Hopp til innhold

Vindkraftverk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vindkraftverk som generer elektrisitet for en pumpe. De er mer effektive enn tradisjonelle vindmølledrevne pumper (i bakgrunnen)
Nederlandsk eldre vindmølle av typen binnenkruier. Nyere type i bakgrunnen.

Et vindkraftverk er et kraftverk som produserer elektrisk energi ved hjelp av vindkraft. Dette skjer ved at en vindturbin driver en elektrisk generator. Navnet vindturbin kommer fra en tilsvarende term brukt på vannkraftverk, hvor det der brukes om en roterende propellkonstruksjon hvor rotasjonsaksen er parallelt med vannstrømmen. Den tekniske beskrivelsen av den her typen er en aerofoil-drevet generator.

Et vindkraftverk vil ofte bestå av flere vindturbiner plassert i nærheten av hverandre, noe som også kalles en vindpark. De fleste vindkraftverk i Norge er installert i vindparker.

Virkemåte

[rediger | rediger kilde]
Video: vindkraftverk i Estland.

Når anemometeret (måleinstrument for vindhastighet) registrerer en vindhastighet på over 4 m/s settes vingene som er festet til rotornavet automatisk i gang. Rotornavet er igjen festet på nacellen eller generatorhuset. Vindturbinens lavhastighetsaksel forbinder rotornavet med girkassen. Akselen inneholder rør fra vindmøllens hydraulikksystem. Der kan de aerodynamiske bremsene bli ødelagte fort.

Girkassen har lavhastighetsakselen til venstre. Girkassen får høyhastighetsakselen til å rotere 11 ganger raskere en lavhastighetsakselen. Høyhastighetsakselen roterer med omtrent 5.000 omdreininger i minuttet og driver den elektriske generatoren. Akselen er forsynt med en mekanisk skivebrems. De mekaniske bremsene brukes kun i nødstilfeller hvor de aerodynamiske bremsene svikter, eller under service.

Generatoren er normalt en såkalt induksjonsgenerator. På en moderne vindturbin er den elektriske effekten normalt mellom 200 og 8.000 kW. Dreiesystemet bruker elektriske motorer til å dreie vindmøllen opp mot vinden. Dreiesystemet styres av det elektroniske styresystemet, som får informasjon om vindretningen fra vindfanen.

En vindfane er lik en værhane. Den dreier seg opp mot vinden. Det elektroniske styresystemet overvåker kontinuerlig vindturbinens og dreiesystemets tilstand. Dersom feil oppstår (for eksempel overoppheting av generator eller girkasse) vil styresystemet automatisk stoppe vindturbinen, og vil også via et telefonmodem ringe til vindturbinoperatøren. Kjøleenheten inneholder en elektrisk ventilator, som brukes til å kjøle ned den elektriske generatoren. Kjøleenheten inneholder også en enhet som avkjøler oljen i girkassen. Noen vindturbiner har vannkjølte generatorer. Vindturbinens tårn bærer nacellen og rotoren.

Generelt er det en fordel å ha høye tårn, fordi vindhastigheten stiger med avstanden til bakken. En typisk 4.000 kW vindturbin vil ha et tårn på 12-60 meter.

Medvindsturbiner er en form for vindturbin der vindbladene treffes av vinden etter at denne har passert tårnkonstruksjonen.

Forurensing og underrapportert brannfare

[rediger | rediger kilde]

Det er rundt 2.000 liter glykol m.m. i hver turbin, men faren for forurensing av omgivelsene vurderes i liten grad, bortsett fra når drikkevann er truet.[1] Brann er et annet faremoment. I 2010 veltet en brennende vindturbin i Oregon, og svenske beredskapsmyndigheter påpekte brannfaren i et skoglandskap.[2] Da vindturbinen utenfor Ystad i Sverige tok fyr i mai 2023, falt to av tre turbinvinger til bakken; den ene ble slengt mer enn hundre meter bort.[3] Rundt 350 mål skog brant i delstaten Washington i juli 2019 etter at deler av en brennende vindturbin falt i bakken da generatoren tok fyr.[4] Presise tall for brannfaren fra vindturbiner varierer fra 1:2.000 til 1:7.000 turbiner, avhengig av hvem som blir spurt. Tar man for seg femårsperioden 2006-10, anslo både The Telegraph og Renewable UK antall brannet i vindturbiner til rundt 1.500. Dette står i kontrast til opplysningene fra Caithness Windfarm Information Forum (CWIF), som fremla en statistikk med 142 innmeldte tilfeller, noe som tyder på en underrapportering av branner i vindturbiner på 90 %.[5]

Vindkraftverk i Norge

[rediger | rediger kilde]

Man finner en liste med planlagte vindturbiner og vindturbiner i drift på NVEs hjemmeside [2], og produksjon i NVEs rapporter.[6]

Nåværende, store vindkraftverk over 100 MW

[rediger | rediger kilde]

Se Liste over vindkraftverk i Norge for fullstendig liste.

Navn Kommune Fylke Ytelse MW Årsproduksjon GWh Tatt i bruk
Øyfjellet vindpark Vefsn Nordland 400[7] 1200[7] 2021[8]
Bjerkreim vindkraftverk Bjerkreim Rogaland 294 1070[9] 2019
Storheia vindpark Ørland
Åfjord 		Trøndelag 288[10] 973[10] 2019[10]
Kvitfjell Raudfjell vindkraftverk Tromsø kommune Troms 281.4[11] 780[11] 2020[11]
Roan vindpark Åfjord Trøndelag 255.6[12] 900[12] 2018[12]
Tonstad vindkraftverk Sirdal Agder 208.3[13] 670[13] 2020[14]
Guleslettene vindkraftverk Kinn
Bremanger 		Vestland 197.4[15] 711.9[15] 2020[15]
Geitfjellet vindpark Orkland Trøndelag 180.6[16] 546.1[16] 2020[16]
Tellenes vindkraftverk Lund
Sokndal 		Rogaland 160[17] 550[17] 2017[17]
Smøla vindpark Smøla Møre og Romsdal 150.4[18] 356[18]
Midtfjellet vindpark Fitjar Vestland 149.6[19] 433.7[19]
Sørmarkfjellet vindpark Flatanger Trøndelag 130.2[20] 485.3[20] 2021[20]
Harbaksfjellet vindpark Åfjord Trøndelag 126[21] 474[21] 2020[21]
Kvenndalsfjellet vindpark Åfjord Trøndelag 113.4[22] 405[22] 2020[22]
Egersund vindkraftverk Eigersund Rogaland 112.2[23] 370[23] 2017[23]
Raskiftet vindkraftverk Åmot
Trysil 		Innlandet 111.6[24] 368.5[24] 2018[24]

Vindkraftverk i verden

[rediger | rediger kilde]

Moderne vindturbiner som produserer elektrisitet.

Installert vindkrafteffekt ved slutten av 2010[25]
No. Land Installerte effekt (MW)
01 Kina 44 700
02 USA 40 180
03 Tyskland 27 214
04 Spania 20 676
05 India 13 000
06 Italia 5797
07 Frankrike 5666
08 Storbritannia 5204
09 Canada 4000
10 Danmark 3752
11 Portugal 3702
12 Japan 2300
13 Nederland 2237
14 Sverige 2163
15 Australia 1880
16 Irland 1428
17 Tyrkia 1329
18 Hellas 1208
19 Polen 1107
28 Norge 441
Rest 2464
Verden 190 442

Vindturbinene på offentlig visning

[rediger | rediger kilde]

I noen lokalsamfunn tiltrekker vindturbinene oppmerksomhet ved at de stilles ut for offentligheten, enten gjennom besøkssentre rundt dem eller ved å lage utsiktsplattformer i passende avstand.[26] Vindturbinene har vanligvis en horisontal akse, tre blader og genererer energi for å forsyne elektriske nettverk, men de tjener også utradisjonelle formål som teknologidemonstrasjoner, PR og utdanning.[27][28][29]

Små vindturbiner

[rediger | rediger kilde]

Små vindturbiner kan brukes i en rekke områder, inkludert til å forsyne strøm til boliger[30] som enten er koblet til eller står utenfor nettet, telekommunikasjonstårn, offshore-plattformer, rurale skoler og klinikker, for fjernovervåking og andre formål som krever energi der det ikke er strømnett eller der strømnettet er ustabilt. Små vindturbiner kan være på størrelse med en generator med en effekt på 50 W til bruk på en båt eller i en campingvogn.[31][32] Hybridapparater som bruker sol- og vindenergi, brukes stadig oftere for veiskilt, spesielt på landsbygda, siden de eliminerer behovet for å legge lange kabler fra nærmeste tilkoblingspunkt til strømnettet. Det amerikanske energidepartementets National Renewable Energy Laboratory (NREL) definerer små vindturbiner som enheter med en effekt på under 100 kilowatt. De små installasjonene bruker ofte generatorer med direkte drift, DC-utgang, aeroelastiske blader og slitesterke lagre, samt væranretninger for vindretningen.

Økonomi

[rediger | rediger kilde]

Vindkraft i Norge har kostnader på 40 øre per kWh, sirka som kull og kjernekraft, men noe høyere enn vannkraft på 25 øre per kWh.[33] Forskjellen til handelspris er da avhengig av Sertifikatsystemet (grønne sertifikater).[34]

Påvirkninger

[rediger | rediger kilde]

NHH-professor Øivind Anti Nilsen har studert økonomiske virkning av vindkraftverk i 400 tyske fylker gjennom åtte år for å se utviklingen i personinntekt, ledighetstall og verdiskapning målt som BNP pr innbygger på fylkesnivå. Nilsen fant ingen effekt på noen av de tre indikatorene, verken på kort eller lang sikt. Lokal verdiskapning i anleggsfasen er oftest minimal fordi dette er kortvarig, og større oppdrag og anbud oftest tilfaller virksomheter som er hjemmehørende andre steder enn der anlegget bygges.[35]

Tamrein unngår konstruksjoner av vindkraftanlegg,[36] men synes upåvirket mens turbinene kjører.[37][38][39]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Mads Løkeland-Stai: «Undervurdert risiko for naturforurensning», 4. juni 2021
  2. ^ Kjetil Malkenes Hovland: «Vurderer farene ved vindkraft», Teknisk ukeblad 29. september 2010
  3. ^ Hilde Nyman: «Svensk vindturbin i full fyr», 12. mai 2023
  4. ^ Peter Talbot: Wildfire reportedly caused by burning wind turbine, 23. juli 2019
  5. ^ «Wind turbine fire risk: The time to act is now», Windsystems magazine, februar 2023
  6. ^ Weir, David. "NVE-rapport 2016-10: Vindkraft - Produksjon i 2015" side 6. Hovedside. Norges vassdrags- og energidirektorat, 2016
  7. ^ a b «Fakta om prosjektet». 
  8. ^ «72 av 72 turbiner på plass». Besøkt 18. januar 2022. 
  9. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 18. januar 2022. Besøkt 18. januar 2022. 
  10. ^ a b c «Storheia». 
  11. ^ a b c «Kvitfjell Raudfjell». Arkivert fra originalen 14. desember 2021. Besøkt 18. januar 2022. 
  12. ^ a b c «Roan vindkraftverk». 
  13. ^ a b «Tonstad». 
  14. ^ https://tonstadvindpark.no/tonstad-vindpark-is-now-in-commercial-operation/?lang=en
  15. ^ a b c «Guleslettene vindkraftverk». 
  16. ^ a b c «Geitfjellet vindkraftverk». 
  17. ^ a b c «Tellenes». 
  18. ^ a b «Smøla». 
  19. ^ a b «Midtfjellet vindpark». 
  20. ^ a b c «Sørmarfjellet». 
  21. ^ a b c «Harbaksfjellet vindpark». 
  22. ^ a b c «Kvndalsfjellet». 
  23. ^ a b c «Egersund». 
  24. ^ a b c «Raskiftet vindkraftverk». 
  25. ^ Global Wind Energy Council, Internet: [1] Status: Ende 2010
  26. ^ «10 Fundamental Pros and Cons of Wind Turbines». greengarageblog.org. Besøkt 2. desember 2024. 
  27. ^ «Understanding wind turbine». studentlesson.com. Besøkt 2. desember 2024. 
  28. ^ «Wind turbines». constructionreviewonline.com. Besøkt 2. desember 2024. 
  29. ^ «Wind turbine». www.enelgreenpower.com. Besøkt 2. desember 2024. 
  30. ^ «Vertical Wind Turbines For Home Use». energyguide.org.uk. Besøkt 2. desember 2024. 
  31. ^ «What are the classification of wind turbines?». www.squarerootnola.com. Besøkt 2. desember 2024. 
  32. ^ «How much energy can a small wind turbine really generate?». fieldguided.com. Besøkt 2. desember 2024. 
  33. ^ Kostnader i energisektoren side 10-11. Norges vassdrags- og energidirektorat, 2015. 6 MB i 238 sider
  34. ^ Martin Larsen Hirth (19. februar 2016). «22 prosent av veksten havnet i Norge. Resten tok Sverige.». Sysla Grønn. Arkivert fra originalen 3. april 2016. Besøkt 13. oktober 2016.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. april 2016. Besøkt 13. oktober 2016. 
  35. ^ Atle Andersson: «Lite å tjene på vindkraft lokalt», Bergens Tidende 7. november 2018
  36. ^ Wind farm construction impacts reindeer migration and movement corridors DOI: 10.1007/s10980-015-0210-8
  37. ^ Is a wind-power plant acting as a barrier for reindeer (Rangifer tarandus tarandus) movements?
  38. ^ Effects of wind turbines on area use and behaviour of semi-domestic reindeer in enclosures http://dx.doi.org/10.7557/2.24.2.301 ekstra lenk
  39. ^ «Artikkelliste». Arkivert fra originalen 20. september 2018. Besøkt 26. februar 2016. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Vindkraftverk&oldid=24834098»