Olaus Islandsmoen
| Olaus Islandsmoen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. feb. 1873[1][2] Bagn | ||
| Død | 28. okt. 1949[3][4] (76 år) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Søsken | Sigurd Islandsmoen | ||
| Parti | Arbeiderdemokratene | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Olaus Trondson Islandsmoen (født 20. februar 1873 i Bagn i Sør-Aurdal[5], død 22. oktober 1949 samme sted[6]) var en norsk folkehøgskolelærer, forfatter og politiker (Radikale Folkeparti).[7] Han fikk Kongens fortjenstmedalje i gull for sikt virke som kulturarbeider.[6]
Utdanning og virke i skolen
[rediger | rediger kilde]Islandsmoen tok artium ved Kristiania katedralskole i 1895. Han var deretter huslærer og lærer i fem år. Samtidig leste han filologi og ble cand.philos. i 1902. Deretter leste han jus i to år og var så lærer på Valdres folkehøgskole i to år. I 1906 grunnla han Vestoppland folkehøgskole i Brandbu. Her var han styrer fram til 1939. I 1910 hadde han offentlig stipend for å studere skolestellet i England og Skottland. Fra 1913 til 1915 var han formann i Noregs Høgskulelærarlag.[5]
Han var fra 1919 formann i to komiteer om henholdsvis pliktig husstellopplæring og landsungdommens videre utdanning.[5]
Politiker
[rediger | rediger kilde]I perioden 1913–15 var Islandsmoen vararepresentant til Stortinget, og i perioden 1916–18 innvalgt representant, begge ganger for Valdres krets av Kristians amt. Som representant var han sekretær i konstitusjonskomiteen. Han representerte Arbeiderdemokratene (seinere Det radikale Folkeparti) og var kretsformann av partiet i Valdres.[5] Han var på tale som kirkeminister, men avviste tilbudet.[6]
Annet virke
[rediger | rediger kilde]I og etter okkupasjonsåra var Islandsmoen bestyrer av Hadeland folkemuseum, Valdresmuseet og Bagn bygdesamling. Han var formann i Hadelands museumslag fra stiftelsen i 1913. Han drev mye med bygdehistorie og gav i 1914 ut boka Sør-Aurdal og Etnedalen. Han var formann i Valdres bygdebokskomite.[5][8]
Han var formann i Noregs Mållag 1916–21[9], seinere æresmedlem. Han ledet Austmannalaget i flere år fra 1920, og dets fylkeslag Uppland det meste av tida mellom 1913 og 1942. Han var også styremedlem (tidvis formann) i livsforsikringsselskapet Andvake.[5]
Islandsmoen var formann i Valdres Skyttarlag i flere år. Han var med i idrettskommisjonen fra 1917, og fra 1931 var han med i et utvalg om militær utdanning av ungdommen gjennom frivillige kurs (Leidangen). Senere satt han i kontrollnemnda for den frivillige militærtjenesten fra 1933 og fram til Leidangen ble oppløst. Fra 1931 var han rådsmedlem i Norges Forsvarsforening.[5]
I 1934 hadde han en foredragsturne i USA for Nordmanns-Forbundet.[5]
Familie
[rediger | rediger kilde]Han var bror av komponisten Sigurd Islandsmoen.[10]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 354[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 429[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 806[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, oppført som Olaus Trondsen Islandsmoen, Norsk biografisk leksikon ID Olaus_Islandsmoen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h Vilhelm Haffner: Stortinget og statsrådet 1915–1945, bind 1, Oslo 1949, side 354–355.
- ^ a b c «Olaus Islandsmoen død», Hadeland 29. oktober 1949.
- ^ Aasland, Tertit (1928-) (1961). Fra arbeiderorganisasjon til mellomparti: Det radikale folkepartis (Arbeiderdemokratenes) forhold til Venstre og sosialistene. Oslo: Universitetsforlaget.
- ^ Hauge, Knut (1911-1999) (1988). Vandring i Valdres. Aurdal: Paul T. Dreyer. ISBN 8290066856.
- ^ «Formenn og leiarar». Noregs Mållag. Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 28. desember 2015.
- ^ Artikkel i Norsk biografisk leksikon; besøkt 8. juli 2022.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Olaus Islandsmoen i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør