Offentlig fridag

Offentlig fridag er en betegnelse på dager da arbeidstakere har en betalt fridag. Betegnelsen er hyppig i bruk, men er ikke definert i lovverket, som benytter andre termer.

Offentlige fridager i Norge

I Norge er søndag en offentlig fridag. Det samme er de følgende ti dagene.

• 1. januar, 1. nyttårsdag
• Skjærtorsdag
• Langfredag
• 2. påskedag
• 1. mai
• 17. mai
• Kristi himmelfartsdag
• 2. pinsedag
• 25. desember, 1. juledag
• 26. desember, 2. juledag

Helligdager

Unntatt 1. og 17. mai er disse dagene helligdager, i likhet med alle søndager. Helligdager har sitt grunnlag i den evangelisk-lutherske religionen, og markerer ulike høytidsdager i denne. De reguleres av lov om helligdager og helligdagsfred. Ifølge denne loven begrenser det adgangen til å arrangere eller holde offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner på helligdager. Butikker må også i hovedsak holde stengt på helligdager. Det er ikke fastsatt tilsvarende forbud mot tjenesteyting på helligdager, men arbeidsmiljøloven har begrensninger i adgangen til å arbeide på søndager.

Helligdager på en søndag

Lov om helligdager og helligdagsfred regulerer også 1. påskedag og 1. pinsedag. Disse dagene kalles imidlertid ikke vanligvis for offentlige fridager, da de faller på en søndag, da arbeidstakerne likevel har fri. Loven foreskriver også ro på julaften, påskeaften og pinseaften etter klokka 16.

Fast og bevegelig

Helligdagene kan deles i to, nemlig faste helligdager, som faller på samme dato og ulik ukedag, og bevegelige helligdager, som faller på ulik dato og samme ukedag. 1. påskedag er første søndag etter første fullmåne etter 21. mars. Kristi Himmelfartsdag feires 39 dager etter 1. påskedag, mens pinsen feires 49 dager etter 1. påskedag.

Ikke-religiøse dager

Foruten 1. nyttårsdag har vi 17. mai som er Norges nasjonaldag og 1. mai som er Arbeidernes internasjonale kampdag. Disse to dagene regnes som høytidsdager og har en ikke-religiøs bakgrunn.

Diskusjoner rundt offentlige fridager

Fra tid til annen blir det foreslått at en eller flere offentlige fridager strykes. Begrunnelsene kan være ulike:

• Sekulært innstilte borgere påpeker det store antallet religiøst begrunnede fridager. På dager som 2. pinsedag, Kristi himmelfartsdag og flere er kirkebesøket lavere enn på alminnelige søndager, og man forstår det slik at et stort flertall av nordmennene benytter dagen til alt annet enn det dagen var ment som.
• Noen prester i Den norske kirke er langt på vei enige i dette, og påpeker at den bibelske begrunnelsen for å holde på 2. påskedag, 2. pinsedag og 2. juledag er heller tynn. I denne sammenheng oversees den historiske begrunnelsen at man trengte en dag ekstra for at alle annekskirker skulle få prestebesøk for høytiden; altså at det rett og slett gjaldt at mye av landet var ulendt og vanskelig fremkommelig.
• I lys av at Norge er blitt et flerkulturelt samfunn, ønsker noen å utvide antall fridager til også å omfatte viktige festdager i andre religioner. Dette gjelder spesielt den muslimske høytiden eid.
• 1. mai-feiringen har en sterk tilknytning til partiene på venstresida i norsk politikk. Borgere med tilknytning til det politiske sentrum og høyre føler ofte ikke at de har noen del i dette. Dette kan gi seg utslag i bråtebrann i hagen mens 1. mai-toget går forbi, eller forslag om å stryke 1. mai som offentlig fridag.
• Når noen foreslår å stryke fridager, ledsages det gjerne av et forslag om å gi dagene som feriedager i stedet.

En del forskjeller fra andre land

Dersom offentlige fridager faller på en lørdag eller søndag, får arbeidstakerne i Norge en fridag mindre. I land som USA, Canada og Storbritannia gjør man det annerledes. Her får arbeidstakerne fri påfølgende mandag i disse tilfellene.

I Norge har hele landet akkurat de samme fridagene. I land som Tyskland og Spania blir offentlige fridager fastsatt av regionene, og derfor varierer de.

Se også

• Inneklemt arbeidsdag
• Ukedager
• Ukenummer