi.
- Distriktet tilhører Bergen tingrett i Gulating lagdømme.
- Distriktet tilhører Vest politidistrikt.
- Distriktet tilhører Helse Bergen i det statlige helseforetaket Helse Vest.
Befolkningsutvikling
[rediger | rediger kilde]Tabellen viser befolkningsutviklingen i Midhordland i årene 1769–2001 basert på kommunegrensene i 2002.[6]
Kommuner | 1769 | 1801 | 1855 | 1900 | 1950 | 2001 |
---|---|---|---|---|---|---|
Askøy | 897 | 1 099 | 2 047 | 3 999 | 9 450 | 20 540 |
Austevoll | 1 265 | 1 592 | 2 493 | 2 970 | 3 916 | 4 450 |
Fjell | 923 | 1 181 | 2 298 | 3 662 | 5 584 | 18 896 |
Fusa | 1 692 | 1 974 | 3 084 | 3 575 | 4 392 | 3 722 |
Os | 1 034 | 1 204 | 1 883 | 2 707 | 5 593 | 14 075 |
Samnanger | 947 | 1 104 | 1 726 | 2 487 | 2 494 | 2 342 |
Sund | 970 | 1 229 | 1 868 | 2 278 | 2 997 | 5 252 |
Øygarden | 833 | 955 | 1 673 | 2 445 | 3 276 | 3 763 |
Midthordland | 8 561 | 10 338 | 17 072 | 24 123 | 37 702 | 73 040 |
Tettsteder
[rediger | rediger kilde]Tettsteder i Midhordland, rangert etter innbyggertall 1. januar 2023 (kommune i parentes):[7]
- Askøy – 24 280 (Askøy)
- Osøyro – 14 621 (Os)
- Knarrevik/Straume – 12 194 (Fjell)
- Ågotnes – 3 643 (Fjell)
- Torsteinsvik – 1 839 (Øygarden)
- Søfteland – 2 189 (Os)
- Knappskog – 1 612 (Fjell)
- Søvik – 1 599 (Bergen (355) og Bjørnafjorden (1 244))
- Storebø – 1 676 (Austevoll)
- Haga – 1 066 (Samnanger)
- Søre Øyane – 1 094 (Os)
- Frommereid – 1 093 (Askøy)
- Hammarsland – 1 024 (Sund)
- Skoge/Møvik – 949 (Fjell)
- Klokkarvik – 731 (Sund)
- Hanøy – 884 (Askøy)
- Vikavågen – 641 (Øygarden)
- Forland – 691 (Sund)
- Tælavåg – 612 (Sund)
- Bekkjarvik – 577 (Austevoll)
- Skogsvågen – 546 (Sund)
- Eikelandsosen – 531 (Fusa)
- Sekkingstad – 660 (Fjell)
- Fjell – 564 (Fjell)
- Li – 435 (Fjell)
- Fardalen – 703 (Sund)
- Glesnes – 329 (Sund)
- Davanger – 735 (Askøy)
- Misje – 320 (Fjell)
- Haganes – 287 (Fjell)
- Ramsøy – 222 (Askøy)
Politikk
[rediger | rediger kilde]Stortingsvalgene 1906–1918
[rediger | rediger kilde]Midthordland var en valgkrets i Søndre Bergenhus amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser.[8] Midthordland valgte således én representant og én personlig vararepresentant.
Valgkretsen Midthordland bestod av herredene Os, Fane, Askøen, Årstad til 1912, Samnanger fra 1909, Laksevåg fra 1918 og Åsene med rundt 24 000 innbyggere og 14 000 stemmeberettigede etter innføringen av kvinnelig stemmerett.[9][10]
Valgresultat
[rediger | rediger kilde]Valgår | Venstre | Samlingspartiet | Socialistene | Kirkepartiet | Landmandspartiet | |||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
1. valgomgang | 2. valgomgang | 1. valgomgang | 2. valgomgang | 1. valgomgang | 2. valgomgang | 1. valgomgang | 2. valgomgang | 1. valgomgang | ||||||||||
Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | |
1906[11] | 734 | 27,0% | 1 049 | 35,1% | 569 156 9 |
27,0% | 113 69 880 |
35,5% | 613 | 22,5% | 772 | 25,8% | 616 | 22,6% | 98 | 3,3% | ||
1909[12] | 850 | 20,1% | 370 | 8,3% | 2 118(FV og H) | 47,3% | 1 720 | 40,8% | 1 993 | 44,5% | ||||||||
986(H) 660(FV) |
23,4% 15,6% |
|||||||||||||||||
1912[13] | 1 798 | 31,3% | 2 665 | 35,1% | 1 792(FV og H) | 31,2% | 2 320 | 30,5% | 2 134 | 37,2% | 2 617 | 34,4% | ||||||
1915[14] | 2 060 | 39,5% | 3 938 | 55,4% | 1 159(H og FV) | 22,2% | 721 | 10,1% | 1 988 | 38,1% | 2 454 | 34,5% | ||||||
1918[15] | 1 664 | 21,5% | 2 099 | 27,2% | 3 919 | 50,7% |
Stortingsrepresentanter
[rediger | rediger kilde]Periode | Representant | Parti | Vararepresentant |
---|---|---|---|
1907–1909 | Utskiftningsformann Hallvard Thorbjørnsen Kloster, Aarstad | Venstre | Gårdbruker S. G. Sælen |
1910–1912 | Brukseier Wollert Konow, Fane | Frisinnede Venstre og Høyre | Gårdbruker Ivar B. Sælen, Fane |
1913–1915 | Sorenskriver Lars Kristian Abrahamsen, Voss | Venstre | Gårdbruker Gutorm Mikkelsen Lid, Fane |
1916–1918 | Gårdbruker Gutorm Mikkelsen Lid, Fane | Venstre | Lensmann A. Jørgensen, Askøen |
1919–1921 | Godseier Wilhelm Mohr, Fana | Landmandspartiet | Landbruksskolebestyrer Nils Larsen Ritland, Fana |
Noen kjente midhordlendinger
[rediger | rediger kilde]- Torolf Rein, admiral og forsvarssjef
- Liv Grete Skjelbreid Poirée, skiskytter
- Ragnvald Indrebø, biskop
- Mons Haukeland, generalmajor og generalinspektør i Heimevernet
- Olav Søfteland, vegdirektør
- Ingebrigt Bjørø, politiker, grunnlegger av KrF
- Terje Søviknes, politiker
- Magnus Stangeland, politiker
- Jan Thomas, stylist
- Claus Lundekvam, fotballspiller
- Absalon Taranger, rettshistoriker
- Johannes Kleppevik, musiker
- Susanne Glesnes, sandvolleyballspiller
- Knut Tørum, fotballtrener
- Anita Apeltun Sæle, politiker
- Lars Lauvik, tegneserieskaper
- John Alvheim, politiker
- Alexander Dale Oen, svømmer
- Laila Dåvøy, politiker
- Torhild Sivertsen, musiker
- Oddvard Nilsen, politiker
- Ingrid Espelid Hovig, fjernsynskokk
- Dagfinn Lyngbø, komiker
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Statistisk sentralbyrå: Kvartalsvise befolkningsendringer 1. januar 2015
- ^ Statistisk sentralbyrå. «Kommunekatalog gjeldende fra 1. januar 2008». Arkivert fra originalen 19. mars 2008. Besøkt 16. januar 2008.
- ^ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2024). «Kvartalsvise befolkningsendringer».
- ^ Statens kartverk (1. januar 2014). «Arealstatistikk for 2014» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2014. Besøkt 8. april 2014. Kolonne 4: Totalt areal: fastland og øyer: km²
- ^ Lovdata. «Målvedtak i kommunar og fylkeskommunar». Besøkt 16. januar 2008.
- ^ SSB: Folke- og boligtellingen 2001. Kommune-, bydels- og fylkeshefter.
- ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.
- ^ Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet 1915–1945 : Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. Oslo: Aschehoug. s. 69.
- ^ Olafsen, Arnet; Haffner, Vilhelm (1907). Norges officielle statistik, V. 49. Stortingsvalget 1906 (PDF). Kristiania: Aschehoug.
- ^ Haffner, Vilhelm; Wessel-Berg, P.A. (1919). Norges offisielle statistikk, VI. 150. Stortingsvalget 1918 (PDF). Kristiania: Aschehoug.
- ^ «Norges offisielle statistik V.049.» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 128» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 189» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 065» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 150» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Regionrådet Bergensregionen
- Business Region Bergen Arkivert 7. januar 2024 hos Wayback Machine.
- Turistinformasjon Arkivert 28. april 2010 hos Wayback Machine.
- Bergens Tidende