Hopp til innhold

Don Maynard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Don Maynard
Nr. 13
Posisjon: wide receiver
Informasjon
Født: 25. januar 1935[1]
Fødested: Crosbyton
Død: 10. januar 2022[2] (86 år)
Dødssted: RuidosoRediger på Wikidata
Høyde: 183 centimeter Vekt: 82 kg
Karriereinformasjon
High School: Colorado (TX)
College: Texas Western
NFLs draft: 1957 / Runde: 9 / Pick 109
Laghistorie
 * Kun offseason og/eller treningsstall
Karrierehøydepunkter og Priser
Karrierestatistikk
Mottakelser     633
Mottatte yards     11 834
Touchdowns     88
Spillerstatistikk på PFR

Donald Rogers Maynard (født 1935, død 2022) var en amerikansk fotballspiller som spilte wide receiver for blant andre New York Jets i National Football League (NFL). Han spilte også for New York Giants og St. Louis Cardinals i NFL samt Shreveport Steamer i World Football League (WFL).

Maynard ble utnevnt AFL All-Star fire ganger og spilte på laget som vant Super Bowl III. Jets pensjonerte trøyenummeret hans #13 i hans ære. Han ble innlemmet i Pro Football Hall of Fame og inkludert i AFL All-Time Team.

Maynard fikk kallenavnet «Country» og var trolig en av de mest produktive mottakerne i sin periode, med karriererekorder for mottatte yards totalt og yards per mottakelse.

Tidlig liv

[rediger | rediger kilde]

Maynard vokste opp i Texas. Faren handlet i bomull og familien flyttet ofte på seg, som førte til at Maynard gikk på 13 forskjellige skoler inkludert fem high schools. Son senior på Colorado City High School i Colorado City i Texas spilte han amerikansk fotball, basketball og drev med løping.[3]

College

[rediger | rediger kilde]

Maynard spilte college football for Rice University (ett år) og deretter Texas Western College (nå University of Texas at El Paso). I løpet av tre sesonger mellom 1954 og 1956 med skolelaget UTEP Miners tok han kun imot 28 pasninger, men hadde i snitt 27,6 yards per mottakelse og 10 touchdowns. Som running back hadde han 843 yards på 154 løp for et snitt på 5,4, og returnerte også både punts og avspark.[4] Han hadde totalt 2 283 yards, samt 10 interceptions som defensive back.[5]

Profesjonell karriere

[rediger | rediger kilde]

New York Giants valgte Maynard i niende runde som pick nummer 109 i NFLs draft i 1957. I løpet av 12 kamper som nykommer hadde han 12 løp for 45 yards (3,8 yards per løp), tok imot fem pasninger for 84 yards (16,8 per pasning) og spilte på special teams. Etter å ha blitt kuttet av Giants under treningsleiren i 1959[3] signerte han med Canadian Football Leagues Hamilton Tiger-Cats hvor han i løpet av én sesong tok imot kun én pasning for 10 yards.[6] Utenom sesongen jobbet han som rørlegger og lærer.[7]

Maynard ble den første spilleren signert av New York Titans i 1960 (laget endret navn til Jets i 19363)[8] fordi Titans’ første hovedtrener Sammy Baugh hadde vært trener for et lag som spilte mot Maynard i college og kjente til talentene hans.[7] Selv om han av mediene i New York ble beskrevet som en «NFL Reject» i 1960 ble han sammen med Art Powell den første wide receiver-duoen de første med over 1 000 mottatte yards i en sesong, som de igjen klarte i 1962. I løpet av de neste 13 årene presterte Maynard på et høyt nok nivå til at han ble innlemmet i Pro Football Hall of Fame i 1987.[9]

Etter 72 mottatte pasninger i sitt første år med Titans fulgte han det opp med fire sesonger med over 50 pasninger og 1 000 mottatte yards, og hadde rekorden for mottatte pasninger og mottatte yards. Han ble utnevnt en AFL All-Star fire ganger, er rangert #6 i mottate touchdownpasninger og ble inkludert på AFL All-Time Team.[10]

I 1965 begynte Maynard å spille med den nye quarterbacken Joe Namath. I Namaths første sesong hadde Maynard 1 218 yards fra 68 mottakelser og 14 touchdowns (Namath kastet 22 touchdownpasninger det året). I 1967 tok han imot pasninger for 1 434 da Namath satte en rekord med 4 007 pasningsyards. Det var en personlig rekord for Maynard og flest i ligaen; han hadde også 71 mottakelser, 10 touchdowns og i snitt 20,2 yards per mottakelse. I sesongåpningen mot Kansas City Chiefs i 1968 tok Maynard imot pasninger for 200+ yards for første gang i sin karriere og tok over som karriereleder i mottatte yards etter Tommy McDonald, en posisjon han holdt i de seks neste sesongene før han la opp.[6] I uke 10 mot Oakland Raiders satte han en ny personlig rekord med 228 mottatte yards.[6] Maynard tok imot 57 pasninger for 1 297 yards (22,8 per mottakelse) og 10 av Namaths 15 touchdownpasninger det året. I AFL Championship Game 1968 sikret Jets en 27–23 seier over Oakland Raiders, hvor Maynard tok imot seks pasninger for 118 yards og to touchdowns. En 14-yard mottakelse i første kvarter gav Jets ledelsen, og en 6-yard mottakelse i fjerde karter endte opp med å sikre seieren.[8] Jets vant Super Bowl III 16–7 over NFLs Baltimore Colts, som ble beskrevet som Super Bowls første «upset». Maynard spilte, men tok ikke imot noen pasninger da han slet med en hamstringskade han pådro seg i AFLs tittelkamp.[7]

Maynard fortsatte å spille for Jets i fire sesonger etter Super Bowl II, hvor han blant annet ble utnevnt All-Pro førstelag i 1969. Uenigheter mellom ham og Jets’ hovedtrener Weeb Ewbank kokte derimot over i 1973. Han var sen til Jets’ treningsleir samme sommer og seks uker senere, den 10. september, ble han byttet til St. Louis Cardinals mot et fremtidig draft pick.[11] Han spilte i lagets to første kamper under hovedtrener Don Coryell og tok imot en pasning for 18 yards, men satt på benken de neste to kampene og ble kuttet 10. oktober. To måneder senere, den 12. desember, signerte Maynard kontrakt med Los Angeles Rams.[12] Rams’ hovedtrener var Chuck Knox, som hadde vært trener for Jets’ offensive line i fire av Maynards beste sesonger mellom 1963 og 1966. Rams brukte derimot ikke Maynard før i siste kamp i seriespillet og han kom heller ikke på banen da Rams tapte 27–16 mot Dallas Cowboys i divisjonsrunden av sluttspillet to dager før jul.

Ettersom NFL-karrieren tilsynelatende var over valgt den da 39 år gamle Maynard å signere med Houston Texans / Shreveport Steamer i den nye ligaen World Football League[6] neste sommer. Han hadde kun fem mottakelser for laget[13] som ble tvunget til å flytte fra Houston i september 1974 da lagets eier R. Steven Arnold solgte det til en gruppe investorer fra Shreveport i Louisiana. Maynard la opp etter en turbulent sesong[14] men ble deretter ansatt som receivers coach. Maynard holdt stillingen frem til laget og ligaen ble oppløst i oktober 1975.

Som spiller valgte Maynard å ikke bruke en hakestropp, han brukte heller et par spesiallagde innlegg som holdt hjelmen på plass.[15]

Maynard var en av 20 spillere som spilte i AFL gjennom alle ligaens ti år og en av kun syv som tilbrakte hele karrieren med ett lag. Maynard endte karrieren med 633 mottakelser for 11 834 yards og 88 touchdowns. Hans 18,7 yards per mottakelse er høyest blant alle spillere med minst 600 mottakelser. Maynard var den første mottakeren som nådde 10 000 yards, og da han la opp holdt han rekorden for mottakelser og mottatte yards.[8] Charley Taylor slo rekorden for antall mottakelser i 1975[16] mens rekorden for antall yards ble stående til 1986, da den ble slått av Charlie Joiner.[17]

Etter spillerkarrieren

[rediger | rediger kilde]

Etter NFL-karrieren deltok Maynard i flere veldedige arrangementer. Han var også med på myntkastet under Super Bowl XXXIII med tidligere lagkamerater til minne om 40-årsdagen for mesterskapet i 1958, som også er kjent som «The Greatest Game Ever Played». Han var også på grand marshal under den årlige El Paso Sun Bowl Thanksgiving Parade. Han jobbet som lærer, solgte en rekke forskjellige produkter og var en økonomisk planlegger.[3]

Senere i livet bodde Maynard både i El Paso og i Ruidoso i New Mexico for å holde seg i nærheten av sin sønn, datter og to barnebarn.[7] Sønnen var trener i Canadian Football League med Winnipeg Blue Bombers i 1990.[3]

Maynard og konen Marilyn (Weaver), som han møtte da han studerte på Texas Western, giftet seg i desember 1955. Hun døde før ham. Maynard døde etter komplikasjoner fra blant annet demens i et gamlehjem i Ruidoso den 10. januar 2022, 86 år gammel.[18][19]

Karrierestatistikker

[rediger | rediger kilde]
Nøkkel
Super Bowl-vinner
Ledet ligaen
Fet tekst Personlig rekord

Seriespill

[rediger | rediger kilde]
År Lag Kamper Mottakelser
K Ks Mot Yds Gj, Lng TD
1958 NYG 12 0 5 84 16,8 31 0
1960 NYT 14 12 72 1 265 17,6 65 6
1961 NYT 14 7 43 629 14,6 45 8
1962 NYT 14 13 56 1 041 18,6 86 8
1963 NYJ 12 12 38 780 20,5 73 9
1964 NYJ 14 13 46 847 18,4 68 8
1965 NYJ 14 14 68 1 218 17,9 56 14
1966 NYJ 14 14 48 840 17,5 55 5
1967 NYJ 14 14 71 1 434 20,2 75 10
1968 NYJ 13 13 57 1 297 22,8 87 10
1969 NYJ 11 11 47 938 20,0 60 6
1970 NYJ 10 8 31 525 16,9 47 0
1971 NYJ 14 14 21 408 19,4 74 2
1972 NYJ 14 14 29 510 17,6 41 2
1973 STL 2 0 1 18 18,0 18 0
Karriere 186 159 633 11 834 18,7 87 88

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6044mc3, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Hall of Fame receiver Don Maynard dead at age 86»[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d Sargent, Jim (2005). «Don Maynard - Best Big-Time Receiver for New York's Titans and Jets» (PDF). The Coffin Corner (på engelsk). Professional Football Researchers Association. 27 (1). Besøkt 9. november 2023. 
  4. ^ «Dan Maynard Bio». University of Texas at El Paso Official Athletic Site (på engelsk). Arkivert fra originalen 24. oktober 2014. Besøkt 9. november 2023. 
  5. ^ «Hall of Fame - 2004 Inductees». University of Texas at El Paso Official Athletic Site (på engelsk). 2014. Besøkt 9. november 2023. 
  6. ^ a b c d «Don Maynard Stats». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 9. november 2023. 
  7. ^ a b c d Cosentino, Dom (26. januar 2014). «Super Bowl 2014: Former Jets great Don Maynard was almost a Green Bay Packer» (på engelsk). Besøkt 9. november 2023. 
  8. ^ a b c «Don Maynard». Pro Football Hall of Fame Official Site (på engelsk). Besøkt 9. november 2023. 
  9. ^ «Maynard to Be Honored». The New York Times (på engelsk). 8. august 1987. Besøkt 9. november 2023. 
  10. ^ Bloomquist, Bret (4. mai 2020). «Who is on El Paso sports, athletic Mount Rushmore?». El Paso Times (på engelsk). Besøkt 9. november 2023. 
  11. ^ Grow, Doug (12. september 1973). «Maynard Brings ‘Trade Secrets’». St. Louis Post Dispatch. 
  12. ^ «Maynard Joins Rams To Help In Playoffs». Progress Bulletin. Pomona, California. 13. desember 1973. 
  13. ^ «Maynard Says Joe Wasn’t Like Image». The Shreveport Journal;. 31. juli 1975. 
  14. ^ Ingram, Bob (7. juni 1975). «As I Was Saying». El Paso Herald Post. 
  15. ^ «Oh, how gently flows this don». Sports Illustrated (på engelsk). 23. juli 1973. Besøkt 9. november 2023. 
  16. ^ Seppy, Tom (22. desember 1975). «Turnovers topple Redskins». Free Lance-Star (på engelsk). Fredericksburg, Virginia. s. 10. Besøkt 9. november 2023. 
  17. ^ «Largent, Joiner Set Reception Records». The New York Times (på engelsk). 7. oktober 1986. s. D28. Besøkt 9. november 2023. 
  18. ^ «Pro Football Hall of Famer, New York Jets great Don Maynard dies at age 86». ESPN.com (på engelsk). 10. januar 2022. Besøkt 9. november 2023. 
  19. ^ Goldstein, Richard (10. januar 2022). «Don Maynard, Hall of Fame Receiver for Champion Jets, Dies at 86». The New York Times (på engelsk). Besøkt 9. november 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Don_Maynard&oldid=24586037»