Hopp til innhold

Stein Mehren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stein Mehren
Født16. mai 1935[1][2]Rediger på Wikidata
Oslo
Død28. juli 2017[3][4][1][2]Rediger på Wikidata (82 år)
Oslo[5]
BeskjeftigelseSkribent, kunstmaler, lyriker, dramatiker, billedkunstner Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
NasjonalitetNorge
Utmerkelser

Stein Mehren (1935–2017)[7][8] var en norsk forfatter og billedkunstner.

Han er en av få poeter som har blitt tildelt Fritt Ords Pris.[9]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Stein Mehren var sønn av lege og tannlege Haakon Mehren (1910–38) og Solveig Marie Klaveness Bjerke (1908–55), og fikk senere Einar Friis Jarøy som adoptivfar. Han studerte realfag i Oslo og München, engelsk språk og litteratur ved University of Cambridge, og siden filosofi og religionshistorie i Oslo.

Forfatter

[rediger | rediger kilde]

Som forfatter skrev han hovedsakelig dikt, men også romaner, essays og teaterstykker. Han debuterte med diktsamlingen Gjennom stillheten en natt i 1960.

Debuten som dramatiker skjedde med stykket Narren og hans hertug, som hadde urpremiere på Nationaltheatret til strålende kritikker. Regien var ved Per Bronken, og i forestillingen inngikk originalmusikk komponert av Finn Ludt, med dans koreografert av Edith Roger. Mehren hadde tatt utgangspunkt i senmiddelalderens maktspill og intriger, og avviste kategorisk at stykket skulle oppfattes som en kommentar til samtiden. I stykket var narren opprøreren mot makthaverne, nærmere bestemt adelen, kirken og domstolen. NRK TV viste innslag fra oppsetningen i kulturmagasinet Teaterspeilet i januar 1969, og rapporterte at anmelderne blant annet karakteriserte premieren som «en stor og løfterik begivenhet».[10]

Et hovedtema i Mehrens forfatterskap er forholdet mellom natur og bevissthet. I den tidlige fasen merker man en fortvilelse over det uoverstigelige skillet mellom den menneskelige bevisstheten og den øvrige naturen.[trenger referanse] Fra og med samlinga Aurora Det Niende Mørke (1969) kan det se ut som om han finner en løsning ved å framheve diktet og myten som det stedet der naturen kan komme til bevissthet om seg sjøl: «Sang som kan føre naturen ut av mørket / klagene, lengslene, gi dem skjønnhet, stemme, form / Sangen – som også fører mennesket tilbake til naturen.»

Fra 1980-åra kommer en mørkere tone inn i diktene. Sjukdom og død kommer inn som et motiv, og tidligere motiver som barndommen og kjærligheten får innslag av sorg og krise. Nå skildres gjerne den kjærligheten som er forbi.[trenger referanse]

I sin essayistikk og også i de to romanene De utydelige og Titanene utfoldte han en kulturkritisk virksomhet, der han like gjerne angrep politiseringa av kunsten på 1970-tallet som sosialdemokratiets plan- og formyndersamfunn.

I mai 2001 ble Mehren utnevnt til ridder av St. Olavs orden, men takket nei til utnevnelsen. Han var en av ytterst få som gjorde sitt avslag offentlig kjent, og ønsket ikke å begrunne avslaget overfor pressen.[11]

Et av hans mest kjente dikt er kjærlighetsdiktet «Jeg holder ditt hode» fra samlingen Mot en verden av lys (1963).[12]

Jeg holder ditt hode
i mine hender, som du holder
mitt hjerte i din ømhet
slik allting holder og blir
holdt av noe annet enn seg selv [13]

På slutten av livet var Mehren merket av Parkinsons sykdom. «Det skal ikke finnes noe etter meg,» sa han og brente alle spor av utkast og uferdige dikt.[14] Men over 30 diktsamlinger stod tilbake.

Billedkunstner

[rediger | rediger kilde]

Han debuterte som billedkunstner i 1993 med malerier utstilt i Galleri Haaken i Oslo, og utga også flere bøker der dikt og bilder ble stilt sammen, for eksempel Kjærlighetsdikt (1997).

  • 1960 Gjennom stillheten en natt, dikt
  • 1961 Hildring i speil, dikt
  • 1962 Alene med en himmel, dikt
  • 1963 Mot en verden av lys, dikt
  • 1965 Gobelin Europa, dikt
  • 1966 Tids Alder, dikt
  • 1966 Samtidsmuseet og andre tekster, essay
  • 1967 Vind Runer, dikt
  • 1968 Narren og Hans hertug, eller Stykket om fløytespilleren Hans van Nicklashausen og hans møte med stratenplyndrerne, skuespill
  • 1969 Aurora det niende mørke, dikt og prosatekster
  • 1970 Maskinen og menneskekroppen – en pastorale, essay
  • 1971 Kongespillet – avviklingen av en myte, dikt og prosatekster
  • 1972 De utydelige. En europeisk roman, roman
  • 1973 Den store frigjøringen eller hva som hendte meg på siste sommerseminarium en dag jeg forsøkte å krype ut av sangkassen min, kortroman
  • 1973 Dikt for enhver som våger, dikt
  • 1974 Kunstens vilkår og den nye puritanismen, essay
  • 1975 De utydelige : en europeisk roman – 2. omarbeidede utg, roman
  • 1975 Menneske bære ditt bilde frem, dikt
  • 1975 En rytter til fots. Åpent brev til kulturister av alle slag, essay
  • 1975 Titanene : en europeisk roman
  • 1976 Den store søndagsfrokosten, skuespill
  • 1976 Det opprinnelige landskapet, dikt i utvalg
  • 1977 Myten og den irrasjonelle fornuft, essay
  • 1977 Det trettende stjernebilde, dikt
  • 1979 Vintersolhverv, dikt
  • 1980 50 60 70 80, essay
  • 1981 Den usynlige regnbuen, dikt
  • 1982 Galakse, tekster med illustrasjoner av Kai Fjell
  • 1982 Samlede dikt 1960-1967
  • 1983 Timenes time, dikt
  • 1984 Her har du mitt liv, essay
  • 1986 Corona. Formørkelsen og dens lys, diktsamling
  • 1987 Vår tids bilde som entropi og visjon. 5 postmoderne essays
  • 1989 Det andre lyset, dikt
  • 1989 Fortapt i verden. Syngende, dikt
  • 1990 Skjul og forvandling, dikt
  • 1991 Arne Nordheim. Og alt skal synge, festskrift
  • 1992 Nattsol, dikt
  • 1992 Det forseglede budskap. Et essay om jeg-dannelse i lys av postmodernisme, mystikk og kjønnsroller
  • 1993 Dikt i bilder, dikt og bilder
  • 1994 Evighet, vårt flyktigste stoff, dikt
  • 1996 Hotel Memory, dikt
  • 1998 Nattmaskin, dikt
  • 1999 Utvalgte dikt, dikt
  • 1999 Kjærlighetsdikt, dikt og bilder
  • 2000 Ark, dikt
  • 2001 Ord av Stein Mehren
  • 2002 Den siste ildlender, dikt
  • 2004 Imperiet lukker seg, dikt
  • 2004 Samlede dikt 1973-1979
  • 2005 Nye bilder, tidlige dikt, dikt og bilder
  • 2006 Anrop fra en mørk stjerne, dikt
  • 2007 I stillhetens hus, dikt
  • 2008 Ordre, dikt

Priser og utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12149309j[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 763902, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.nrk.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.dagbladet.no[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.aftenposten.no[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.drammen.kommune.no, besøkt 25. januar 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ NTB (29. juli 2017). «Forfatter og kunstner Stein Mehren er død». Aftenposten. Besøkt 31. juli 2017. 
  8. ^ Espeli, Hedda Fannemel; Eilertsen, Henriette (29. juli 2017). «Stein Mehren er død». Dagbladet. Besøkt 29. juli 2017. 
  9. ^ a b Ordet er fritt!. Oslo: Aschehoug. 2000. ISBN 8203225594. 
  10. ^ «NRK TV - Se Teaterspeilet» (på norsk). 17. januar 1969. Besøkt 13. januar 2018 – via www.nrk.no. 
  11. ^ «Sier nei takk til St. Olavs orden», NRK, mai 2001
  12. ^ Økland, Ingunn: «5 sterke samlivsdrama». Aftenposten, 8. november 2015. s.9
  13. ^ https://www.boktips.no/dikt/dikt-om-livet/jeg-holder-ditt-hode-av-stein-mehren/
  14. ^ [1] Vetle Lid Larssen: «En virkelig personlighet», A-magasinet 8. september 2017
  15. ^ «Edvard-prisen». ballade.no. 17. oktober 2000. Besøkt 25. desember 2024. 
  16. ^ «Vinner av Triztan Vindtorn poesipris 2014» (på norsk). Drammen kommune. 21. mars 2014. Arkivert fra originalen 28. januar 2015. Besøkt 25. januar 2015. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forrige mottaker:
Bergljot Hobæk Haff
Vinner av Kritikerprisen
Neste mottaker:
Astrid Hjertenæs Andersen
Forrige mottaker:
Kåre Holt
Norsk vinner av Doblougprisen
Neste mottaker:
Hans Børli
Forrige mottaker:
Ingen – Mehren var først
Vinner av Aschehougprisen
Neste mottaker:
Bjørg Vik
Forrige mottaker:
Jens Bjørneboe
Vinner av Riksmålsforbundets litteraturpris
Neste mottaker:
Astrid Hjertenæs Andersen
Forrige mottaker:
Marta Schumann
og Tormod Haugen
Vinner av Gyldendals legat
delt med Gidske Anderson

Neste mottaker:
Ola Bauer og
Ketil Gjessing
Forrige mottaker:
Inger Elisabeth Hansen
Vinner av Gyldendalprisen
Neste mottaker:
Roy Jacobsen