Hopp til innhold

Calvin Johnson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Calvin Johnson
Nr. 81
Posisjon: wide receiver
Informasjon
Født: 29. september 1985 (39 år)
Fødested: Newnan
Høyde: 196 centimeter Vekt: 108 kg
Karriereinformasjon
College: Georgia Tech
NFLs draft: 2007 / Runde: 1 / Pick 2
Laghistorie
Karrierehøydepunkter og Priser
Karrierestatistikk
Mottagelser     731
Mottatte yards     11 619
Yards per pasning     15,9
Mottatte touchdowns     83
Spillerstatistikk på PFR

Calvin Johnson Jr. (født 29. september 1985 i Newnan i Georgia) er en tidligere amerikansk fotball wide receiver som spilte alle sine ni år for Detroit Lions. Han spilte collegefootball ved Georgia Tech og ble draftet av Lions som nummer to i NFLs draft i 2007. Han blir sett på som en av tidenes beste wide receivers til tross for at han pensjonerte seg tidlig, 30 år gammel, i 2016.[1]

Den 14. mars 2012 signerte Johnson en 8-årig kontraktforlengelse verdt $132 millioner med Lions, en av de største kontraktene i idrett noensinne.[2] Johnson hadde en sjelden kombinasjon av størrelse (1,96 m og 108 kg), evne til å ta imot ballen, hastighet (40-yard dash på 4,35 sekunder), styrke, hoppehøyde,[3][4] og kroppskontroll. Han fikk kallenavnet Megatron etter en figur i Transformers; det var lagkameraten Roy Williams som først brukte navnet, som senere ble plukket opp av tilhengere.

Den 22. desember 2012 slo Johnson Jerry Rices sesongrekord på 1 848 mottatte yards, og avsluttet 2012-sesongen med 1 964 yards, med nesten 123 yards per kamp i snitt.[5][6] I kampen hvor han slo rekorden, mot Atlanta Falcons, satte Johnson også en ny NFL-rekord for flest kamper på rad med minst 100 mottatte yards (8, senere tangert av Adam Thielen) og flest kamper på rad med minst 10 mottatte pasninger (4). Han tangerte Michael Irvins rekord for flest kamper med minst 100 yards i en sesong med 11.[7]

Tidlige år

[rediger | rediger kilde]

Johnson ble født til Calvin og Arica Johnson den 29. september 1985 i Newnan, Georgia.[4][8] Johnson var 6 fot (1,8 m) i ungdomsskolen, og 6 fot 4 tommer (1,93 m) i amerikansk 10. klasse.[9] Han gikk på Sandy Creek High School i Tyrone, Georgia hvor han imponerte som student, i fotball og i baseball. I high school var han kampstarter som wide receiver i tre år for fotballaget. Som sophomore hadde han 34 mottatte pasninger for 646 yards og 10 touchdowns. Som junior hadde han 40 mottatte pasninger for 736 yards og åtte touchdowns.[4][10] Hans trøyenummer, #81, ble pensjonert den 22. oktober 2010.[11]

Johnson ble rangert som en av landets ti beste wide receivers og top 100 totalt av omtrent alle rekrutteringsanalytikere. TheInsiders.com rangerte han som #4 av wide receivers og #15 av alle spillere, og ble utvalgt til Super Southern 100 av Atlanta Journal-Constitution, Rivals 100 av Rivals.com, TheInsiders.com Hot 100, SuperPrep All-America 275 og Prep Star Top 100 Dream Team.[4]

Johnson ble også rangert som den beste spilleren i Georgia, #12 i sørøst og #37 i landet av Rivals.com, #7 av wide receivere i landet av SuperPrep, og Class AAAA av Atlanta Journal-Constitution. Han ble også valg til AJCs Super 11.[4] Innen han var junior ble han rangert blant topp 10 av wide receivers og topp 100 av spillere generelt av nesten alle journalister.[4]

College-karriere

[rediger | rediger kilde]
Calvin Johnson tar imot en pasning for Georgia Tech Yellow Jackets

Johnson gikk på Georgia Institute of Technology hvor han spilte for hovedtrener Chan Gaileys Georgia Tech Yellow Jackets fra 2004 til 2006. Til tross for at Georgia Tech var interessert i ham både for hans talent for amerikansk fotball og i baseball nektet Johnsons mor ham å spille begge idrettene da hun mente at det ville være for krevende for ham.[12] I løpet av sin karriere ved Georgia Tech, hvor han brukte trøyenummer 21, presterte Johnson på et høyt nok nivå til å anses som en av skolens beste spillere noensinne. I løpet av sin karriere tok Johnson imot 178 pasninger for 2 927 yards og 28 touchdowns. Han er nummer en i skolens historie i pasningsyards, nummer to i mottatte pasninger, nummer 1 i touchdownpasninger og nummer 1 i kamper med minst 100 mottatte yards, med 13.[13]

2004-sesongen

[rediger | rediger kilde]

Som freshman i 2004 ble Johnson utvalgt til førstelaget for All-Atlantic Coast Conference (ACC). Han ledet Jackets med 48 mottatte pasninger for 837 yards og syv scoringer, som var rekorder for en freshman ved skolen.[14] Johnson avsluttet sesongen mot Syracuse i Champos Sports Bowl, hvor han scoret én touchdown.[15]

2005-sesongen

[rediger | rediger kilde]

I 2005-sesongen, Johnsons år som sophomore, ble han utvalgt til All-Americans førstelag. Han ble også utvalgt til All-ACC for andre år på rad, og var semifinalist for Fred Biletnikoff Award. Han ledet Tech med 54 mottatte pasninger for 888 yards og seks touchdowns.[16]

2006-sesongen

[rediger | rediger kilde]

På vei inn i 2006-sesongen, som junior, var han en klar kandidat for Biletnikoff Award og Heisman Trophy. Selv om han havnet på 10.-plass i avstemningen for Heisman-troféet vant han Biletnikoff-prisen som den beste wide receiveren i college football.[17][18] Johnson ble utpekt til ACC Player of the Year, var inkludert på All-ACCs førstelag for tredje år på rad, og enstemmig vedtatt til All-Americans førstelag. Han hadde 1 202 yards på 76 mottatte pasninger.[19][20][21] Hans 15 touchdowns i 2006 var en ny sesongrekord for Georgia Tech.[22][23] Mot West Virginia Mountaineers i Toyota Gator Bowl tok Johnson imot ni pasninger for 186 yards og to touchdowns, men Georgia tapte kampen.[24][25]

Rekorder i college

[rediger | rediger kilde]
  • Georgia Tech - Mottatte yards i en spillers karriere – 2 927[26]

Priser og utmerkelser i college

[rediger | rediger kilde]
Calvin Johnsons Fred Biletnikoff Award
  • Freshamn All-American 2004 førstelag[27]
  • All-American i 2005 og 2006[27]
  • All-Atlantic Coast Conferences førstelag, 2004, 2005 og 2006[4]
  • ACC Rookie of the Year, 2004[4]
  • ACC Player of the Year, 2006[4]
  • 4× ACC Rookie of the Week[27]
  • Biletnikoff Award, 2006[4]
  • Paul Warfield Trophy, 2006
  • 10.-plass i avstemningen for Heisman-troféet i 2006 – 43 stemmer totalt (76 mottatte pasninger, 1 202 yards, 15,8 per pasning, 15 TD)[28]
  • Utvalgt til College Football Hall of Fame i sitt første gyldige år[29]

Akademiske aktiviteter

[rediger | rediger kilde]

I løpet av sommeren i 2006 fikk Johnson, som tok en grad i ledelse og hadde bakgrunn i konstruksjon, valget mellom å jobbe på å bygge miljøvennlige luksusleiligheter eller bygge soldrevne latriner i Bolivia.[30][31] Johnson valgte sistnevnte.[32] Latrinene brukte solenergi til å omgjøre avfall til gjødsel.[32][33]

Statistikker

[rediger | rediger kilde]
Calvin Johnson Pasning Løp
Sesong Lag K Mot Yds Gj TD For Yds Gj TD
2004 Georgia Tech 12 48 837 17,4 7 3 10 3,3 1
2005 Georgia Tech 12 54 908 16,4 6 0 0 0,0 0
2006 Georgia Tech 14 76 1 202 15,8 15 7 30 4,3 0
Karriere 38 178 2 927 16,4 28 10 40 4,0 1

Profesjonell karriere

[rediger | rediger kilde]
Calvin Johnson i Detroit Lions' treningsuniform

Johnson ble projisert til å være første pick av SI.com for NFLs draft i 2007,[34] til tross for at han selv sa at han ønsket å fullføre graden sin ved Georgia Tech.[4] Den 8. januar 2007 registrerte Johnson seg derimot for NFLs draft, og stod dermed over sin senior-sesong ved Georgia Tech.[13][35] Han ble sett på som en av de beste atletene i draftet, og var av mange forventet å bli den første spilleren til å bli plukket.[3][36] ESPN mente at han kom til å imponere som nykommer, og sammenlignet ham med Randy Moss.[3] Under en treningsøkt med Mark Pearsall i midten av februar løp Johnson 40-yard dash på 4,48 sekunder, hadde ett lengdehopp på 11 fot (340 cm) og et vertikalt hopp på 36 tommer (91 cm).[37]

Johnson overrasket mange da han veide seg til 239 pund (108 kg) under NFL Combine; han sa selv senere at han i løpet av sesongen veide "about 235 and I got up to 238", og at vekten ikke var et problem.[3] Johnson hadde fortalt pressen at han ikke kom til å løpe 40-yard dash under NFL Combine, men heller skulle vente til treningsøkten ved Georgia Tech den 15. mars.[38] Johnson løp på 4,49 og imponerte speidere med resultatene sine i jump drill, mottakelser og ett stille lengdehopp på 11 fot 7 tommer (3,53 m) som Gil Brandt beskrev som "best broad jump I can ever remember an NFL prospect having".[39] Johnson er den eneste spilleren med en høyde på 6 fot 5 tommer (1,96 m) eller mer, uavhengig av posisjon, som har løpt 40-yard dash under 4,40 sekunder siden 2006.[40]

Johnson ble plukket opp av Detroit Lions i første runde som andre spiller totalt i NFLs draft i 2007.[41][42][43] Dette er det tidligste en spiller fra Georgia Tech har blitt draftet noensinne.[41] Det var forventet at Lions skulle bytte Johnson bort, mest trolig til Tampa Bay Buccaneers, men de annonserte tidlig at de hadde tenkt å beholde ham.[44] Dagen derpå ble han invitert til å kaste første ballen i Detroit Tigers' kamp.[45][46]

Målinger før draft
Høyde Vekt Armlengde Håndstørrelse 40-yard dash 10-yd split 20-yd split 20-ss 3-cone Vertikalt hopp Stille lengde Wonderlic
1,96 m 108 kg 91 cm 25 cm 4,35 s 1,55 s 2,58 s 1,08 m 3,53 m 41
Alle verdiene er fra NFL Combine og Pro Day[47]


Detroit Lions

[rediger | rediger kilde]

2007-sesongen

[rediger | rediger kilde]
Se også: Detroit Lions i NFL-sesongen 2007

Etter å ha blitt fortalt av ligaen at Johnson måtte stå over minileiren flyttet Lions sin treningsleir for at han skulle kunne delta.[48] Den 3. august 2007 signerte Johnson en 6-årig avtale med Lions etter å ha ventet i åtte dager, og var klarert for å delta på morgentreningen under leiren.[27][49] Hans agent var James "Bus" Cook. Kontrakten hadde en verdi på opp mot $64 millioner med $27,2 millioner garantert, som gjorde Johnson til den best betalte spilleren i Lions' historie (siden forbigått av quarterback Matthew Stafford og defensive tackle Ndamukong Suh), og den beste betalte mottakeren (i garanterte penger) i NFL.[49][50][51]

Selv om han ikke startet kampen hadde Johnson en imponerende NFL-debut søndag 9. september 2007, hvor han tok imot fire pasninger for 70 yards og sin første touchdown i Detroits 36–21 seier over Oakland Raiders.[52] Han pådro seg en ryggskade etter å ha tatt imot en pasning over to av Philadelphia Eagles' forsvarere den 23. september 2007.[53] Han scoret sin første touchdown på løp mot Tampa Bay Buccaneers den 21. oktober 2007.[54] Lagkamerat og wide receiver Roy Williams gav Johnson kallenavnet "Megatron" på grunn av hans store hender og høyde.[55][56] Kallenavnet ble også plukket opp av tilhengerne. Williams endre etter hvert kallenavnet til "Bolt", etter sprinteren Usain Bolt, ettersom de to atletene var omtrent like høye og begge var kjappe.[57] Johnson avsluttet 2007-sesongen med 756 yards og fem touchdowns.[58]

I 2008 sa Johnson at han fremdeles kjente ryggskaden som hadde plaget han gjennom nykommersesongen. Johnson tok en ferie på fem uker etter 2007-sesongen og deltok i Lions' offseasonprogram. "I know it's there but it doesn't hurt," sa han.[59] Johnson avslørte senere at han måtte bruke Vicodin for å spille i de tre siste månedene av sesongen, for å dempe smertene fra ett bone bruise i ryggen. "I was on meds the rest of the season," sa han. "I was taking Vicodin twice a game just to get through the game. I stayed hurt the whole season, probably because I was trying to come back too soon."[60] Johnson hadde i snitt 15,8 yards per mottatte pasning etter 48 pasninger i 2007-sesongen.[58]

2008-sesongen

[rediger | rediger kilde]
Se også: Detroit Lions i NFL-sesongen 2008

Johnson og Lions møtte Atlanta Falcons på bortebane den 7. september 2008 i sesongåpningen, i Georgia Dome.[61] Johnson, som var startende wide receiver bak Roy Williams på dybdekartet, ledet laget i både mottatte pasninger og yards, med syv for 107, inkludert en 38-yard pasning, i kampen som avsluttet 34–21 i Cardinals' favør.[62] I uke 2 mot Green Bay Packers hadde han to viktige touchdowns sent i kampen som startet et comeback, men lions tapte allikevel kampen 48–25. Han avsluttet kampen med seks mottatte pasninger for 129 yards og to touchdowns.[63] De to neste kampene endte i tap, mot San Francisco og Chicago, hvor Johnson hverken klarte å score en touchdown eller får over 50 mottatt yards.[64][65] Sesongens tredje touchdown kom mot Minnesota Vikings, hvor Johnson tok imot fire pasninger for 85 yards.[66]

Den 14. oktober, før byttevinduet ble lukket i uke 6, ble Roy Williams byttet til Dallas Cowboys mot picks i første, tredje og syvende runde i NFLs draft i 2009, som flyttet Johnson til toppen på Lions' dybdekart, som den siste store trusselen i lagets angrepsrekke.[67] I sin første kamp uten Roy Williams som lagkamerat, mot Houston Texans i uke 7, tok Johnson kun imot to pasninger for 154 yards.[68] Med Williams borte og startende quarterback Jon Kitna ute med skade ut sesongen trengte Texans' forsvar kun å fokusere på Johnson for å slå Lions' angrep, og vant kampen 28–21.[69]

Johnson satte en karriererekord for mottatt pasninger i kampen mot Lions' divisjonsrival Chicago Bears i uke 9, med åtte mottatte pasninger for 94 yards og én touchdown, men Lions tapte allikevel kampen 27–23.[70] I uke 10 ble den pensjonerte All-Pro quarterbacken Daunte Culpepper signert til en 1-årig kontrakt i håp om å styrke forsvaret. Johnson avsluttet sin første kamp med Culpepper med 2 mottagelser for 92 yards i et 38–14 tap mot Jacksonville Jaguars. I uke 14, mot divisjonsrivalen Minnesota Vikings nådde Johnson 1 000 pasningsyards etter å ha tatt imot tre pasninger for 84 yards og én touchdown, til en sesongtotal på 1 055 yards og ni touchdowns ved ukeslutt.[71]

Johnson og Detroit Lions avsluttet sesongen 0–16 som det første laget i NFLs historie til å gå uten en seier i en 16 kamper lang sesong, etter et nederlag (31–21) mot Green Bay Packers i uke 17.[72] Til tross for en svak sesong for Lions, hvor de også stilte med fem forskjellige quarterbacks, avsluttet Johnson sesongen som en av ligaens beste wide receivers, som nummer fem i mottatte yards (1 331) og nummer syv i yards per kamp (83,2), og ledet ligaen i touchdowns med 12, mens Lions totalt hadde 18. Til mange eksperters overraskelse ble Johnson ikke utvalgt til Pro bowl.[73]

2009-sesongen

[rediger | rediger kilde]
Se også: Detroit Lions i NFL-sesongen 2009

Etter 2008 gikk organisasjonen gjennom store endringer. Matt Millen, lagets General Manager og CEO siden 2001, ble sparket den 24. september 2008.[74] Hovedtrener Rod Marinelli fikk sparken i løpet av offseason.[75] Marinelli ble erstattet av Jim Schwartz, som da var Tennessee Titans' defensive coordinator.[76] Schwartz endte opp med å gjøre store endringer på lagets forsvars- og angrepsfilosofi med ansettelser av henholdsvis Gunther Cunningham og Scott Linehan.[77] Detroit hadde første pick i NFLs draft i 2009, som de brukte på quarterback Matthew Stafford fra University of Georgia.[78] Stafford ble valgt til starter etter treningsleiren, men hadde flere skadeproblemer i løpet av sesongen. Store deler av spillerstallen fra 2008 ble byttet ut under de nye lederne, og laget i 2009 ble sett på som uferdig, men Johnson klarte allikevel å avslutte sesongen med 67 mottatte pasninger for 984 yards og fem touchdowns, og gikk glipp av to kamper.[58]

2010-sesongen

[rediger | rediger kilde]
Se også: Detroit Lions i NFL-sesongen 2010
Calvin Johnson mot Green Bay Packers den 1. januar 2012

I sesongåpningen mot Chicago bears tok Johnson imot en pasning med 31 sekunder igjen av kampen for det som så ut til å være en kampvinnende touchdown. Dommer Gene Steratore dømte derimot at pasningen ikke ble fullført, da Johnson ikke hadde hatt full kontroll over ballen. Lions tapte kampen 19–14.[79]

I sesongen hadde Johnson 77 mottatte pasninger for 1 120 yards og 12 touchdowns.[80] Han ble utvalgt til sitt første Pro Bowl.[81] Etter 2010-sesongen ble Johnson tildelt Lions/Detroit Sports Broadcasters Association/Pro Football Writers Association (Detroit Chapter) Media-Friendly Good Guy Award. Johnson ble rangert som #27 på NFL Top 100 Players of 2011.[82]

2011-sesongen

[rediger | rediger kilde]
Se også: Detroit Lions i NFL-sesongen 2011

I 2011 hadde Johnson sin statistisk nest best sesong i løpet av sin karriere, og satte personlige rekoder med 1 681 mottatte yards og 16 touchdowns.[83] I uke 4 mot Dallas Cowboys hjalp Johnson Lions tilbake fra å ligge under med 24 poeng til å vinne kampen 34–30, med to touchdownpasninger i fjerde kvarter, inkludert en hvor han tok imot ballen til tross for å være dekket opp av tre motspillere.[84] Etter kampen hadde Johnson åtte mottatte touchdowns over kampens fire første kamper, og tangerte Cris Carters rekord for flest kamper på rad med flere mottatte touchdowns.[84] I uke 17 mot Green Bay packers satte Johnson en personlig rekord med 244 mottatte yards i en kamp de tapte 45–41.[85] Johnson og Lions sikret en tur til sluttspillet for første gang siden 1999, og for første gang i Johnsons karriere, etter å ha slått San Diego Chargers 38–10 på julaften.[86]

Detroit tapte i sesongavslutningen borte mot Packers, og var igjen på bortebane i Wild Card-kampen mot favorittene New Orleans Saints i sluttspillet, hvor de tapte 45–28. I kampen tok Johnson imot 12 pasninger for 211 yards og to touchdowns, og slo Detroits sluttspillrekord på 150 mottatte yards, tidligere holdt av Brett Perriman og Leonard Thompson.[87][88] Johnson ble rangert som #3 på NFL Top 100 Players of 2012.[89]

2012-sesongen

[rediger | rediger kilde]
Se også: Detroit Lions i NFL-sesongen 2012

Den 14. mars 2012 signerte Johnson en 8-årig kontraktforlengelse til en verdi av $132 millioner med Detroit Lions, med $60 millioner garantert, som gjorde Johnson til den best betalte mottakeren i ligaen. Johnson slo 42 andre spillere og eliminerte quarterback Cam Newton for å vinne plassen på forsiden av omslaget til Madden NFL 13 den 25. april 2012 på SportsNation.[90] Johnson startet sesongen med seks mottatte pasninger for 11 yards mot St. Louis Rams.[91] I uke 3 mot Tennessee Titans tok han imot 10 pasninger for 164 yards og en touchdown.[92] I uke 6 mot Philadelphia Eagles tok han imot seks pasninger for 135 yards.[93] I perioden uke 9 til uke 14 hadde han fem kamper på rad med minst 125 mottatte yards, som tangerte NFL-rekorden holdt av Pat Studstill.[94] Prestasjoner i perioden inkluderer 207 yards og en touchdown mot Minnesota Vikings og 171 yards og en touchdown mot Indianapolis Colts.[95][96] Mot Atlanta Falcons den 22. desember slo Johnson Jerry Rices sesongrekord på mottatte yards på 1 848.[97] Johnson ble også utpekt til starter for NFC i Pro Bowl i Honolulu, Hawaii.[98] I sesongavslutningen mot Chicago Bears avsluttet Johnson kampen med 72 yards, og var dermed bare 36 fra å nå ett sesongresultat på 2 000 mottatte yards.[99] Johnson avsluttet sesongen som ligaleder i mottatte pasninger (122) og mottatte yards (1 964).[100] Johnson ble den eneste spilleren i Super Bowl-æraen (siden 1967) til å ha 120 yards per kamp i snitt i en sesong, med 122,8 i 2012.[101] Han ble igjen rangert som #3 på NFL Top 100 Players of 2013.[102]

2013-sesongen

[rediger | rediger kilde]
Se også: Detroit Lions i NFL-sesongen 2013

Etter en svak start i 2013-sesongen med bare fire mottakelser for 37 yards i en 34–24 seier Minnesota Vikings hadde han 116 yards og to touchdowns på seks mottagelser i et 25–21 tap Arizona Cardinals.[103][104] I den neste kampen, mot Washington Redskins, tok han imot syv pasninger for 115 yards og en touchdown i kampen, som endte i seier 27–20.[105] I uke 7 mot Cincinnati Bengals hadde han ni mottagelser for 155 yards og to touchdowns.[106] Den 27. oktober, i en 31–30 seier over Dallas Cowboys, tok Johnson imot 14 av 16 pasninger kastet til ham; han avsluttet kampen med 329 mottatte yards og én touchdown.[107] I tillegg til å slå Lions' lagrekord på 302 mottatte yards i en kamp, satt av Cloyce Box den 3. desember 1950, var det en NFL-rekord for flest mottatte yards i en kamp som ikke gikk til overtid, og nummer to i NFLs historie bak Flipper Anderson, som hadde 336 yards i en kamp Los Angeles Rams vant på overtid i 1989 (Anderson hadde 40 mottatte yards på overtid).[108] I den samme kampen tangerte Johnson Lance Alworth for flest kamper i en karriere med minst 200 mottatte yards med sin femte.[109] I uke 10 mot Chicago Bears hadde Johnson seks mottatte pasninger for 83 yards og to touchdowns.[110] Den andre touchdownen i kampen gav ham også Lions' rekord for mottatte touchdownpasninger med 63, som tidligere tilhørte Herman Moore.[111] I den neste kampen hadde han 179 yards og to touchdowns på seks mottatte pasninger mot Pittsburgh Steelers.[112] Ved sesongslutt hadde Johnson 84 mottatte pasninger, 1 492 mottatte yards og 12 mottatte touchdownpasninger.[113] Johnson ble utvalgt til Pro Bowl 2014, men måtte trekke seg på grunn av skade.[114] Johnson ble rangert som #2 på NFL Top 100 Players of 2014.[115]

2014-sesongen

[rediger | rediger kilde]
Se også: Detroit Lions i NFL-sesongen 2014

Johnson startet 2014-sesongen sterkt, med syv mottatte pasninger for 164 yards og to touchdowns mot New York Giants.[116] I uke 10 mot Miami Dolphins tok han imot syv pasninger for 113 yards og en touchdown.[117] Under den årlige Thanksgiving Day-kampen den 27. november, mot Chicago Bears, ble Johnson den kjappeste spilleren til å nå 10 000 mottatte yards, i det andre kvarteret av sin 115. kamp.[118] I kampen, som endte 34–17 i Lions' favør, hadde Johnson 11 mottatte pasninger for 146 yards og to touchdowns.[119] I den neste kampen, mot Tampa Bay Buccaneers, tok han imot åtte pasninger for 158 yards og en touchdown, i en kamp Lions vant 34–17.[120] Han avsluttet sesongen med fire mottatte pasninger for 39 yards og to touchdowns mot Green Bay Packers.[121] Han ble utpekt til sitt femte Pro Bowl på rad, flest av en Lions-spiller siden Barry Sanders ble utpekt til ti på rad.[122] Ved sesongslutt hadde han 71 mottatte pasninger for 1 044 yards og åtte touchdowns.[123] Johnson og Golden Tate ble den første duoen for Lions til å nå 1 000 yards hver i samme sesong siden Roy Williams og Mike Furrey i 2006.[124][125] Johnson ble rangert som #6 på NFL Top 100 Players of 2015.[126]

2015-sesongen

[rediger | rediger kilde]
Se også: Detroit Lions i NFL-sesongen 2015

Under en kamp mot Seattle i uke 4 var Johnson nok en gang involvert i ett kontroversielt play. Sent i fjerde kvarter slo Seahawks' safety Kam Chancellor ballen ut av Johnsons hender i et scoringsforsøk. Linebacker K. J. Wright slo så ballen ut av end zone for en touchback. NFL innrømte senere at dommerne burde ha straffet Wright for 'illegal batting', for å ha slått ballen ut med vilje. Seahawks vant kampen 13–10.[127][128][129][130]

I uke fem, under et 42–17 tap mot Arizona Cardinals, tok Johnson imot sin 671. pasning, og slo Herman Moores lagrekord.[131][132] I uke 6 tok Johnson imot seks pasninger for 166 yards i en seier på overtid mot Chicago. Dette var Lions' første seier i sesongen etter å ha startet med fem strake nederlag.[133] I uke 8 mot Kansas City Chiefs under NFL International Series den 1. november ble Johnson den kjappeste spilleren til å nå 11 000 mottatte yards i NFLs historie, etter 127 kamper.[134] Mot Philadelphia Eagles i uke 12 tok Johnson imot åtte pasninger for 93 yards og tre touchdowns, idet Lions sikret sin tredje strake seier på rad, for et sesongresultat på 4–7[135] Johnson avsluttet sesongen med 88 mottatte pasninger for 1 214 yards (13,8 i snitt) og ni touchdowns, og nådde med det 1 000 yards for sjette år på rad, og syvende gang på ni år.[136] Johnson ble utpekt til Pro Bowl for sjette år på rad, men valgte å ikke delta.[137] Hans 1 214 yards i 2015-sesongen er det meste i en spillers siste sesong i NFL, mens hans 88 mottatte er nest mest i en spillers siste sesong, bak Sterling Sharpes 94 i 1994.[40][138]

Pensjonering

[rediger | rediger kilde]

Den 8. mars 2016 annonserte Johnson at han pensjonerte seg fra NFL etter ni sesonger.[101][139] Hans 11 619 mottatte yards er fjerde mest i en spillers ni første sesonger, bak Julio Jones (12 125), Torry Holt (11 864) og Jerry Rice (11 776).[140] Siden Johnson ble draftet av Lions som andre pick i NFL Draft 2007 har ingen spiller fått flere mottatte yards, mottatte touchdownpasninger og kamper med over 100 yards (46) enn Johnson ut 2015-sesongen.[141][142] Hans 5 137 mottatte yards fra 2011 til 2013 er flest av noen spiller over en 3-årig periode i NFLs historie.[40][143] Den 6. februar 2021 ble Johnson stemt inn i Pro Football Hall of Fame, det første året han var en gyldig kandidat.[144]

Til tross for at han spilte for Lions gjennom hele sin 9-årige karriere deltok Johnson ikke på lagets arrangementer og fulgte ikke kampene før i 2023. Han sa at dette skyldtes at Lions tvingte ham til å betale tilbake $1,6 millioner av hans signeringsbonus etter å ha pensjonert seg tidlig, før kontrakten hans var over. Lions tilbød Johnson $500 000 i året over tre år for å delta og holde taler under lagets arrangementer, samt betale $100 000 til en veldidghet, men Johnson takket nei ogsa at «de må finne ut en måte å løse dette på hvor jeg ikke trenger å jobbe for det. For jeg har allerede lagt ned arbeidet.» Han har også flere ganger sagt at han ikke kommer til å ha et godt forhold med laget før dette er ordnet opp it, og at lagets eiere ser på spillerne som «pawns».[145]

Statistikker i NFL

[rediger | rediger kilde]
Nøkkel
NFL-rekord
Ledet ligaen
Fet skrift Personlig rekord

Seriespill

[rediger | rediger kilde]
År Lag Kamper Mottakelser Løp Fumbles
K KS Mot Yds Gj Lng TD For Yds Gj Lng TD Fum Tapt
2007 DET 15 10 48 756 15,8 49 4 4 52 13,0 32T 1 1 0
2008 DET 16 16 78 1 331 17,1 96T 12 3 −1 −0,3 7 0 3 2
2009 DET 14 14 67 984 14,7 75T 5 7 73 10,4 19 0 3 2
2010 DET 15 15 77 1 120 14,5 87T 12 4 32 8,0 15 0 1 0
2011 DET 16 16 96 1 681 17,5 73T 16 1 11 11,0 11 0 1 1
2012 DET 16 16 122 1 964 16,1 53 5 — — — — — 3 3
2013 DET 14 14 84 1 492 17,8 87 12 — — — — — 1 1
2014 DET 13 13 71 1 077 15,2 67T 8 — — — — — 0 0
2015 DET 16 16 88 1 214 13,8 57 9 — — — — — 1 1
Karriere 135 130 731 11 619 15,9 96T 83 19 167 8,8 32T 1 14 10

Sluttspill

[rediger | rediger kilde]
År Lag Kamper Mottakelser Løp Fumbles
K KS Mot Yds Gj Lng TD For Yds Gj Lng TD Fum Tapt
2011 DET 1 1 12 211 17,6 42 2 — — — — — 0 0
2014 DET 1 1 5 85 17,0 28 0 — — — — — 0 0
Karriere 2 2 17 296 17,4 42 2 0 0 0.0 0 0 0 0

NFL-rekorder

[rediger | rediger kilde]

Lagrekorder med Lions

[rediger | rediger kilde]
  • Flest mottatte touchdownpasninger i én sesong: 16 (2011)[152]
  • Flest mottatte touchdownpasninger i en karriere: 83[153]
  • Flest mottatte yards i en karriere: 11 619[153]
  • Flest mottatte pasninger i én kamp: 14 (27. oktober 2013 mot Dallas, delt med Herman Moore)[153]
  • Flest mottatte yards i én kamp: 329 (27. oktober 2013 mot Dallas Cowboys)[154]
  • Flest mottatte pasninger i en karriere: 731[153]
  • Flest sesonger med 10+ mottatte touchdownpasninger: 4[152]
  • Flest mottatte pasninger på 70+ yards: 8[155]
  • Flest kamper med flere touchdowns i én halvdel: 12[155]
  • Flest mottatte yards i én kamp uten overtid (329, 27. oktober 2013 mot Dallas Cowboys). Johnsons 329 er nest flest i NFLs historie, bak Flipper Anderson (336).[156][157]

Dancing with the Stars

[rediger | rediger kilde]

Den 30. august 2016 ble det annonsert at Johnson var en av kjendisene som skulle delta i den 23. sesongen av den amerikanske versjonen av Skal vi danse, Dancing with the Stars.[158] Hans partner var den profesjonelle danseren Lindsay Arnold.[159] Han endte opp på tredjeplass, bak James Hinchcliffe og Laurie Hernandez.[160]

Uke Dans / Sang Dommerresultat Resultat
Inaba Goodman Hough Tonioli
1 Cha-cha-cha / «That's What I Like» 7 6 6 7 Ikke eliminert
2 Foxtrot / «As Days Go By» 7 7 7 7 Trygg
3 Wienervals / «It's a Woman's World» 8 8 8 8 Trygg (immun)
4 Charleston / «Bella Donna Twist» 8 — 7 8 Trygg
5 Jazzdans / «Ain't No Mountain High Enough» 8 — 8 8 Ikke eliminert
6 Argentinsk tango / «Hotel California» 9 101 9 9 Siste til å bli erklært trygg
7 Jive / «Good Golly, Miss Molly»
Freestyle, lag / «The Skye Boat Song» 		9
10 		9
9 		9
9 		9
10 		Trygg
8 Quickstep / «Dr. Bones»
Dansekonkurranse, Jive / «The Purple People Eater» 		10
Ingen 		—
Ekstra 		10
Poeng 		10
Tildelt 		Trygg
9 Vals / «Memory»
Lagdans (Paso doble) / «No Good» 		9
9 		92
92 		10
10 		9
9 		Trygg
10
Semifinale 		Tango / «Seven Nation Army»
Trio, Salsa / «Limbo» 		8
10 		—
— 		9
10 		9
10 		Siste til å bli erklært trygg
11
Finals 		Wienervals / «I Am Your Man»
Freestyle / «Please Mr. Postman» & «I Want You Back»
Jive & Quickstep Fusion / «Tutti Frutti» 		8
10
10 		9
10
10 		9
10
10 		9
10
10 		Tredjeplass

1 Resultat fra gjestedommer Pitbull.
2 Resultat fra gjestedommer Idina Menzel

Cannabis

[rediger | rediger kilde]

I februar 2019 fikk Johnson og hans kone Brittney tillatelse til å åpne ett apotek for medisinsk cannabis i Michigan.[161][162] Han har siden åpnet flere butikker i delstaten (sammen med partneren Rob Sims) under navnet Primative.[163][164] I august 2019 ble Johnson utpekt til styret for Michigan Cannabis Industry Association.[165]

Også i august 2019 annonserte Johnson en avtale med Harvard University for å studere effekten av cannabis på CTE ( Also in August 2019, Johnson announced a partnership with Harvard University to study the effects of cannabis on CTE (kronisk traumatisk encefalopati) samt fordeler ved bruk av cannabis som smertestillende.[164] As part of the partnership, Johnson and Sims announced a six-figure donation to the International Phytomedicines and Medical Cannabis Institute at Harvard.[166] I talen for hans innlemmelse i Pro Football Hall of Fame viste Johnson til sitt arbeid med Harvard og potensialet for plantebaserte medisiner til å «provide an alternative to their destructive counterparts, opioids».[167]

Personlig liv

[rediger | rediger kilde]

Johnson ble forlovet med kjæresten Brittney McNorton i mars 2015. De to giftet seg i juni 2016.[168] Paret bor i Atlanta. Han har en sønn fra et tidligere forhold.[169]

Johnson er personlig kristen. Han har en tatovering av Jesus korsfestelse på sin venstre arm, og ett kristent kors på sin høyre arm.[170][171] Johnson var med på en ukentlig bibelstudiegruppe med andre Lions-spillere.[172]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Harrison, Elliot (8. mars 2016). «Ten best receivers of all time». NFL.com (på engelsk). Besøkt 24. oktober 2019. 
  2. ^ «Calvin Johnson signs $132M deal» (på engelsk). ESPN. 14. mars 2012. Besøkt 24. oktober 2019. 
  3. ^ a b c d Clayton, John (26. februar 2007). «Johnson impresses at combine». ESPN (på engelsk). Besøkt 24. oktober 2019. 
  4. ^ a b c d e f g h i j k «Calvin Johnson's Georgia Tech profile». RamblinWreck.com (på engelsk). Georgia Tech Athletic Association. Arkivert fra originalen 10. oktober 2007. Besøkt 24. oktober 2019. 
  5. ^ Smith, Michael David (23. desember 2012). «Jerry Rice’s single-season record falls to Calvin Johnson». Pro Football Talk (på engelsk). Besøkt 24. oktober 2019. 
  6. ^ «Calvin Johnson Stats». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 24. oktober 2019. 
  7. ^ Smith, Michael David (23. desember 2012). «Calvin Johnson breaks NFL record for consecutive 100-yard games». Pro Football Talk (på engelsk). Besøkt 24. oktober 2019. 
  8. ^ «Calvin Johnson, WR». NFL.com (på engelsk). Besøkt 24. oktober 2019. 
  9. ^ Glier, Ray (28. august 2006). «Georgia Tech's star receiver just can't miss». USA Today (på engelsk). Besøkt 24. oktober 2019. 
  10. ^ «Freshman Faces in the Crowd». The Technique (på engelsk). 24. september 2004. Arkivert fra originalen 29. oktober 2004. Besøkt 24. oktober 2019. 
  11. ^ «Sandy Creek to retire Calvin Johnson’s number». The Atlanta Journal-Constitution (på engelsk). 22. oktober 2010. Arkivert fra originalen 29. oktober 2013. Besøkt 24. oktober 2019. 
  12. ^ Battista, Judy (26. april 2007). «Johnson Has No Baggage and a Seat in First Class». The New York Times (på engelsk). Besøkt 24. oktober 2019. 
  13. ^ a b «Johnson to Enter NFL Draft». RamblinWreck.com (på engelsk). 8. januar 2007. Arkivert fra originalen 24. oktober 2007. Besøkt 25. oktober 2019. 
  14. ^ «Calvin Johnson 2004 Game Log». College Football på Sports-Reference.com (på engelsk). Besøkt 24. oktober 2019. 
  15. ^ «Champs Sports Bowl - Syracuse vs Georgia Tech Box Score, December 21, 2004». College Football på Sports-Reference.com (på engelsk). Besøkt 24. oktober 2019. 
  16. ^ «Calvin Johnson 2005 Game Log». College Football på Sports-Reference.com (på engelsk). Besøkt 24. oktober 2019. 
  17. ^ «2006 Heisman Trophy Voting». College Football på Sports-Reference.com (på engelsk). Besøkt 24. oktober 2019. 
  18. ^ «Fred Biletnikoff Award Winners». College Football på Sports-Reference.com (på engelsk). Besøkt 24. oktober 2019. 
  19. ^ «Calvin Johnson 2006 Game Log». College Football på Sports-Reference.com (på engelsk). Besøkt 24. oktober 2019. 
  20. ^ «ACC Offensive Player of the Year Winners». College Football på Sports-Reference.com (på engelsk). Besøkt 24. oktober 2019. 
  21. ^ «ACC Player of the Year Winners». College Football på Sports-Reference.com (på engelsk). Besøkt 24. oktober 2019. 
  22. ^ «ACC Leaders». NCAASports.com (på engelsk). Besøkt 24. oktober 2019. 
  23. ^ «Consensus All-America Teams (2000-2009)». College Football på Sports-Reference.com (på engelsk). Besøkt 24. oktober 2019. 
  24. ^ Finder, Chuck (30. desember 2006). «Gator Bowl: Georgia Tech receiver is tops». Pittsburgh Post-Gazette (på engelsk). Arkivert fra originalen 2. mai 2019. Besøkt 24. oktober 2019. 
  25. ^ Kiper, Mel (1. januar 2007). «West Virginia vs. Georgia Tech: ESPN's Take» (på engelsk). ESPN. Besøkt 24. oktober 2019. 
  26. ^ «Georgia Tech Yellow Jackets Receiving». College Football på Sports-Reference.com (på engelsk). Besøkt 24. oktober 2019. 
  27. ^ a b c d «Lions Sign First-Round Draft Pick WR Calvin Johnson». DetroitLions.com (på engelsk). 3. august 2007. Arkivert fra originalen 19. august 2007. Besøkt 25. oktober 2019. 
  28. ^ «2006 Heisman Trophy Voting» (på engelsk). Sports Reference. Besøkt 24. oktober 2019. 
  29. ^ «Calvin Johnson Selected for Induction to College Football Hall of Fame». RamblinWreck.com (på engelsk). 8. januar 2018. Besøkt 24. oktober 2019. 
  30. ^ Kantheti, Usha (22. september 2006). «Playing locally, serving globally». The Technique (på engelsk). Arkivert fra originalen 24. oktober 2007. Besøkt 24. oktober 2019. 
  31. ^ «Students work to improve sanitation in developing countries». The Whistle (på engelsk). Georgia Tech Institute Communications and Public Affairs. 5. august 2006. Arkivert fra originalen 8. mars 2008. Besøkt 24. oktober 2019. 
  32. ^ a b «Calvin Johnson Tackles Global Sanitation Problems» (på engelsk). Georgia Institute of Technology. 1. september 2006. Arkivert fra originalen 4. september 2006. Besøkt 24. oktober 2019. 
  33. ^ «Appropriate Technology Design Team» (på engelsk). Georgia Tech Cyberbuzz. Arkivert fra originalen 15. januar 2009. Besøkt 24. oktober 2019. 
  34. ^ «NFL Midseason Draft Projection: #1, Calvin Johnson». Sports Illustrated (på engelsk). Arkivert fra originalen 7. februar 2007. Besøkt 25. oktober 2019. 
  35. ^ Heerji, Asif (19. januar 2007). «Johnson chooses NFL». The Technique (på engelsk). Arkivert fra originalen 29. september 2007. Besøkt 25. oktober 2019. 
  36. ^ Horwedel, Chris (13. mars 2007). «Top 200 Prospects» (på engelsk). NFL Draft Blitz. Arkivert fra originalen 17. mars 2007. Besøkt 25. oktober 2019. 
  37. ^ Stroud, Rick (14. februar 2007). «Georgia Tech's Johnson seen as a can't-miss WR». St. Petersburg Times (på engelsk). Arkivert fra originalen 16. februar 2007. Besøkt 25. oktober 2019. 
  38. ^ Newberry, Paul (28. februar 2007). «Calvin Johnson believes he's the best player in the NFL draft» (på engelsk). Yahoo Sports. Arkivert fra originalen 12. mars 2007. Besøkt 25. oktober 2019. 
  39. ^ Brandt, Gil. «Individual Workouts» (på engelsk). NFL.com. Arkivert fra originalen 16. mars 2007. Besøkt 25. oktober 2019. 
  40. ^ a b c «Calvin Johnson's place in NFL history» (på engelsk). ESPN. 8. mars 2016. Besøkt 26. oktober 2019. 
  41. ^ a b «Johnson Goes to Detroit with No. 2 Pick». RamblinWreck.com (på engelsk). Georgia Tech Alumni Association. 28. april 2007. Arkivert fra originalen 2. mai 2007. Besøkt 25. oktober 2019. 
  42. ^ Householder, Mike (29. april 2007). «Lions Go On Offense With WR Johnson, QB Stanton». Fox 2 News Detroit (på engelsk). Arkivert fra originalen 28. september 2007. Besøkt 25. oktober 2019. 
  43. ^ Cotsonika, Nicholas (29. april 2007). «Lions' catch is definite keeper». freep.com (på engelsk). Detroit Free Press. Arkivert fra originalen 29. september 2007. Besøkt 25. oktober 2019. 
  44. ^ «Top 10 Draft Surprises: The Lions don't trade Calvin Johnson». Sports Illustrated (på engelsk). 29. april 2007. Arkivert fra originalen 9. mai 2007. Besøkt 25. oktober 2019. 
  45. ^ «Lions' draft pick wide receiver Calvin Johnson on team cam». NFL.com (på engelsk). 29. april 2007. Arkivert fra originalen 3. juli 2007. Besøkt 25. oktober 2019. 
  46. ^ Kowalski, Tom (29. april 2007). «Calvin Johnson to throw first pitch at Tigers game». Lions Insider (på engelsk). Besøkt 25. oktober 2019. 
  47. ^ «2007 Draft Scout: WR Rankings». DraftScout.com (på engelsk). Besøkt 25. oktober 2019. 
  48. ^ Smith, Michael David (20. mai 2007). «Lions Move Minicamp So Calvin Johnson Can Participate». The Fanhouse (på engelsk). AOL Sports. Arkivert fra originalen 23. mai 2007. Besøkt 25. oktober 2019. 
  49. ^ a b Cotsonika, Nicholas (3. august 2007). «Lions sign WR Calvin Johnson». Detroit Free Press (på engelsk). Arkivert fra originalen 29. september 2007. Besøkt 25. oktober 2019. 
  50. ^ «High draft choices already outearning top vets». NFL.com (på engelsk). 31. juli 2007. Arkivert fra originalen 10. januar 2014. Besøkt 25. oktober 2019. 
  51. ^ «Lions confirm Ndamukong Suh deal» (på engelsk). ESPN. 5. august 2010. Besøkt 25. oktober 2019. 
  52. ^ Cotsonika, Nicholas J (9. september 2007). «Lion Calvin Johnson focuses on the game, rookie of the year, not the hype». Detroit Free Press (på engelsk). Arkivert fra originalen 24. oktober 2007. Besøkt 25. oktober 2019. 
  53. ^ «McNabb, Curtis hot as Eagles offense routs Lions». ESPN.com (på engelsk). 24. september 2007. Besøkt 25. oktober 2019. 
  54. ^ «Buccaneers @ Lions Recap». NFL Game Center (på engelsk). 21. oktober 2007. Besøkt 25. oktober 2019. 
  55. ^ «Calvin Johnson shows why Lions made him No. 2 pick in the draft». ESPN.com (på engelsk). 22. oktober 2007. Besøkt 25. oktober 2019. 
  56. ^ O'Neil, Danny (22. oktober 2012). «Lions atwitter over Seahawk Richard Sherman’s new handle». Seattle Times (på engelsk). Besøkt 25. oktober 2019. 
  57. ^ Kowalski, Tom (21. august 2007). «Lions' Williams not jealous of Calvin Johnson». MLive.com (på engelsk). Besøkt 25. oktober 2019. 
  58. ^ a b c «Calvin Johnson, WR». NFL.com (på engelsk). Besøkt 25. oktober 2019. 
  59. ^ «Lions' Johnson: Back injury lingered all season». MLive.com (på engelsk). 20. april 2008. Besøkt 25. oktober 2019. 
  60. ^ «Calvin Johnson ready for big numbers». MLive.com (på engelsk). 20. april 2008. Arkivert fra originalen 21. juni 2008. Besøkt 25. oktober 2019. 
  61. ^ «Detroit Lions at Atlanta Falcons - September 7th, 2008». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 25. oktober 2019. 
  62. ^ «Falcons QB Ryan, RB Turner shine in debuts vs. Lions» (på engelsk). ESPN. 7. september 2008. Besøkt 25. oktober 2019. 
  63. ^ «Lions first NFL team to finish 0-16» (på engelsk). ESPN. 29. desember 2008. Besøkt 25. oktober 2019. 
  64. ^ «Detroit Lions at San Francisco 49ers - September 21st, 2008». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 25. oktober 2019. 
  65. ^ «Chicago Bears at Detroit Lions - October 5th, 2008». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 25. oktober 2019. 
  66. ^ «Jackson fills in for injured Frerotte, leads Vikings to win» (på engelsk). ESPN. 7. desember 2008. Besøkt 25. oktober 2019. 
  67. ^ Yuille, Sean (15. oktober 2008). «More on the Roy Williams Trade». Pride of Detroit (på engelsk). SBNation. Besøkt 25. oktober 2019. 
  68. ^ «Slaton, Daniels combine for 4 TDs as Texans hold off Lions» (på engelsk). ESPN. 19. oktober 2008. Arkivert fra originalen 19. august 2017. Besøkt 25. oktober 2019. 
  69. ^ Duncan, Chris (20. oktober 2008). «Texans' Johnson leads Houston past winless Detroit». Chicago Tribune (på engelsk). Arkivert fra originalen 13. januar 2009. Besøkt 25. oktober 2019. 
  70. ^ «Detroit Lions at Chicago Bears - November 2nd, 2008». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 25. oktober 2019. 
  71. ^ «Minnesota Vikings at Detroit Lions - December 7th, 2008». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 25. oktober 2019. 
  72. ^ «Detroit Lions at Green Bay Packers - December 28th, 2008». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 25. oktober 2019. 
  73. ^ Samuelsen, Jamie (17. desember 2008). «Lions' Pro Bowl snub isn't all that surprising». Detroit Free Pres (på engelsk). Arkivert fra originalen 5. oktober 2012. Besøkt 25. oktober 2019. 
  74. ^ Kowalski, Tom (24. september 2008). «Millen fired, Lions to go through 'a comprehensive evaluation' in offseason». MLive.com (på engelsk). Besøkt 25. oktober 2019. 
  75. ^ «Lions turn to Schwartz as coach». ESPN.com (på engelsk). 16. januar 2009. Besøkt 25. oktober 2019. 
  76. ^ «Marinelli fired after historic 0-16 season». ESPN.com (på engelsk). 29. desember 2008. Besøkt 25. oktober 2019. 
  77. ^ «2009 Detroit Lions Coaching Staff». DetroitLions.com (på engelsk). 11. februar 2009. Arkivert fra originalen 7. mars 2009. Besøkt 25. oktober 2019. 
  78. ^ «Georgia's Stafford goes first overall». ESPN.com (på engelsk). 26. april 2009. Besøkt 25. oktober 2019. 
  79. ^ Seligman, Andrew (12. september 2010). «Bears escape Lions, but not without controversy» (på engelsk). NBC Sports. Arkivert fra originalen 15. november 2010. Besøkt 25. oktober 2019. 
  80. ^ «Calvin Johnson 2010 Game Log». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 25. oktober 2019. [død lenke]
  81. ^ «2011 Pro Bowl rosters». NFL.com (på engelsk). 28. desember 2010. Besøkt 25. oktober 2019. 
  82. ^ «2011 NFL Top 100». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 29. juli 2020. 
  83. ^ «Calvin Johnson 2011 Game Log». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 25. oktober 2019. [død lenke]
  84. ^ a b «Lions stay unbeaten as turnovers, Calvin Johnson-fueled rally bury Cowboys» (på engelsk). ESPN. 2. oktober 2011. Besøkt 25. oktober 2019. 
  85. ^ «Matt Stafford leads 4th quarter rally as Lions take down Raiders» (på engelsk). ESPN. 18. desember 2011. Besøkt 25. oktober 2019. 
  86. ^ «Lions bounce Chargers in romp to clinch 1st playoff berth since 1999» (på engelsk). ESPN. 24. desember 2011. Besøkt 25. oktober 2019. 
  87. ^ «Wild Card - Detroit Lions at New Orleans Saints - January 7th, 2012». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 25. oktober 2019. 
  88. ^ Pasche, Paula (8. mars 2016). «Detroit Lions — Eighteen things to know about Calvin Johnson’s career». The Oakland Press (på engelsk). Arkivert fra originalen 11. mars 2016. Besøkt 25. oktober 2019. 
  89. ^ «2012 NFL Top 100». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 29. juli 2020. 
  90. ^ «Calvin Johnson wins Madden vote» (på engelsk). ESPN. 25. april 2012. Besøkt 26. oktober 2019. 
  91. ^ «St. Louis Rams at Detroit Lions - September 9th, 2012». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 26. oktober 2019. 
  92. ^ «Detroit Lions at Tennessee Titans - September 23rd, 2012». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 26. oktober 2019. 
  93. ^ «Detroit Lions at Philadelphia Eagles - October 14th, 2012». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 26. oktober 2019. 
  94. ^ Hoffman, Benjamin (3. desember 2012). «Lions’ Calvin Johnson Defies Description». The New York Times (på engelsk). Besøkt 26. oktober 2019. 
  95. ^ «Detroit Lions at Minnesota Vikings - November 11th, 2012». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 26. oktober 2019. 
  96. ^ «Indianapolis Colts at Detroit Lions - December 2nd, 2012». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 26. oktober 2019. 
  97. ^ «Calvin Johnson sets single-season receiving yards record». NFL.com (på engelsk). 22. desember 2012. Besøkt 26. oktober 2019. 
  98. ^ «2013 Pro Bowl rosters: AFC, NFC». NFL.com (på engelsk). 30. desember 2012. Besøkt 26. oktober 2019. 
  99. ^ Trister, Noah (30. desember 2012). «Bears Beat Lions 26-24 But Miss Playoffs». The Huffington Post (på engelsk). Arkivert fra originalen 3. januar 2013. Besøkt 26. oktober 2019. 
  100. ^ Mayer, Larry (7. januar 2013). «Reviewing Bears season by the numbers». ChicagoBears.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 6. oktober 2014. Besøkt 26. oktober 2019. 
  101. ^ a b «Calvin Johnson retires from the National Football League» (på engelsk). 8. mars 2016. Arkivert fra originalen 8. mars 2016. Besøkt 26. oktober 2019. 
  102. ^ «2013 NFL Top 100». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 29. juli 2020. 
  103. ^ «Minnesota Vikings at Detroit Lions - September 8th, 2013». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 26. oktober 2019. 
  104. ^ «Detroit Lions at Arizona Cardinals - September 15th, 2013». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 26. oktober 2019. 
  105. ^ «Detroit Lions at Washington Redskins - September 22nd, 2013». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 26. oktober 2019. 
  106. ^ «Cincinnati Bengals at Detroit Lions - October 20th, 2013». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 26. oktober 2019. 
  107. ^ «Dallas Cowboys at Detroit Lions - October 27th, 2013». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 26. oktober 2019. 
  108. ^ Rothstein, Michael (27. oktober 2013). «Johnson's massive day lifts the Lions» (på engelsk). ESPN. Besøkt 26. oktober 2019. 
  109. ^ Smith, Michael David (27. oktober 2013). «Calvin Johnson leads Lions to victory in an NFL classic». Pro Football Talk (på engelsk). NBC Sports. Besøkt 12. april 2020. 
  110. ^ «Detroit Lions at Chicago Bears - November 10th, 2013». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 26. oktober 2019. 
  111. ^ Rogers, Justin (11. november 2013). «Calvin Johnson passes Herman Moore for most touchdown receptions in Detroit Lions history». MLive.com (på engelsk). Besøkt 26. oktober 2019. 
  112. ^ «Detroit Lions at Pittsburgh Steelers - November 17th, 2013». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 26. oktober 2019. 
  113. ^ Meinke, Kyle (7. januar 2014). «Detroit Lions awards: Calvin Johnson named offensive MVP». MLive.com (på engelsk). Besøkt 26. oktober 2019. 
  114. ^ Wiederer, Dan (9. januar 2014). «Bears receiver Jeffery gets Pro Bowl invite». Chicago Tribune (på engelsk). Arkivert fra originalen 9. januar 2014. Besøkt 26. oktober 2019. 
  115. ^ «2014 NFL Top 100». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 29. juli 2020. 
  116. ^ «New York Giants at Detroit Lions - September 8th, 2014». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 26. oktober 2019. 
  117. ^ «Miami Dolphins at Detroit Lions - November 9th, 2014». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 26. oktober 2019. 
  118. ^ Rothstein, Michael (27. november 2014). «Megatron fastest to 10,000 receiving yards». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 26. oktober 2019. 
  119. ^ «Chicago Bears at Detroit Lions - November 27th, 2014». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 26. oktober 2019. 
  120. ^ «Tampa Bay Buccaneers at Detroit Lions - December 7th, 2014». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 26. oktober 2019. 
  121. ^ «Detroit Lions at Green Bay Packers - December 28th, 2014». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 26. oktober 2019. 
  122. ^ Trister, Noah (27. november 2014). «Johnson shines in Detroit's 34-17 win over Chicago» (på engelsk). CBS Sports. Arkivert fra originalen 3. desember 2014. Besøkt 26. oktober 2019. 
  123. ^ «Calvin Johnson 2014 Game Log». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 26. oktober 2019. 
  124. ^ «2014 Detroit Lions Statistics & Players». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 29. juli 2020. 
  125. ^ «Detroit Lions 1,000-Yard Receiving Seasons, NFL history». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 29. juli 2020. 
  126. ^ «2015 NFL Top 100». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 29. juli 2020. 
  127. ^ Sherman, Rodger (5. oktober 2015). «Calvin Johnson fumbles on the 1-yard line». SBNation.com (på engelsk). Besøkt 26. oktober 2019. 
  128. ^ Zeigler, Cyd (5. oktober 2015). «Refs screw up key call at end of Lions-Seahawks». SBNation.com (på engelsk). Besøkt 26. oktober 2019. 
  129. ^ Crabtree, Curtis (6. oktober 2015). «Kam Chancellor forces fumble of Calvin Johnson, saves Seahawks in win over Lions». ProFootballTalk (på engelsk). Besøkt 26. oktober 2019. 
  130. ^ «Detroit Lions at Seattle Seahawks - October 5th, 2015». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 26. oktober 2019. 
  131. ^ Rothstein, Michael (11. oktober 2015). «Calvin Johnson now Lions' all-time receptions leader». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  132. ^ «Arizona Cardinals at Detroit Lions - October 11th, 2015». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 26. oktober 2019. 
  133. ^ «Chicago Bears at Detroit Lions - October 18th, 2015». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 26. oktober 2019. 
  134. ^ Rothstein, Michael (1. november 2015). «Calvin Johnson hits 11,000 receiving yards in record time in bad offense» (på engelsk). ESPN. Besøkt 26. oktober 2019. 
  135. ^ «Philadelphia Eagles at Detroit Lions - November 26th, 2015». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 26. oktober 2019. 
  136. ^ Meinke, Kyle (21. desember 2015). «Lions WR Calvin Johnson reaches 1,000 yards receiving for sixth straight season». MLive (på engelsk). Besøkt 26. oktober 2019. 
  137. ^ Twentyman, Tim (22. desember 2015). «Two Lions named to 2016 Pro Bowl». DetroitLions.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 24. desember 2015. Besøkt 26. oktober 2019. 
  138. ^ «Most receiving yards in a player's final season, NFL history». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 29. juli 2020. 
  139. ^ Birkett, Dave (8. mars 2016). «Detroit Lions' Calvin Johnson is retiring and is 'at peace with it'». Detroit Free Press (på engelsk). Besøkt 26. oktober 2019. 
  140. ^ «Most receiving yards through a player's first nine seasons, NFL history». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 29. juli 2020. 
  141. ^ «Receiving statistics from 2007–2015, NFL history». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 29. juli 2020. 
  142. ^ «Most 100-yard receiving games from 2007–2015, NFL history». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 29. juli 2020. 
  143. ^ DaSilva, Cameron (8. mars 2016). «The 10 craziest stats from Calvin Johnson's illustrious career» (på engelsk). Fox Sports. Besøkt 26. oktober 2019. 
  144. ^ OHara, Moke (6. februar 2021). «Lions Legend Calvin Johnson elected to Hall of Fame». DetroitLions.com (på engelsk). Besøkt 7. februar 2021. 
  145. ^ Taranto, Steven (15. september 2021). «Calvin Johnson: Feud with Lions won't be resolved until team 'figures out' how to pay $1.6M he's owed». CBSSports.com (på engelsk). Besøkt 1. november 2022. 
  146. ^ a b «Falcons seal NFC's No. 1 seed; Calvin Johnson breaks receiving record» (på engelsk). ESPN. 12. desember 2012. Besøkt 26. oktober 2019. 
  147. ^ «Calvin Johnson breaks record» (på engelsk). ESPN. 12. desember 2012. Besøkt 26. oktober 2019. 
  148. ^ Seifert, Kevin (12. desember 2012). «Calvin Johnson: 117 yards down, 65 to go». ESPN.com (på engelsk). ESPN. Besøkt 26. oktober 2019. 
  149. ^ Smith, Michael David (22. desember 2012). «Calvin Johnson breaks NFL record for consecutive 100-yard games». ProFootballTalk (på engelsk). Besøkt 26. oktober 2019. 
  150. ^ «Calvin Johnson has the most receiving yards in a 5 game span ever». NFL Draft Diamonds (på engelsk). Arkivert fra originalen 3. desember 2013. Besøkt 26. oktober 2019. 
  151. ^ Rank, Adam (6. desember 2013). «Eli Manning returns to San Diego, jeering ensues». NFL.com (på engelsk). Besøkt 26. oktober 2019. 
  152. ^ a b «Detroit Lions Receiving Single-Season Register». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 26. oktober 2019. 
  153. ^ a b c d «Detroit Lions Receiving Records». DetroitLions.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 8. januar 2013. Besøkt 26. oktober 2019. 
  154. ^ Meinke, Kyle (28. oktober 2013). «By the numbers: Calvin Johnson's place in history after 329-yard game for Detroit Lions». MLive.com (på engelsk). Besøkt 4. november 2020. 
  155. ^ a b Rothstein, Michael (15. september 2013). «Calvin Johnson sets two franchise records» (på engelsk). ESPN. Besøkt 26. oktober 2019. 
  156. ^ Patra, Kevin (28. oktober 2013). «Calvin Johnson has historical game for Detroit Lions». NFL.com (på engelsk). Besøkt 26. oktober 2019. 
  157. ^ Niyo, John (28. oktober 2013). «Calvin Johnson proves once again there's no other receiver like him». The Detroit News (på engelsk). Arkivert fra originalen 8. august 2014. Besøkt 26. oktober 2019. 
  158. ^ Chiari, Mike. «Calvin Johnson, Ryan Lochte Among Athletes of 2016 'Dancing with the Stars' Cast». Bleacher Report (på engelsk). Besøkt 26. oktober 2019. 
  159. ^ Steinberg, Stephanie (31. oktober 2016). «Lindsay Arnold: 'Possible’ to win ‘DWTS’ with Megatron». Detroit News (på engelsk). Besøkt 29. juli 2020. 
  160. ^ «Calvin Johnson finishes third on 'Dancing with the Stars'». Detroit Free Press (på engelsk). Besøkt 26. oktober 2019. 
  161. ^ LeBlanc, Beth (21. februar 2019). «Calvin Johnson wins preliminary approval for medical pot shop». The Detroit News (på engelsk). Besøkt 26. oktober 2019. 
  162. ^ Biolchini, Amy (21. februar 2019). «Former Detroit Lion Calvin Johnson gets thumbs up for Michigan marijuana shop». MLive (på engelsk). Besøkt 26. oktober 2019. 
  163. ^ LeBlanc, Beth (15. august 2019). «Calvin Johnson joins Michigan marijuana trade association board». The Detroit News (på engelsk). Besøkt 26. oktober 2019. 
  164. ^ a b Gray, Kathleen (15. august 2019). «Former Detroit Lions players announce partnership with Harvard to study marijuana». Detroit Free Press (på engelsk). Besøkt 26. oktober 2019. 
  165. ^ «Former Detroit Lion Calvin Johnson Jr. Joins Michigan Cannabis Industry Association Board of Directors» (på engelsk). Lansing: Michigan Cannabis Industry Association. 15. august 2019. Besøkt 26. oktober 2019. 
  166. ^ Rothstein, Michael (15. august 2019). «Megatron partners in marijuana-for-CTE research». ESPN (på engelsk). Besøkt 26. oktober 2019. 
  167. ^ Reisman, Jeremy (8. august 2021). «Calvin Johnson uses Hall of Fame speech to advocate for pain treatment alternatives in sports». Pride of Detroit (på engelsk). SB Nation. Besøkt 12. august 2021. 
  168. ^ Manzullo, Brian. «Ex-Lions WR Calvin Johnson is getting married Saturday». Detroit Free Press (på engelsk). Besøkt 26. oktober 2019. 
  169. ^ «Former Lions wideout Calvin Johnson reveals wife is expecting». 247Sports.com (på engelsk). Besøkt 26. oktober 2019. 
  170. ^ «Sunday's best: The most interesting tattoos in sports! Part 2» (på engelsk). Arkivert fra originalen 18. februar 2015. Besøkt 26. oktober 2019. 
  171. ^ «Strength in Numbers: Calvin Johnson». YouTube.com (på engelsk). NFLPA. 13. november 2009. Besøkt 26. oktober 2019. 
  172. ^ «Calvin Johnson, Detroit Lions». Fellowship of Christian Athletes (på engelsk). 1. oktober 2008. Arkivert fra originalen 23. april 2014. Besøkt 26. oktober 2019. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Calvin_Johnson&oldid=24576104»