Hopp til innhold

Voldtekten av Belgia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Amerikansk propagandaplakat under første verdenskrig.

Voldtekten av Belgia er en historisk betegnelse som ble brukt om behandlingen av belgiske sivile under den tyske invasjonen, og okkupasjonen av Belgia under første verdenskrig. Til å begynne med ble begrepet brukt av Ententemaktene som propaganda, men senere forskning og undersøkelser har bekreftet begrepets realitet.[1]

Nøytraliteten og suvereniteten til Belgia ble garantert ved Londontraktaten av 1839, som blant annet ble signert av Preussen. En viktig brikke i den tyske Schlieffenplanen var at den franske hæren skulle bli utmanøvrert ved å bli angrepet gjennom Belgia. Den tyske kansleren Theobald von Bethmann Hollweg så på traktaten fra 1839 som «et stykke papir».[2] I begynnelsen av krigen gjennomførte den tyske hæren flere overgrep mot den belgiske sivilbefolkningen. I august og september 1914 ble 6000 belgiere drept, 25 000 bygninger ble rasert i 837 forskjellige byer og landsbyer. En og en halv million belgiere (20 prosent av befolkningen) flyktet fra den fremrykkende tyske hæren.[3]

Krigsforbrytelser

[rediger | rediger kilde]

I byene Liège, Andenne, Leuven og Dinant ble det begått overlagte overgrep mot sivilbefolkningen. Tyskerne trodde at innbyggerne i byen Dinant var like farlige som de franske soldatene.[4][5] De tyske styrkene var redde for belgiske geriljakrigere og franktirører. Denne frykten førte til nedbrenning av hus og henrettelser av sivile i det østlige og nordlige Belgia, inkludert Aarschot (156 døde), Andenne (211 døde), Sambreville (383 døde) og Dinant (674 døde).[6] Ofrene inkluderte også kvinner og barn.[7]

Den 25. august 1914 raserte den tyske hæren Leuven, der de med overlegg brant 300 000 bøker fra byens bibliotek, drepte 248 innbyggere og utviste byens befolkning på 10 000.[8] Over 2000 bygninger ble ødelagt og store mengder strategisk materiale, mat og industrielt materiale ble transportert til Tyskland. I Aarschot mellom august og september 1914 var plyndring, henrettelser og voldtekt av kvinner utbredt.[3]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Det var beskrevet slik i litteraturen:
  2. ^ Memoirs of Prince Von Bulow: The World War and Germany's Collapse 1909–1919, translated by Geoffrey Dunlop and F. A. Voight, Little, Brown and Company, Boston, 1932
  3. ^ a b Lipkes J. (2007): Rehearsals: The German Army in Belgium, August 1914, Leuven University Press
  4. ^ Horne & Kramer, German atrocities, Chapter I, Third Army and Dinant
  5. ^ Beckett, I.F.W., red. (1988): The Roots of Counter-Insurgency, Blandford Press, London. ISBN 0-7137-1922-2
  6. ^ Horne, John N. & Kramer, Alan (2001): German Atrocities, 1914: A History of Denial, Yale University Press, New Haven, Appendix I, German Atrocities in 1914 (since 5 August until 21 October and from Berneau (Province of Liège) to Esen (Province of West Flanders), ISBN 978-0-300-08975-2
  7. ^ Kramer, Alan (2007): Dynamic of Destruction: Culture and Mass Killing in the First World War Oxford University Press, s. 1–24. ISBN 978-0-19-280342-9
  8. ^ Spencer Tucker, P. M. R. (2005): World War I: Encyclopedia, Volume 1, ABC-CLIO/Greenwood, s. 714

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata