Museumsinsel

Museumsinsel
UNESCOs verdensarv
	Bode-Museum på Museumsinsel i elven Spree. Foto: Christian Thiele
Land	Tyskland
Sted	Berlin
Innskrevet	1999
Kriterium	II, IV
Se også	Verdensarvsteder i Europa
Referanse	UNESCO nr. 896
	Museumsinsel (Berlin)

Museumsinsel («museumsøya») er Berlins eldste og mest kjente museumskompleks, og ligger på Spreeinsel i sentrum av byen. Der er Pergamonmuseet, Altes Museum, Neues Museum, Alte Nationalgalerie og Bodemuseum. I tilknytning til museene ligger dessuten Berliner Dom og Lustgarten. Museumsinsel er verdens største museumskompleks og finnes på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Store restaureringsarbeider pågår stadig. Alle museene eies av Den prøyssiske kulturstiftelsen.

Museene

Altes Museum viser en del av antikksamlingen, med skulpturer, våpen, gullsmykker og sølvskatter fra gresk kunst- og kulturhistorie fra kykladekulturen frem til romersk tid. I den øvre etasjen var en periode Ägyptisches Museums eksponater utstilte, men de ble i 2009 tilbakeført til Neues Museum.

Neues Museum ble restaurert i 2009 og inneholder Det egyptiske museum og Museet for for- og tidlighistorie.

Pergamonmuseet består av tre fløyer og huser tre museumssamlinger. Antikksamlingen viser gresk og romersk arkitektur og skulpturkunst. Det forasiatiske museet viser 6000 års forasiatisk historie, kunst og kultur. Museet for islamsk kunst viser islamsk kunst fra det 8. til det 19. århundre. Pergamonmuseet er verdensberømt for flere monumentale attraksjoner, bl.a. Pergamonalteret, markedsporten fra Milet, Istarporten, prosesjonsgaten fra Babylon og Mschatta-fasaden.

Alte Nationalgalerie viser plastisk kunst (skulpturer) og billedkunst fra det 19. århundre, fra Caspar David Friedrich over fransk impresjonisme til de romerske nasarenerne.

Bodemuseum inneholder Museet for bysantinsk kunst, med bysantinske kunstverker fra det 3. til det 19. århundre. Videre inneholder museet Skulptursamlingen, med italienske og tyske skulpturer og annen kunst fra tidlig middelalder til 1700-tallet, Myntkabinettet med myntserier fra begynnelsen av myntpregningen i det 7. århundre før Kristus i Lilleasia til mynter og medaljer fra det 20. århundre. Dernest inneholder museet utvalgte verker fra Gemäldegaleries samling av gamle mestre. Bodemuseum ble gjenåpnet i 2006 etter omfattende restaurering.

Humboldt Forum er det siste tilskuddet til Museumsinsel og vil fra 2019 holde til i det gjenoppbygde Berlins slott rett ved siden av Lustgarten og Berliner Dom. Det vil huse Ethnologisches Museum og Museum für Asiatische Kunst (begge med røtter til 1873). Videre vil det omfatte to restauranter, teater- og kinosaler, og auditorium.^[1] Før åpningen har Humboldt Forum en midlertidig utstilling i Humboldt-Box, en provisorisk bygning.

Utvikling

Området syd for elven Spree var i middelalderen et sumpaktig elveområde. På 1600-tallet ble det anlagt kanaler i området, og det oppstod en øy kalt Cöllnische Werder, hvor det fra midten av århundret ble anlagt en Lustgarten. I 1748 ble de siste restene av lysthaven, Pomeranzenhof (av Pomerans), et drivhus for sydfrukter, palmer og eksotiske planter, omgjort til pakkhus. Deretter ble huset brukt i den stadig økende handelen langs vannveiene. Flere pakkhus, et mellager og et saltmagasin fulgte.

1797 grep kong Fredrik Vilhelm II forslaget til arkeologen og kunstprofessoren Alois Hirt om å oppføre et museum for utstilling av antikk og nyere kunst. I 1810 ble det i en kabinettsordre fra Fredrik Vilhelm III bestemt å åpne eine öffentliche Kunstsammlung, en offentlig kunstsamling. Med denne ordren kom han også dannelsesborgerskapets krav om tilgjengelige kunstsamlinger i møte.

Karl Friedrich Schinkel presenterte i 1822 planene for et nybygg, som medførte omfattende endringer for den nordlige Spreeøya. Schinkels plan innebar foruten museumsbygget også flere broer.

Wilhelm von Humboldt overtok ledelsen av Kommission zur Errichtung des Museums.

Som første bygg på Museumsinsel oppstod 1830 Altes Museum, som samtidig også var Preussens første offentlige museum. I året 1859 ble det kongelige prøyssiske museum (nå Neues Museum) åpnet. I 1876 fulgte Nationalgalerie (nå Alte Nationalgalerie), 1904 Kaiser-Friedrich-Museum (nå Bodemuseum) og ved spissen av øyen i 1930 Pergamonmuseum.

Mot slutten av 1870-tallet kom navnet Museumsinsel i alminnelig bruk, og demonstrerte dermed også de prøyssiske pretensjonene om å bygge museer som kunne måle seg med museene i Paris og London. I 1880 bestemte en konferanse av museumsdirektører å konsentrere seg om «høy kunst», som på denne tiden begrenset seg til kunst fra Europa og den nære orient.

I 1999 ble Museumsinsel som et enestående bygningsmessig og kulturelt kompleks oppført UNESCOs liste over verdens kulturarv.

Med gjenforeningen i 1989 begynte de første arbeidene med å restaurere Museumsinsel. I 1999 vedtok styret i Stiftung Preußischer Kulturbesitz, som eier museene, den såkalte hovedplanen for Museumsinsel. Den innebærer en mer helhetlig løsning for bygningene, med oppførelsen av en sjette bygning, James Simon-Galerie, som ny sentral inngangsbygning og besøkssentrum. Den modernistiske bygningen er tegnet av arkitekten David Chipperfield.

Palast der Republik ble revet i 2008. På tomten er det under oppføring en bygning som skal romme Humboldt Forum, et senter for kultur, kunst og vitenskap. Tre av bygningens fasader skal være identiske med fasadene til det tidligere slottet.